Florida med KLM og Delta

[WF-380]

Reiseåret 2023 ble det ikke noe av for min del. I mars måned ble jeg syk og sykemeldt. I april ble jeg diagnostisert med kreft som ble fjernet ved operasjon på Rikshospitalet i slutten av mai. Fra midten av juli og fram til 21. desember gjennomgikk jeg en knallhard cellegiftkur ved Drammen og Kongsberg Sykehus som gikk hardt utover den fysiske formen. Så bortsett fra noen uker innlagt på sykehus var jeg pent nødt til å være hjemme mesteparten av året. Men erklært frisk ble jeg, og uti januar i år var jeg tilbake på jobb igjen, 15 kilo lettere enn før jeg ble syk.

Så med ekstra høy reiselyst, mye ferie til gode fra 2023 og et behov for opptrening og rekonvalesens i et varmere klima, begynte jeg å gruble på hvilke reisemål som kunne være aktuelle for et opphold i februar måned. Kandidatene var Thailand, Kanariøyene og Florida, og jeg valgte til slutt gode gamle Florida der jeg har vært en del ganger før. Da jeg bestilte turen var formen fremdeles noe skrøpelig, så en enkel reise med få flybytter ble prioritert. Så det ble KLM til Amsterdam og Delta direkte til Orlando i økonomi pluss som ble valgt.

Reiseruta for både tur og retur.

 

[WF-380]

Søndag 11. februar kl 06:30: KL1140 OSL-AMS, Boeing 737-900 PH-BXP sete 25F

Turen begynte egentlig med en prolog dagen før da jeg sent på kvelden tok toget til Gardermoen og overnattet på Radisson Red. Reisedagen opprant med -9 grader, og noe tynnkledd for forholdene slepte jeg kofferten over til terminalen der jeg sjekket inn etter bare litt venting.

Rommet i første etasje på Radisson Red.

Sikkerhetskontrollen gikk også kjapt, og jeg tok meg bort til E-piren der KLM'S 737 sto snødekket i mørket og ventet på passasjerer.

PH-BXP parkert ved utgang 19 på Gardermoen.

Vi forlot gaten noen minutter før tiden og takset bort til deicing ved vestre rullebane. Den gikk også kjapt og greit og etter det ble det avgang mot nord i mørket og kulda, og venstresving og kurs mot Amsterdam. Det var ikke et eneste ledig sete på flyet som jeg kunne se. Underveis ble det lysere og lysere, men det var skyer på hele strekningen og lavt skydekke i Nederland, så lite å se ut av vinduet før like før landing.

Avisingsballett sammen med Lufthansa ved vestre rullebane.

Kabinen ombord på KL1140.

Et bananbrød og appelsinjuice til frokost. Jeg tok et par biter av kaken og lot resten være. Juicen var derimot god.

Lavt skydekke under landing i Amsterdam.

Vi landet fra nord omtrent på rutetid kl 08:30 og takset bort til B-gatene. Nå hadde jeg fire timer før avgangen til Orlando, men planen var å få passkontrollen unnagjort så fort som mulig og så finne et sted å spise frokost i ro og mak etter det. Men da jeg nærmet meg passkontrollen sto det kø langt nede i gangen, og det ble oppfordret til å gå ut av køen hvis flighten din var mer enn to timer unna. Så da gjorde jeg det og gikk på La Place og gjorde unna spisinga der. La Place er en nederlandsk kafekjede med god og fersk mat.

Etter frokosten hadde køen løst seg opp, og passkontrollen ble dermed passert med kun kort venting. Jeg hadde fremdeles god tid før neste avgang, som jeg brukte til å spasere rundt og se på flyene, samt drikke en bare OK kopp med kaffe hos Douwe Egberts ved F-gatene.

Aeromexico 787 til Mexico City.

 

[WF-380]

Søndag 11. februar kl 12:35, AMS-MCO DL37, Airbus 330-900 N414DZ, Sete 21J.

N414DZ i AMS før avgang MCO.

Da jeg fikk boarding-kortet på Gardermoen var det påført fire S-er på denne flighten, så det ble en ekstra nøye sikkerhetssjekk i gaten før jeg kunne rusle ombord. Også dette flyet var smekkfullt i alle klassene, ble det opplyst fra flyvertinnen Angie, som jeg antok hadde ansvaret for økonomi pluss, og som presenterte seg før avgang og informerte om hva som kom til å skje underveis med servering og sånt. Pluss at hun understreket nøye at vi måtte bruke toalettene lenger bak i kabinen og ikke business-toalettene like foran oss. Pushback var også her noen få minutter før tiden og etter en kort taksi var vi i lufta og la ut over nordsjøen mot England.

Avgang fra AMS og nå hadde skydekket løst seg opp noe.

Et forsøk på å ta bildet av kabinen ombord på DL37. Større TV-skjermer her enn i økonomiklassen. Et lite amenity-kit og et headset lå klart i stolene.

Så snart setebeltelyset var slått av kom de rundt med vann eller musserende, samt noen salte kjeks. Neste servering var middag/lunsj der vi hadde valget mellom kylling eller en pasta-rett. Etter dette brukte jeg underholdningssystemet og fikk sett en film og noen TV-serier før vi var framme. Halvannen time før landing kom den siste serveringen som var en innbakt kyllingsandwich.

Første serveringsrunde: En vannflaske, en våtserviett, salte kjeks og et glass musserende vin. Forøvrig den første alkoholen jeg hadde smakt siden for nesten et helt år siden. Til tross for det, og at jeg ikke er noen kjenner, smakte den ganske billig hvis jeg skal pirke på noe. Men jeg var uansett godt fornøyd med tingenes tilstand på dette tidspunktet.

Valgte kylling til lunsj som smakte bra skylt ned med en rødvin. Bestikket var av stål. Iskrem til dessert.

Stort sett skyet underveis, men fikk dette glimtet av Enniskillen, Irland.

Før landing ble det servert innbakt kylling og sjokolade-mousse.

Vi landet fra nord klokka ti på fem på den østligste av de fire parallelle rullebanene og takset bort til terminal B der Delta holder til. De fleste internasjonale rutene går nå til og fra den ganske nyåpnete terminal C, men Delta har valgt å holde all aktiviteten samlet på B sammen med bl.a. Sky Team partner Virgin Atlantic.

Inn for landing i Orlando – downtown i bakgrunnen til høyre.

Forrige gang jeg ankom MCO fra Europa – det er nå cirka ti år siden – brukte jeg nesten tre timer for å komme gjennom immigrasjonen. Da sverget jeg på at denne flyplassen skulle jeg aldri mer ankomme USA på. Vel, nå var jeg her igjen, men denne gangen gikk alt usedvanlig glatt. Ut av flyet kom jeg meg samtidig med passasjerene fra business-klassen. Framme i immigrasjons-hallen var det bare passasjerer fra vårt fly å se, og dermed var jeg gjennom etter bare fem minutter i køen. Bagasjen kom også fort og kofferten min var en av de første. Nå så jeg at den faktisk hadde fått en priority-tag på Gardermoen. Dermed var hele reisen gått aldeles etter planen, så raskt som mulig, og uten noen problemer av noe slag.

Jeg hadde tatt høyde for forsinkelser og lang tid i immigrasjonen og bestilt første overnattinga på Fairfield Inn like ved flyplassen. Det hadde jeg egentlig ikke trengt så glatt som reisen gikk, men likevel godt å avslutte reisedagen rett etter landing.

 

[WF-380]

Daytona Beach

Neste morgen hentet jeg bil hos Sixt, og etter litt shopping kjørte jeg til Holiday Inn på Daytona Beach der jeg skulle tilbringe de tre neste nettene.

Hadde lenge sett veldig fram til å oppleve soloppgangen på stranda her igjen.

Rommet hos Holiday Inn.

Utsikt sørover fra balkongen på rommet i 6. etasje.

Sanda på Daytona Beach er veldig kompakt slik at det går an å kjøre bil her. Faktisk ble de første fartsrekordene for biler satt nettopp her for lenge siden.

En av de mange innkjøringene til stranda.

Enkelte seksjoner av stranda er det derimot ikke lov å kjøre på, bl.a. rundt piren.

Så da ble det tre soloppganger på stranda her. Ikke noe varmt om morgenen riktignok, men fint for det.

 

[Discus]

Fint med en rapport fra deg igjen!

 

[WF-380]

St Augustine

St Augustine ligger en times kjøring nord for Daytona, og hevder å være USA's eldste by grunnlagt av spanjolene på 1500-tallet. Så da tok jeg en utflukt dit og kombinerte det med å besøke the Classic Car Museum of St Augustine som holder til i utkanten av byen. https://www.ccmstaug.com

Museet hadde flere Corvetter fra de første generasjonene. Denne er fra 1950-tallet.

En Cadillac fra 1916.

Cadillac Eldorado har rekorden for bilverdenens høyeste vinger.

Min favoritt fra utstillingen var denne: En Auburn Speedster Boattail fra 1936.

Tror flere andre hadde den som favoritt også.

Koselige små gater i sentrum av St Augustine med mange turister.

Katedralen i St Augustine er fra 1797.

Ved havna ligger fortet Castillo de San Marcos som er fra 1672. Det kostet penger å komme inn så jeg nøyde meg med å fotografere fra utsiden.

Disse veggdekorasjonene er av nyere dato.

Dette er en replika av en spansk gallion som er åpen for besøkende.

Har ikke klart å finne årstall for dette som skal være den eldste skolebygningen bygd i tre i USA.

 

[WF-380]

Cocoa Beach

Etter å ha sjekket ut fra Holiday Inn, kjørte jeg sørover til Cocoa Beach på jakt etter å leie en kajakk. Etterhvert fant jeg fram til A1A rentals - https://www.a1abeachrentals.com – som leverte en kajakk ved innlandshavet mellom Cocoa og Cocoa Beach.

Turen begynte med padling i små passasjer gjennom mangrove-skogen. Da jeg satte kajakken på vannet kom det vann inn i båten gjennom to hull i bunnen av skroget. Så jeg dro på land igjen og ringte til utleiefirmaet som forklarte at det skulle være sånn. Den synker ikke men det kommer inn litt vann som bedrer stabiliteten. Det var helt riktig det, men jeg hadde nok byttet ut litt stabilitet mot en tørr shorts.

Etterhvert dristet jeg meg ut på litt mer åpent hav.

Mye fugleliv å se underveis.

Bilen

Leiebilen var en Mercedes-Benz C300 med 255 hester og firehjulsdrift som var lite nødvendig i Florida.

Jeg har kjørt forrige generasjon C-klasse en del, og jeg synes interiøret i denne siste generasjonen er noe skuffende kvalitetsmessig. En del hard plast, og skjermbasert betjening og touch-sensitive knapper på rattet er bare håpløst.

Apple Car Play er forsåvidt greit nok når det virker. Men når det ikke virker, som jeg tok bilde av her, står du der uten navigasjon. Innebygd navigasjon er bare så mye enklere, du trykker på en knapp og så virker det bare. Denne feilen kom og gikk en del ganger under oppholdet. Bildet illustrerer også et problem med skjermbetjening: Alle de synlige fingermerkene på skjermen.

 

[SK384]

Reiseåret 2023 ble det ikke noe av for min del. I mars måned ble jeg syk og sykemeldt. I april ble jeg diagnostisert med kreft som ble fjernet ved operasjon på Rikshospitalet i slutten av mai. Fra midten av juli og fram til 21. desember gjennomgikk jeg en knallhard cellegiftkur ved Drammen og Kongsberg Sykehus som gikk hardt utover den fysiske formen. Så bortsett fra noen uker innlagt på sykehus var jeg pent nødt til å være hjemme mesteparten av året. Men erklært frisk ble jeg, og uti januar i år var jeg tilbake på jobb igjen, 15 kilo lettere enn før jeg ble syk.

Først av alt, så godt å høre at du har blitt erkært frisk. Vi har vel kanskje gått på hverandre i gangene på Kongsberg sykehus uten å vite om hverandre? Jeg hadde diverse opphold og kontroller der i 2023. Men bank i bordet, nå har jeg ikke vært innlagt siden oktober bortsett fra planlagte servicer.

Takk for veldig bra rapport. Det kribler i reisefoten når jeg leser dette, men det er ennå et stykke frem før jeg kan reise utenfor EØS land. Ser frem til resten av rapporten.

 

[WF-380]

Orlando

Hadde opprinnelig tenkt å være ei natt til i Daytona, men f.o.m, natt til fredag ble prisen på hotellet brått mye høyere. Antagelig fordi Daytona 500 skulle skje den helga. Så da fant jeg et hotell i Orlando med en ikke alt for avskrekkende pris. Delta hotels er en del av Marriott-kjeden som jeg ikke har prøvd før, men både beliggenhet og standard viste seg å være helt topp til mitt behov. Bl.a. var trimrommet godt utstyrt.

Delta hotell i Lake Buena Vista.

Rommet på Delta hotell.

Utsikten fra rommet i 6. etasje mot den ganske travle SR 535. Men det var ikke noe problem med støy fra trafikken, så det må ha blitt gjort en god jobb med isolasjonen i bygget.

En lett frokost fra Denny's.

Ford's Garage var ikke der sist jeg var i Orlando, så den hadde jeg lenge sett fram til å prøve.

Det angret jeg ikke på, fordi dette var en av de bedre burgerne jeg har spist. Legg merke til at servietten er i en slangeklemme. Servitøren presenterte seg også som «your mechanic».

Over baren hang en A-Ford. Hos Ford's Garage legges det automatisk til en service charge på 20% til regningen, slik at ytterligere tips ikke er nødvendig,

 

[WF-380]

Først av alt, så godt å høre at du har blitt erkært frisk. Vi har vel kanskje gått på hverandre i gangene på Kongsberg sykehus uten å vite om hverandre? Jeg hadde diverse opphold og kontroller der i 2023. Men bank i bordet, nå har jeg ikke vært innlagt siden oktober bortsett fra planlagte servicer.

Det er nok gode sjanser for at vi har vært der samtidig. Jeg har jo lest God morgen-trådene og tenkt at Flyprat avdeling Kongsberg har vært i en skrøpelig tilstand i 2023. Forhåpentligvis blir 2024 mye bedre, og begynnelsen har jo vært bra.

 

[OttoL]

Takk for brillefin rapport og ønsker videre god bedring i opptreningen!

 

[Fnate]

Takk for nydelig rapport så langt, og ser frem til resten.

 

[jb1]

Fin rapport så langt. Det er en velfortjent tur etter en ting tid med sykdom. Kos deg!


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[WF-380]

Til Fort Myers for å unngå regnet

På lørdag og søndag var det meldt regn i Orlando, mens værvarslet for Fort Myers Beach hadde derimot sol og fine temperaturer. Så dermed kjørte jeg nedover som en slags klimaflyktning.

Men først en liten omelett hos Ihop.

Tok en stopp for å strekke på bena i denne parken i Fort Meade, halvveis på veien til Fort Myers.

I sentrum av Fort Myers Beach var det veldig folksomt, og jeg klarte ikke å finne noen parkering i nærheten. Så jeg kjørte ned til neste øy og tok en spasertur i denne parken.

Så dessverre ingen alligatorer på denne turen.

Florida Air Museum

På søndag var det ikke noe godvær i kjøreavstand fra Orlando, så da ble det inneaktiviteter istedet og jeg kjørte vestover til Florida Air Museum som ligger i Lakeland. https://floridaairmuseum.org

Museet var ganske lite, og det hele ble nok en aldri så liten skuffelse. Det var en liten hall med noen utstilte fly og en enda mindre hall med flymotorer. Samt noen fly utstilt utendørs. Dette er en replika av en Laird Baby Biplane som ble lagd fra 1912.

Utendørs sto denne 727-en fra Piedmont, som faktisk er det første amerikanske flyselskapet jeg fløy med en gang på 80-tallet. De ble del av USAir i 1989. Det var trapp opp til flyet på andre siden, men ingen mulighet for å gå inn, ihvertfall ikke denne dagen.

Jeg bruker som regel å spise minst en gang på Red Robin når jeg er i Florida, men nå har vel egentlig Ford's Garage overtatt som favorittstedet.

 

[WF-380]

Noen innsjøer

Lake Okechobee er Floridas største og USA's tiende største innsjø og ligger en drøy times kjøring sør for Orlando. Den er en svær innsjø, men ikke dypere enn fire meter på det meste og hjem for ca 30 000 alligatorer.

Det er bygd en svær dike rundt mesteparten av sjøen for flomkontroll, med en sykkel og tursti på toppen.

På vei tilbake fra Okechobee stoppet jeg tilfeldigvis ved Lake Istokpoga som er floridas femte største innsjø.

Lake Istokpoga er også grunn med en maksdypde på bare tre meter.

Lake Kissimmee ligger like sør for Buena Vista-området og er Floridas fjerde største innsjø. Nær Kissimmee sentrum er det en fin boardwalk nær vannet. Det skal være mange alligatorer i dette vannet også.

En dag leide jeg en sykkel og syklet rundt i Celebration-området. Turen gikk delvis gjennom skoger og delvis i nybygde forsteder med tildels imponerende og sikkert dyre hus. Mange fine små vann i området, men det sto advarsel mot alligatorer rundt flere av dem.

 

[WF-380]

Visitor Toll Pass

Et av dilemmaene når man leier bil i Orlando er at det er mange veier med bompenger og leiebilselskapene tar godt betalt for å formidle betalingen. Etter minnet skulle f.eks. Sixt ha 20 dollar dagen for å fritt kjøre på bompengeveier, eller de tar solide gebyrer for å betale enkeltpasseringer.

Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at det har kommet et system som heter Visitor Toll Pass - https://visitortollpass.com – der man laster ned en app på telefonen der man registrerer seg og datoer for turen, så plukker man opp en bompengebrikke på flyplassen i Orlando og henger den opp i frontruta på leiebilen. Og dette gjør at man bare betaler det som passeringene faktisk koster uten noen ekstragebyr.

I denne maskinen på terminal A plukker man opp bompengebrikken.

Så fins det returbeholdere i tunnelene mellom parkeringen og både terminal A og B. Det er selve bompengebrikken jeg holder i hånda til høyre i bildet.

Noen dager etter at jeg kom hjem kom regninga i posten som viste alle passeringene jeg hadde hatt, det ble 26 dollar til sammen for meg fordelt på 19 passeringer.

Pr dags dato er dette det man må gjøre for å bruke Visitor Toll Pass:

1. Last ned appen og registrer datoer og kredittkortinfo.
2. Plukk opp bompengebrikken i Terminal A etter ankomst Orlando.
3. Registrer skiltnummer på leiebilen i appen.
4. Heng bompengebrikken i sladrespeilet i frontruta.
5. Returner bompengebrikken på en av returbeholderne før avreise fra Orlando.

 

[KnutW]

Takk for rapport og gode tips. Sykkel og kajakk i alligator- og slangeland høres friskt ut, men det er kanskje ikke så gæernt som det kan virke?

