• Hei

    Vi i Foreningen Flyprat ønsker takke de av dere som har valgt å være medlem av foreningen gjennom det siste året, og dermed støttet driften av Flyprats forum og Airpics med 150kr.

    Vi håper å kunne ha deg videre med til neste år og at du fortsatt vil være medlem nå som nytt medlemsår begynte 1. oktober 2025

    Merk at etter årsmøtevedtaket er medlemsavgiften fra og med i år 150kr

    Betalingen kan enten gjøres via Vipps: 150kr til #18641 eller via Letsreg på linken under:

    https://www.letsreg.com/no/event/medlemskontingent_2026_01102025

    (Husk og oppgi brukernavn så betalingen kan linkes til brukeres)

    De av dere som alt har betalt i oktober er selvsagt registrert i det nye medlemsåret

    Med vennlig hilsen - Styret i Foreningen Flyprat

EL Elfly som redningen for kortbanenettet m.v.

TKS er nok beste alternativ, men da må du ha mulighet for påfyll på mange stasjoner eller store tanker.

En Cirrus SR22 har en tank på ca 10 - 12 liter mener jeg å huske. Holdt til 2 timer på fullt trykk eller 4 på halvt. 2-3 cm is forsvant på 2-3 min.
 
Iom at det ikke finnes bleed-air fra motoren vil trykkluft fordre en elektrisk kompressor eller medbrakt tank, så jeg tviler på om det er en akseptabel løsning mht energiforbruk og vekt.
Pitotrørene varmes opp til godt over 100°C, så det vil gå en god del strøm til det og.
Pneumatiske boots krever hverken særlig store volumer med trykkluft eller høyt trykk i denne skalaen, og boots-ene blåses kun opp periodisk under isingsforholdene, så energien som går med for å drifte et slikt system er relativt liten, totalt sett.

Energien som trengs til Pitot-varmeelementene vil kun bli en bitteliten del av hele regnestykket, ca. 60-100W pr stk under drift. Det er så lite at det omtrent forsvinner i avrundingen i det totale energibudsjettet til maskina.
 
De store vindusflatene får meg også til å lure på om denne har trykkabin? Ganske sparsomt med teknisk info om denne
 
planlagt ny runde neste år med større fly.
om ikke ville sagt batteriteknologi er der.

Oversettelse til norsk bokmål:

Testarenaen ble etablert for å akselerere innføringen av null- og lavutslippsfly ved å redusere barrierer for operasjonell testing og demonstrasjoner. Luftfartsøkosystemet skal forberede seg på nye teknologier gjennom læring og erfaring fra demonstrasjonsprogrammer i en operativ luftfartsmiljø.

Det første testprosjektet er allerede i gang, og demonstrerer et bemannet batterielektrisk fly produsert av BETA Technologies og operert av Bristow Norway. Flyet utfører fraktoppdrag mellom Stavanger lufthavn og Bergen lufthavn over en periode på seks måneder.

Denne forespørselen (RFP) er en invitasjon til originalutstyrprodusenter (OEM), flyselskaper / flyoperatører eller konsortier om å teste og demonstrere null- og lavutslippsfly ved den internasjonale testarenaen, med start fra 2026.

Testarenaen tilbyr deltakerne én enkelt kontaktpunkt i Avinor og Luftfartstilsynet, og gir en koordinert prosess fra konsept til flydemonstrasjoner – inkludert tilgang til infrastruktur, luftrom, energiforsyning og regulatorisk tilrettelegging. Initiativet er åpent for både nasjonale og internasjonale partnere som ønsker å teste og demonstrere null- og lavutslippsfly i Norge.

Forespørselen markerer neste steg for Testarenaen

Mats Gjertsen Bye, sjef for Testarenaen i Avinor, uttaler: «Denne forespørselen markerer neste steg i arbeidet med å få null- og lavutslippsfly i operativ tjeneste. Vi ser etter partnere som er klare til å teste og demonstrere nye løsninger i en virkelig operativ setting, og Avinor står klare til å tilrettelegge for disse prosjektene gjennom dedikert infrastruktur og tett samarbeid.»

Jan Petter Steinland, direktør for strategisk analyse og transformasjon i Luftfartstilsynet, tilføyer: «Luftfartstilsynets rolle er å sikre at innovasjon og sikkerhet går hånd i hånd, med involvering av kritiske aktører i økosystemet. Denne forespørselen gjør at vi kan tilrettelegge for testing i virkeligheten av nye null- og lavutslippsteknologier innenfor en robust regulatorisk ramme. Kunnskapen vi får gjennom disse prosjektene vil veilede hvordan vi tilpasser regelverket for å støtte neste generasjons luftfart».

Frist for innsendelse av forslag er 31. oktober

Forslag bør inneholde informasjon om selskapet/konsortiet, flykonseptet, samt en overordnet plan for forberedelser, testing og demonstrasjonsaktiviteter ved Testarenaen. Forslag må sendes inn senest 31. oktober 2025, kl. 16.00, norsk tid.
 
Problemstillingen med varme og de-icing er veldig interesant, og egentlig universell for alle systemer som øker virkningsgraden eller går for nye energikilder. Vi husker det godt fra diesel-boomen når småkjørte moderne dieselmotorer slet med å bli varme og man måtte inn med webasto og den slags. Samme med elbiler, for ikke å snakke om moderne led-lys som ikke klarer å smelte vekk snø.

Det er derfor jeg tror flybransjen kommer til å ta en omvei rundt hybrid-boost, enten via batterier eller fra APU, mens de venter på [insert revolutionary battery technology]. Det vil gi god erfaring på design og konstruksjon av power-electronics med store effekter og man blir kanskje tvunget til å tenke annerledes, akkurat som man gjorde med jetmotorer etter krigen. Überhøy spenning for å få ned kobbervekten. Annerledes plassering av motorene.

Uansett hvordan man vrir og vender på det så blir det et power-to-weight regnskap som blir nødt til å gå opp, for alle energibehov, og dette vil kreve noen ganske utrolige batterier.
 
Ny kontraktsignering på testing av elfly.
Under arrangementet blir prosjektet presentert, kontrakter signert og en ny, konkret luftfartsnyhet offentlig kjent. Det legges til rette for foto, video og intervjuer. Selve presentasjonen tar cirka 45 minutter.
 
Gud bedre, de fortsetter å kaste penger i det hullet..

Norge er ett av verdens rikeste land, vi har kapasitet til - ja jeg vil til og med gå så langt som å si at vi (med flere andre land) bærer ansvaret for - å finansiere og gi tid og rom for videreutvikling / forskning på framtidens luftfart. Framtiden er fossilfri, selv om majoriteten av verdens hvite menn som pusher 50 synes det er vanvittig dust. Og om det er slik at elektriske fly per dags dato ikke er greia, så har man i det minste prøvd.
 
Norge er ett av verdens rikeste land, vi har kapasitet til - ja jeg vil til og med gå så langt som å si at vi (med flere andre land) bærer ansvaret for - å finansiere og gi tid og rom for videreutvikling / forskning på framtidens luftfart. Framtiden er fossilfri, selv om majoriteten av verdens hvite menn som pusher 50 synes det er vanvittig dust. Og om det er slik at elektriske fly per dags dato ikke er greia, så har man i det minste prøvd.
Nei.
Vi burde ha politikere som var tilstede i fysikktimen på ungdomsskolen og som forstår at dette er fullstendig utopi med dagens batteriteknologi. Så kan man mene at staten Norge skal utvikle fremtidens batterier, men da er man langt utenfor Avinors mandat.
 
Nei.
Vi burde ha politikere som var tilstede i fysikktimen på ungdomsskolen og som forstår at dette er fullstendig utopi med dagens batteriteknologi. Så kan man mene at staten Norge skal utvikle fremtidens batterier, men da er man langt utenfor Avinors mandat.

Jeg har studert fysikk på PhD-nivå og ser allikevel ikke hvorfor dagens tilstand skal være til hinder for videre forskning? Oppdagelsen av mange ting har vært tilfeldig, å stoppe all forskning fordi status quo pdd ikke er moden, er et merkelig argument. Da stagnerer vi. Forskning er kun forskning når den er med frie tøyler.
 
Det er over 9 år siden første innlegg i tråden her. Det vi sitter med pr i dag er prøvedrift av noe som mest kan betegnes som en forvokst drone. Som bare kan fly i godvær, har begrenset rekkvidde og lav hastighet i forhold til kommersielle fly. Usikker på om den har trykkabin, kan ikke finne noe om det?

Uansett så går utviklingen sakte på dette området. Veldig sakte sett i forhold til optimismen for snart et tiår siden.
 
Utviklingen går sakte, ja. Men det gjør alt i flyindustrien, uten at det er noe hinder for utviklingen. Hvor lang tid tar det fra en ny flytype lanseres til det er i drift? Det er ganske nær 10 år det også
 
Hører ingen sted hjemme i Avinors mandat å utvikle nye flytyper. De skal utvikle og drifte flyplasser i Norge. Ingenting annet.

Hvilket er jo akkurat det siste de gjør her. De sørger for at det faktisk er mulig å ha et sted og infrastruktur hvor også disse testflyvningene kan ta plass.

Hvordan mange her klarer tolke det som at Avinor utvikler både fly og batterier, tyder på at man ikke har lest saken, før man hiver seg over tastaturet fra kjellerstuen sin.
 
Avinor soser bort vesentlig mye mer penger på egenutvikling og/eller innføring av ymse dataprogrammer og systemer som fungerer marginalt og er årevis forsinket. Dette er det aldri noe snakk om i presse eller offentlige rom og folket som skriker om sløseri og tullball så fort ordet elektrisk blir nevnt burde grave litt dypere enn til første oppslag i VG.
 
Avinor soser bort vesentlig mye mer penger på egenutvikling og/eller innføring av ymse dataprogrammer og systemer som fungerer marginalt og er årevis forsinket. Dette er det aldri noe snakk om i presse eller offentlige rom og folket som skriker om sløseri og tullball så fort ordet elektrisk blir nevnt burde grave litt dypere enn til første oppslag i VG.
Ja, det er rart. iTEC skulle vel vært satt i drift i 2021 eller noe der omkring. Hørte det kosta rundt 200 mill i utvikling bare i år…
 
Back
Top