Takk for underholdende lesning, Polaris. En ting er at du skriver veldig bra, en annen ting er at du er så åpen rundt dette med flyskrekken. Jeg tror mange i bransjen hadde hatt godt av å lese dette for å få en innsikt i hva som foregår i hodet til alle dem som faktisk synes det er skummelt å fly. Igjen takk.
Kyrre
Tusen takk sjøl....!!
En annen ting jeg merket med denne turen - som jeg forsåvidt også fikk en liten "lyspære skrudd på om" når vi fikk omvisningen på DY tech - var at jeg har simplifisert fly. Det vil si at jeg før så på fly som noe fryktelig avansert, og om det bare var en bitteliten feil så gikk alt åt helvete. Det jeg nå har klart å "skape fly til" er en mer simpel/basic ting; selv om det kanskje er hull her eller litt slitt der så fungerer de. Litt vanskelig å putte det helt i skriftlige ord; men et fly er ikke en rar maskin med helt vanvittige ting jeg ikke forstår så mye av lenger. Selv cockpit'en jeg husker fra mine flyskrekkdager som et blinkende virrvarr har blitt noe "kjent" - noe man vet man kan stole på på en måte. Hehe, dette ble litt uforståelig det. Jaja, forstå det den som kan!
Jeg ser også at jeg finner mye trygghet i å vite hva "flyet gjør da og da". Å kjenne igjen lydene, kjenne igjen hva som beveger seg når og hvor på vingen. Vite at den rare lyden betyr luftbremser, vite at vingene tåler all ristingen, vite at motorene settes i idle over fjellene før landing... Før hadde jeg den noe teite troen om at "så lenge alt hørtes likt ut så var alt bra" - men med en gang noe hørtes annerledes ut så kunne det jo være at motorene var ødelagte eller en vinge hadde mistet en bit.
Men viktigst av alt er at alt denne kunnskapen er noe jeg *fundamentalt* tror på, det er ikke noe jeg sitter og chanter til meg selv i håp om at det skal overvinne noe frykt. Det er det mange som gjør feil tror jeg når det gjelder flyskrekk, de later som det fungerer. De kjenner ikke at de tror på det, de bare håper at den tynne påsmøringa funker til slutt. Å skape en så tynn liten vegg mot angsten fungerer ikke bra den dagen man møter på skikkelig turbulens eller uforutsette hendelser.
Men! Når man klarer å bygge opp noe så fundamentalt, helt fra bunnen av - det er da jeg tror man får best suksess. Da står man parat og forberedt den dagen det kommer noe som ikke er lineært og "kjedelig". Bygge en real betongvegg armert med stål, i stedet for en plastvegg. Når man klarer å snu nevronenes baner i hjernen så fullstendig, da er man forberedt på hva som helst. Da slipper man å plutselig miste en tynn tynn kontroll man har gjenvunnet
Kremt, jaja. Det ble dagens PSY-1001.
---
Takk for kommentarer alle dere andre også - som sagt er det med kommentarer at man blir motivert til å skrive neste gang også. Så det lover jeg jeg skal! :colgate: