Mitt andre spørsmål, basert på litt innsikt i problemer rundt inkompatibilitet i tekniske systemer, er hvorvidt GLS er et universielt anvendelig system og om utstyret som evt installeres i andre fly fungerer i forhold til alle bakkebaserte elementer (når jeg søker på SCAT-1 så kommer veldig mange referanser opp til Avinor, og en av lenkene sier at FAA gikk bort fra systemet - derav spørsmålet om hvorvidt alle elementene på bakke og fly kan "snakke" med hverandre uten problemer)?
En interessant problemstilling som det hadde vært fint å få svar på fra noen som virkelig kan dette.
Jeg kan fint lite om GLS, men jeg kan tilsynelatende en god del mer om GPS enn de fleste her. Systemene som brukes for innflyging er ikke prinsipielt forskjellig fra andre løsninger som benytter GPS.
Det korte svaret på spørsmålet er: Nei, ulike systemer kan ikke jobbe om hverandre, selv om de prinsipielt løser det samme problemet.
Dersom atmosfære hadde vært helt statisk og uforanderlig, hadde det vært forholdsvis enkelt å lage GPS-mottagere som er nøyaktige (og værmeldinger), men slik er det jo ikke. Det er forstyrrelser på signalene når de passerer gjennom ionosfæren som er den største feilkilden i GPS. Jeg skal ikke forklare det noe nærmere, men de som vil kan lese mer om det her:
http://www.kowoma.de/en/gps/waas_egnos.htm
Disse feilene er forandrer seg forholdsvis sakte og lite over korte avstander. Den enkel måte å korrigere for feilene er derfor å installere en fastmontert GPS-mottager, plassert på kjente koordinater, som kan beregne feilen i de mottatte signalene. Dersom du overfører denne informasjonen til andre GPS-mottagere i nærheten, kan de gjøre de nødvendige korrigeringene for å få et mer nøyaktig resultat enn man får med en helt frittstående GPS-mottager.
Så langt er alle GPS-systemer like, uansett om bruksområdet er flynavigasjon, landmåling eller oljeboring og kalles D-GPS (differensiell GPS) eller GBAS (ground based augmentation system).
Forskjellene mellom systemene er hvordan denne informasjonen skal overføres fra basestasjonen til de mobile mottagerne. SCAT-1 var et forsøk på å standardisere dette, men har altså ikke blitt tatt i bruk av noen andre enn Widerøe og Avinor.
Alle andre som jobber med satelittbasert navigasjon har gått for andre systemer. Å forsøke å bruke data fra SCAT-1 i et system som er bygget for LAAS-systemet som nå ser ut til å bli standardisert som GBAS til flynavigering, blir som å komme med WordPerfect for Windows og ville kjøre det på Mac.
EGNOS er et eksempel på ei litt forskjellig tilnærming. Her brukes satelitter for å distribuere korrigeringsinformasjon og den distribueres som en modell av ionosfæren i stedet for avvik på et enkelt punkt. Det er beskrevet ganske godt i lenka over og kalles generelt for WAAS (wide area augmentation system).
Mye mer informasjon finnes på FAA sine sider:
http://gps.faa.gov/