RWY 24
Legal Eagle
Re: Høflighet på tur...
Jeg synes Paris er kjempehyggelig, jeg, og kjenner meg ikke igjen i opplevelsene om uhøflighet og insistering på å snakke fransk. Det må åpenbart ha vært sånn før (derav det dårlige ryktet), men kan det ha skjedd en endring (et generasjonsskifte?). Selv synes jeg Pariserne er lette å komme i kontakt med, og unnskyldningene sitter oftest løst dersom de starter å bable i vei før du får gjort dem oppmerksom på at du ikke kan fransk.
Jeg har også gode opplevelser fra New York, men jeg har ikke vært andre steder i USA, så jeg tipper det er en viss kontrast sammenlignet med andre steder der.
Generelt opplever jeg unge i Norge som betydelig mer høflige enn eldre når det gjelder hilsing, takking og smil. Det har vel noe med trygghet i slike situasjoner å gjøre, har jeg tenkt. Selv hilser jeg på «alle», smiler, takker, reiser meg på bussen og holder dører uansett kjønn eller sosial status, og har aldri opplevd at noen har reagert negativt (verken på 70/80-tallet eller nå). Det er stort sett alltid takk å få tilbake.
I sommer slo det meg likevel at vi er ekstremt dårlige på høflighet i trafikken. Å kjøre i Tyskland, Østerrike og Italia var en enorm og litt uventet fornøyelse. Kontrasten opplevdes som stor da vi returnerte til Skandinavia (Gedser i Danmark, deretter Sverige og Østfold), hvor alle bare tenkte på seg selv, ikke slapp folk fram, lå i venstre felt uten å kjøre forbi osv.
Jeg synes Paris er kjempehyggelig, jeg, og kjenner meg ikke igjen i opplevelsene om uhøflighet og insistering på å snakke fransk. Det må åpenbart ha vært sånn før (derav det dårlige ryktet), men kan det ha skjedd en endring (et generasjonsskifte?). Selv synes jeg Pariserne er lette å komme i kontakt med, og unnskyldningene sitter oftest løst dersom de starter å bable i vei før du får gjort dem oppmerksom på at du ikke kan fransk.
Jeg har også gode opplevelser fra New York, men jeg har ikke vært andre steder i USA, så jeg tipper det er en viss kontrast sammenlignet med andre steder der.
Generelt opplever jeg unge i Norge som betydelig mer høflige enn eldre når det gjelder hilsing, takking og smil. Det har vel noe med trygghet i slike situasjoner å gjøre, har jeg tenkt. Selv hilser jeg på «alle», smiler, takker, reiser meg på bussen og holder dører uansett kjønn eller sosial status, og har aldri opplevd at noen har reagert negativt (verken på 70/80-tallet eller nå). Det er stort sett alltid takk å få tilbake.
I sommer slo det meg likevel at vi er ekstremt dårlige på høflighet i trafikken. Å kjøre i Tyskland, Østerrike og Italia var en enorm og litt uventet fornøyelse. Kontrasten opplevdes som stor da vi returnerte til Skandinavia (Gedser i Danmark, deretter Sverige og Østfold), hvor alle bare tenkte på seg selv, ikke slapp folk fram, lå i venstre felt uten å kjøre forbi osv.
