Farmer
ScanFlyer Crusty
Denne var vel å treffe spikeren på hodet ?
Forfatter: Harald Olsen
Publiseringsdato: 01.10.2004 15:20
Journalist Stein Sneve i Avisa Nordland i Bodø, har gitt oss tillatelse til å gjengi teksten nedenfor i sin helhet, som tidligere denne uken sto i Avisa Nordland.
(Stein Sneve-AN): Vi som er født med kaldt sjøvann i årene har ofte forundret oss over disse søringan. Med en gang det er snakk om å flytte arbeidsplasser ut av Østlandet, antar ve-ropene bibelske proporsjoner. Og alltid på nasjonens vegne.
Så visst dannete mennesker – noen av dem til og med riktig så hyggelige – men med en psyke så spinkel at den får et persilleblad i storm til å ligne en klippe av fasthet.
Mens folk nordpå smiler blidt selv når snøføyken slukker St. Hansbålet, søker søringan krisepsykiatri hvis sommertemperaturen faller under 20 grader mer enn to dager på rad. Og skulle det meldes regn, vokser køene foran reisebyråene like raskt som snøfonnene rundt Tromsø i mai.
Nå sist er det flygelederne på Røyken. En beskjed om at de om fire år kanskje må flytte til Stavanger, førte til akutte, mentale problemer. Så vondt i hodet fikk flygelederne at ingen av dem kunne gjøre jobben sin. Og her snakker vi om søringer som er topptrent i det å kunne takle kriser. Uten den treningen tør jeg ikke tenke på hvordan det kunne gått.
For noen uker siden fikk flygelederne i Trondheim beskjed om at de faktisk må flytte til Bodø. Heller ikke det ble mottatt med jubel, men bare et fåtall av flygelederne uteble fra jobb. Dermed ble kun et lite antall passasjerer rammet. Men det skal som kjent en kule til for en trønder. For en søring holder det med et lite "Bøh"!
Stadig flere mennesker opplever at deres arbeidsplass omstilles. Selv jobber jeg i en sammenslått avis der halvparten av mine kolleger forsvant nærmest over natta. Vi heldige som ble igjen måtte gjennom en knallhard omstilling. Den tok to måneder. Mens gode venner ble kastet ut i arbeidsledighet. Flygelederne har fire år på seg, og ingen av dem mister jobben.
Det er derfor vanskelig å opparbeide noen stor forståelse for flygeledernes reaksjon. Lettere blir det ikke av å ha tilbrakt nærmere to døgn på Gardermoen. Omgitt av kaos, fortvilte småbarnsforeldre og gråtende barn.
Det som nå skjer føyer seg inn i et mønster. Med en gang det er snakk om å flytte arbeidsplasser ut av Østlandet, antar ve-ropene bibelske proporsjoner. Vi så det senest da Luftfartstilsynet ble flyttet til Bodø. Anført av sjefsmobber Skogstad tegnet de ansatte bildet av et luftrom der fly falt ned som ryper under høstjakta.
Det var ikke måte på hvilke katastrofer det ville medføre å flytte til Bodø. Ikke for dem selv – selvfølgelig ikke – men for flysikkerheten! Slik også flygelederne nå hevder at de setter flysikkerheten høyest. Ja, det er nasjonens beste de slåss for, og selvfølgelig ikke noe så prosaisk som et ønske om å bo der de bor.
Et ønske tusener av nordlendinger, trøndere og vestlendinger har måttet gi opp gjennom årene. Stort sett for å flytte til Østlandet. Det har medført mange ulemper og mye fortvilelse. Men de færreste av dem har unnlatt å gjøre jobben sin av den grunn. Det er bare søringan som får migrene ved den minste motgang.
Tiden er inne til å ta konsekvensen av dette. Siden man takler omstilling så dårlig der sør, bør framtidens arbeidsplasser legges vestover og nordover. Med dagens teknologi kan man styre Norge like godt fra Vadsø som fra Oslo. Så kan søringan konsentrere seg om det de kan best: Sutring og sykemeldinger.
Kilde:
Stein Sneve, Avisa Nordland.
Gjengis etter særlig tillatelse
Forfatter: Harald Olsen
Publiseringsdato: 01.10.2004 15:20
Journalist Stein Sneve i Avisa Nordland i Bodø, har gitt oss tillatelse til å gjengi teksten nedenfor i sin helhet, som tidligere denne uken sto i Avisa Nordland.
(Stein Sneve-AN): Vi som er født med kaldt sjøvann i årene har ofte forundret oss over disse søringan. Med en gang det er snakk om å flytte arbeidsplasser ut av Østlandet, antar ve-ropene bibelske proporsjoner. Og alltid på nasjonens vegne.
Så visst dannete mennesker – noen av dem til og med riktig så hyggelige – men med en psyke så spinkel at den får et persilleblad i storm til å ligne en klippe av fasthet.
Mens folk nordpå smiler blidt selv når snøføyken slukker St. Hansbålet, søker søringan krisepsykiatri hvis sommertemperaturen faller under 20 grader mer enn to dager på rad. Og skulle det meldes regn, vokser køene foran reisebyråene like raskt som snøfonnene rundt Tromsø i mai.
Nå sist er det flygelederne på Røyken. En beskjed om at de om fire år kanskje må flytte til Stavanger, førte til akutte, mentale problemer. Så vondt i hodet fikk flygelederne at ingen av dem kunne gjøre jobben sin. Og her snakker vi om søringer som er topptrent i det å kunne takle kriser. Uten den treningen tør jeg ikke tenke på hvordan det kunne gått.
For noen uker siden fikk flygelederne i Trondheim beskjed om at de faktisk må flytte til Bodø. Heller ikke det ble mottatt med jubel, men bare et fåtall av flygelederne uteble fra jobb. Dermed ble kun et lite antall passasjerer rammet. Men det skal som kjent en kule til for en trønder. For en søring holder det med et lite "Bøh"!
Stadig flere mennesker opplever at deres arbeidsplass omstilles. Selv jobber jeg i en sammenslått avis der halvparten av mine kolleger forsvant nærmest over natta. Vi heldige som ble igjen måtte gjennom en knallhard omstilling. Den tok to måneder. Mens gode venner ble kastet ut i arbeidsledighet. Flygelederne har fire år på seg, og ingen av dem mister jobben.
Det er derfor vanskelig å opparbeide noen stor forståelse for flygeledernes reaksjon. Lettere blir det ikke av å ha tilbrakt nærmere to døgn på Gardermoen. Omgitt av kaos, fortvilte småbarnsforeldre og gråtende barn.
Det som nå skjer føyer seg inn i et mønster. Med en gang det er snakk om å flytte arbeidsplasser ut av Østlandet, antar ve-ropene bibelske proporsjoner. Vi så det senest da Luftfartstilsynet ble flyttet til Bodø. Anført av sjefsmobber Skogstad tegnet de ansatte bildet av et luftrom der fly falt ned som ryper under høstjakta.
Det var ikke måte på hvilke katastrofer det ville medføre å flytte til Bodø. Ikke for dem selv – selvfølgelig ikke – men for flysikkerheten! Slik også flygelederne nå hevder at de setter flysikkerheten høyest. Ja, det er nasjonens beste de slåss for, og selvfølgelig ikke noe så prosaisk som et ønske om å bo der de bor.
Et ønske tusener av nordlendinger, trøndere og vestlendinger har måttet gi opp gjennom årene. Stort sett for å flytte til Østlandet. Det har medført mange ulemper og mye fortvilelse. Men de færreste av dem har unnlatt å gjøre jobben sin av den grunn. Det er bare søringan som får migrene ved den minste motgang.
Tiden er inne til å ta konsekvensen av dette. Siden man takler omstilling så dårlig der sør, bør framtidens arbeidsplasser legges vestover og nordover. Med dagens teknologi kan man styre Norge like godt fra Vadsø som fra Oslo. Så kan søringan konsentrere seg om det de kan best: Sutring og sykemeldinger.
Kilde:
Stein Sneve, Avisa Nordland.
Gjengis etter særlig tillatelse
Dette er noe de virkelig kan.
