Veldig mye fint! Spesielt lentic har de fleste seilflygere et spesielt forhold til. Vi trodde det var gråvær over Hamar en gang men bestemte oss for å ta en flytur bare fordi vi hadde møtt opp. Vi tok av, fant løft, og det viste seg at det som så ut som overcast stratus var en svæææær ac lenticularis og stig-området bredte seg over mjøsa fra Tangen i sør til Brummunndal i Nord, Helgøya i vest og Hamar i øst. Over denne store skya var det mange, mange flere lentic'er i flere lag, som de gjerne er. Vi måtte gi oss på 10.000' MSL (3500m MSL) og et par tusen meter for så å "ta heisen" opp igjen. Dette var i begynnelsen av oktober i 1996. Vi fløy vel i 3:35 eller noe før vi måtte gi oss, og fikk flydd formasjon i konstant stigområde. Vi begynte å descende for siste gang på grunn av tid og at det begynte å skye til. Luftbrems og sideslip tok lang tid til vi kom under høyden for skybasen slik at vi kunne sette nesa hjemover igjen. En fin opplevelse i starten på en seilfly-"karriere"...
