NZ001/15nov LHR-LAX B777-200 Z-OKA Sete 3K , Business Premier
Etter at bagasjen endelig kom på båndet var det bare å legge ut på vandring på Terminal 1 for å komme seg opp på avgangsnivået. En ganske plundrete labyrint, men ikke uoverkommelig.
Air New Zealand har et dedikert innsjekkingsområde, bortenfor alle andre skranker, slik at det var lite trengsel der.
Egen innsjekking for Business Premier og Star Gold, hvor det heller ikke var noen kø.
Som vanlig ved reiser til USA var det en liten intervjurunde om bagasje, pakking osv osv, og når jeg da fortalte at jeg kom direkte fra Beirut våknet securityfolka opp ;-) Måtte fortelle ganske detaljert om mine intensjoner med en slik reise, og hvorfor jeg hadde en separat "side trip" til Beirut. Jeg svarte visstnok greit på det, og fikk komme videre til innsjekkingsskranken.
Hyggelig betjening der, som beklaget forsinkelsen med alle sikkerhetsspørsmål, og jeg fikk utlevert mitt boardingkort med sete 3K, som er vindussete.
De hadde en egen Fasttrack for Security, og nå skal man da ikke ta ut PC her, men av med sko og jakke. Jaha ..?
I Beirut skulle man ha på jakke, sko, samt ikke ta ut innholdet i handbagasjen, og i Oslo er det helt andre retningslinjer på alt dette.. Ikke lett å bli klok på hvordan "skkerheten" skal ivaretas.
Nå hadde jeg noen timer med venting i Loungen, hvor jeg fikk meg litt varm mat og drikke, kommet meg på internett og tatt meg en dusj rett før avgang.
De har en stor dusjavdeling med hele 8 dusjer.
Alt er nytt og fint og meget delikat.
Her er selve dusjen.
De startet ombordstigning en time før avgang denne gangen, og det kom eget personell fra NZ inn i loungen og ba oss som reiste foran om å bare bli sittende litt til, og de skulle gi beskjed når det var klart.
25 minutter før avgang ble vi bedt om å gå mot utgangen.
På vei ut mot gate kunne jeg beskue en veldig stor byggeaktivitet, som gjør at under halvparten av gatene ikke er i bruk for tiden, noe som jo også forklarer fjernparkeringen med BMI
Dagens fly var Z-OKA , som var på sitt andre stopp på denne jorden rundt reise.
NZ har 2 ruter som flyr hele veien rundt: NZ001 som flyr AKL-HKG-LHR-LAX-AKL, og NZ002 som flyr den andre veien.
Vel ombord ble jeg tatt i mot av en godt voksen dame som tok jakken og viste meg fram til sete 3K, og lurte på om jeg ikke ville ha et glass Champagne mens vi ventet på avgang ;-)
Var ikke så vanskelig å overbevise om at det nok var et meget godt valg!
Godt å være tilbake på en NZ maskin, som vel er det selskapet som jeg har hatt den beste reisen med så langt. Stolene finnes vel bare maken til hos Virgin Atlantic, men servicen slik jeg opplevde den sist jeg fløy med dem var enestående.
Kan leses om her :
http://forum.scanair.no/showthread.php?t=9264&page=2
Flyet ble helt fullt på dagens avgang, og vi rullet i skarp rute ut fra terminalen.
På vei ut til rullebanen ble det kjørt sikkerhetsdemo på skjermene.
Etter takeoff var de raske med å komme i gang med service.
Det er ganske trangt mellom setene, slik at det er ikke plass til noen tralle, og alt blir båret ut til passasjerene.
Setekonfigurasjonen er som bildet viser slik at man har en meget privat sone, og her kan man nyte turen i fred og ro.
Som en liten apetittvekker ble det servert " Baked parmesan ricotta with beetroot" sammen med nøtter og valgfri drikke.
Jeg valgte en redvin fra New Zealand som smakte utmerket.
Jeg glemte å ta med vinlisten, men de har med hele 18 forskjellige viner ombord !!
All servering blir gjort på en meget delikat og personlig måte
På "min side" var det to unge og opplagte flyvertinner som stod for servicen på hele reisen.
Til forrett var det en nydelig rett med salat og en patè, samt hvitløksbrød så mye en orket å spise. Farlig godt !
Det var 4 valg på hovedrett:
1 lammefilè rett med NZ-lam ( som jeg valgte)
Poached King Prawns
Confit of duck leg with rata honey
Light choice of carrot and potato gnocchi
Mitt valg smakte helt utmerket, og det var nok en av de beste lammeretter jeg har spist ombord i et fly.
Hele tiden var de påpasselige med å fylle på med vin og vann, slik at det var ingen grunn til å vente på noe slikt.
Etterhvert som man ble ferdig å spise ble bestikk fjernet umiddelbart og spørsmål om å gå videre i måltidet kom uten noen som helst ventetid.
Til dessert valgte jeg is, kaffe og konjakk.
Og det var da ikke slutt med dessert. Da kom de jammen og lurte på om det ikke skulle være litt ost, kjeks og portvin ;-)
Hele matseansen tok vel ca 1,5 time, og det var fortsatt 11 timer igjen av reisen. Jeg valgte å se en film, på den meget store og klare skjermen som kan skues på noen av mat-bildene
Filmutvalget er imponerende. 128 filmer, 140 ulike video programmer og noen tusen musikkfiler er tilgjengelig og man velger selv om man vil stoppe, bytte, ta pause etc. Meget bra system.
Setene på NZ er som jeg tidligere har nevnt min absolutte favortitt i flybransjen. SAS, hvorfor kan ikke dere skaffe dere noe slikt ??
Om man vil sove, eller bare ligge og slappe av omvandler man setet til en skikkelig seng som er mer enn 2.20 meter lang. Dette skjer ved at seteryggen flippes forover mot fotskammelen , og det blir en 100% flat og horisontal seng.
Besetningen kommer så med en tynn "madrass", skikkelig dyne og så mange puter du ønsker.
Jeg benket meg til der, fikk på meg støydempende hodetelefoner og slumret inn mens jeg så på en film.
Jeg sov vel i 5-6 timer før jeg våknet igjen, og ble tilbudt en Smoothie !
Kan huske dette fra min forrige langtur med NZ, så dette har de helt klart inne i rutinene.
To timer før landing var det mer mat.
Dette bestod av frukt, kaffe og noen velsmakende sandwicher.
Etter dette lille måltidet fant jeg ut at jeg skulle strekke litt på bena og gikke en runde helt bak i flyet. Også der så det ut til at passasjerene hadde en helt OK reise. Personlige skjermer på alle seter, og oppmerksom besetning etter hva jeg kunne se.
Landingen på LAX var noen minutter før rutetid, og du verden så stor denne byen er. Dette vises jo veldig godt etter mørkets frembrudd, hvor vi den siste timen mer eller mindre fløy over bymessige områder.
Jeg kom ut av flyet som en av de første, og gikk raskt mot Immigration.
Heldigvis ingen køer å snakke om her, men det skulle for min del vise seg å ikke bety så mye ...
Det lille intervjuet jeg hadde blitt utsatt for på LHR var tydeligvis ikke nok.
Det første passkontrolløren spurte om var om hvorfor jeg hadde vært i Beirut, og hva jeg hadde gjort der.... Etter at fingeravtrykk var avgitt ble jeg hentet av to myndige store karer og tatt med i et eget "forhørsrom" , hvor jeg ganske så innstendig måtte forklare meg. Først til en kar, deretter til en dame som stilte akkurat de samme spørsmålene. Her var det tydeligvis stor mistenksomhet på hvorfor i all verden man kan finne på å reise direkte fra Libanon til USA..
Men, de var ytterst korrekte og høflige, det skal de ha, og etter ca 20 minutter var jeg "godkjent" og fikk forlate dem med stempel i passet og ønske om et riktig så godt opphold i US&A ;-)
Bagasjen snurret rundt på båndet når jeg kom så langt, og deretter var det rake veien med Shuttlebussen til Hilton og jeg kunne ta kvelden ganske så raskt.
Oppsummert vil jeg si at NZ igjen innfrir som best i STAR klassen, og jeg ser fram til torsdagens returreise med dem !