Default Den lange veien fra Stavanger til Oslo (via Canada og Fiji)

[Cecilie]

Gigi's bar hadde ikke FLUST av ledige datoer for booking av bord for to stk. De hadde åpnet for at man kan ta drop-in på enkelte ettermiddager men vi følte det var litt risikabelt for besøket til kusina mi når hun først hadde tatt turen over dammen.

Så i begynnelsen av mai måned, helt i starten av oppholdet mitt, så jeg at Gigi hadde ledig bord, siste kvelden kusina mi var på besøk i Canada. Jeg fikk booket bordet og gleda meg som en liten unge til den reketoasten jeg hadde sett så mange bilder og reviews av hele våren.

Så får jeg håpe denne delen av trip reporten veier opp for at jeg ikke tok noen bilder av maten i KLM economy

Vi kjører på med litt bilder av menyen først. Gigi's kjører konseptet sharing menu, og det anbefales 4-6 retter for to personer for å bli god og mett. Vi gikk vel for 5 tror jeg (tellingen og fasit kommer til slutten av innlegget) og kan bekrefte at vi ble GODE og METTE.


Mat, mat, mat


Vinliste

Vinliste del 2


Cocktails


Øl, brus og div


Hyggelig nabolagsrestaurant. Ikke veldig stor restaurant, med sitteplass for rundt 20 stk. Det var tomt da vi ankom (litt før tiden) men det fylte seg helt opp i løpet av den første halvtimen.


Første rett: hokkaido kamskjell. Fantastisk rett. Vi kjørte forøvrig Grüner veltliner i glasset, og det var ikke dumt. Serveringstemperaturen til å begynne med var litt i kjøligste laget men det hjalp seg etter et par sips.


Rett nummer to: fritert bocconcini (mozzarellaballer) med en digg grønn-tomat og jalapeño salsa på siden, og toppet med en RAUS porsjon ost


Og så, mine venner, den etterlengtede reketoasten. Som kanskje ikke ser ut som et rekesmørbrød man ellers vil finne langs sørlandskysten en smeigedag i juli, men toppet med masse gressløk


Og SÅ glad blir man av å få en sånn rett på bordet!

 

[Cecilie]

Rett 3 (for de av oss som holder telling) kom på bordet: crispy squash, hot honey og ricottasalat. Fantastisk digg crunch og perfekt balanse i smakene.

Det var en herlig avslappet service, passe tempo mellom rettene, og en oppmerksom og herlig morsom servitør som virkelig kosa seg på jobb denne kvelden. Vi fikk påfyll i glassene og kjente vel også at vi begynte å bli LITT mette, men det gjenstod fortsatt to retter.

Og den neste retten ble kanskje min favoritt denne kvelden. Jeg hadde jo høye forhåpninger til reketoasten, i og med at det var den som hadde influens'a meg inn på denne restauranten, og misforstå meg rett: den skuffet ikke. Men kveldens beste rett var nok denne:


Rett 4: kullet ? (charred) kål med hot mustard og sesamvinaigrette

WOW. WOWOWOWOWOW. Fantastisk.


Rett 5: Tagliatelle med fennikel.Her var vi vel såpass stappmette at vi ikke helt klarte å spise opp, men det var utrolig godt dette også. Jeg er veldig fan av fennikel, som vel kanskje er en stor fordel om man skal nyte denne retten.

Stappmette og fornøyde, heiv vi oss inn i en Uber tilbake til hotellet og fikk pakka ned kofferten til kusina mi da hun skulle fly tilbake til Norge dagen etter.

Kjørte kusina mi til flyplassen, fikk levert leiebilen og hadde et par dager alene i Calgary med litt jobbing. Flyttet inn på et hotell i gangavstand fra campus og fikk noen gode skrivedager på kontoret før jeg tok turen tilbake til YYC og hentet en ny leiebil i slutten av juni. Jeg hadde nemlig fått øynene opp for noe som heter Waterton National Park, og dit måtte jeg jo bare ta turen.


I dette krysset kan man også komme seg over til USA med bil via en sommeråpent (så vidt jeg skjønte) grensestasjon

Men før jeg kunne komme meg helt dit, måtte jeg stoppe innom et sted som heter Lethbridge. Det var ikke lett å finne OK priset overnatting i nærheten av selve parken, det var også helgen før Canadas nasjonaldag, slik at det var nok en ekstra utferdshelg.

Jeg har det liksom med å havne på litt snodige plasser av ren tilfeldighet. Denne gangen var jo tilfeldigheten litt styrt av at jeg ikke ville bruke 5000 kr for ei natt på ei campinghytte, men heller 1400 kr for en hotellseng. Så da ble det Lethbridge, Alberta da. Kom meg dit på kvelden, fikk bestilt noe take-out til middag og tok tidlig kvelden. Jeg hadde som mål å komme meg avgårde rundt 0600 neste morgen.

Like bak hotellet mitt var det dog et fint parkområde/utsiktspunkt som jeg tok en liten runde på, ved solnedgang.


Lethbridge


Ikke helt uventet så finnes det en bridge i Lethbridge




Etter hvert kom det også et kveldstog over brua. Dette var vel kull tror jeg, som blir transportert østover.

Satt på en benk der og bare tok inn inntrykkene rett foran meg, hvor heldig jeg føler meg som kan oppleve noe slik, og reflekterte også rundt alle de ville naturopplevelsene jeg hadde hatt de siste to ukene. Og flere skulle det jo bli!

Mens jeg satt der på benken i Lethbridge kom jeg også til å tenke på alle de fine solnedgangene jeg så da jeg bodde i Nebraska på videregående. Det er noe helt eget over fargene og stemingen som solnedgangene vest i Nord-Amerika gir, med så enorme åpne områder, og store og mektige horisonter. Selv om jeg på benken i Lethbridge faktisk var mye lengre vest enn Nebraska. Der jeg satt er sånn ca rett nord for Glacier National Park, Montana.


På vei fra Lethbridge til Waterton neste morgen, og fjellene reiser seg i vest.


I Waterton National Park var jeg veldig glad for at jeg hadde med meg bjørnesprayen....

To be continued.....

 

[Cecilie]

Okå da, en liten teaser før neste installasjon.

Her er jeg på stien (med bjørnesprayen locked and loaded) sørover mot Boundary Bay i Waterton National Park/grensa til USA og Glacier National Park. Det er jo ingenting å si på utsikten her i hvertfall.

Og heller ikke på naturopplevelsen. Rett etter jeg tok dette bildet møtte jeg på Mama Bear og cub langs stien

 

[EB]

Fytti katta for et måltid…vel verdt ventetiden. Amen