 

[Hypern]

Først av alt, så godt å høre at du har blitt erkært frisk. Vi har vel kanskje gått på hverandre i gangene på Kongsberg sykehus uten å vite om hverandre? Jeg hadde diverse opphold og kontroller der i 2023. Men bank i bordet, nå har jeg ikke vært innlagt siden oktober bortsett fra planlagte servicer.

Takk for veldig bra rapport. Det kribler i reisefoten når jeg leser dette, men det er ennå et stykke frem før jeg kan reise utenfor EØS land. Ser frem til resten av rapporten.

Og til og med jeg smyger meg rundt i gangene på Riksen fra tid til annen nå. Heldigvis av andre grunner enn dere da. Men som assisterende underassisterende vikarassistent. Dvs de store viktige tingene tar de som har en beskytta tittel seg av og det er like greit. Kongsberg sykehus skal jeg holde meg langt unna - jeg lover ihvertfall det.

Uansett en fin tripreport hittil.

 

[LN-MOW]

Takk for rapport og gode tips. Sykkel og kajakk i alligator- og slangeland høres friskt ut, men det er kanskje ikke så gæernt som det kan virke?

Så lenge man setter igjen hunden hjemme, går det som regel greit ...

https://www.youtube.com/watch?v=RDm8xmmLxiw

 

[WF-380]

Torsdag 22. februar kl 19:00, MCO-AMS DL36, Airbus 330-900 N412DX, Sete 21A.

På avreisedagen kjørte jeg Mercedesen tilbake til MCO, med en innlagt stopp på en bensinstasjon for å fylle tanken. I tunnelen mellom parkeringen og terminalen var det returbeholder for bompengebrikken og etter å ha kastet den inn der tok jeg meg videre til Deltas innsjekk der det var ganske lange køer. Men med sølvkort fra KLM kunne jeg bruke business-innsjekken så dermed gikk det ganske kvikt. Sikkerhetskontrollen brukte jeg en drøy halvtime på, og etter denne blir man på MCO sluset bort til det automatiske toget bort til airside Terminal B, der jeg hadde nesten tre timer å slå ihjel før avgang.

Airside terminal B.

Latam til Bogota.

Copa skulle til Panama City.

Biff og en siste Blue Moon på Outback Steakhouse. Dette var første gang jeg har spist en biff med plastbestikk, visstnok fordi den ligger etter sikkerhetskontrollen.

Vår skyss til Amsterdam parkert i solnedgangen.

Ombordstigningen startet i skumringen omtrent en time før avgang, og etter at businessklassen hadde gått ombord kom turen til de fire radene med økonomi pluss. Mens vi ventet på pushback, som skjedde noen få minutter før oppsatt tid, ble det helt mørkt ute. Vi tok av mot sør og tok en venstresving mot nord og fortsatte oppover østkysten av USA og Canada.

Etablert på 21A med utsikt til Virgins London-flight.

Avgang mot sør og nå hadde det etterhvert blitt mørkt.

Valgte kyllingen til middag og den kom med en veldig god potetsalat, skylt ned med en rødvin som vanlig. Desserten var en like god sitronterte.

Vanskelig å fotografere kabinen fra rad 21 og siden det var smekkfullt overalt har jeg dessverre ingen bedre bilder enn dette.

Men benplassen på økonomi pluss er godkjent.

Frokosten før landing var en egg og oste-calzone pluss en yoghurt.

Tilbake i Amsterdam der været var like grått som under utreisen.

Etter middagen satte jeg igang underholdnings-systemet med en hel sesong av Frasier, og hadde planlagt å få en blund litt etterhvert. Men det ble et ikke noe av, syns det er vanskelig å sove i sittende stilling, så til tross for den ekstra benplassen ble det ikke noe søvn den natta. Framme i Amsterdam måtte jeg selvfølgelig betale prisen for det. For vel gjennom passkontrollen hadde jeg nesten fem timer å vente på Oslo-flyet, og trøtt og uopplagt ble det hele veldig slitsomt og tida gikk utrolig sakte.