Tid for avslutte denne rapporten også, kanskje.
Loungen i Boston er en erketypisk BA lounge. Sånn møblementmessig og utvalgsmessig. Siden flightene er svært korte til LHR så er kveldsflightene mer eller mindre rene soveturer. Det vil si at det er pre-flight dining.
Det gjelder dog ikke for statuskort holdere. Det er utelukkende pasienter med en C eller F billett. De med F billett sitter i et lite bur i Floungen, og får kelnerservice.
Buret er det til høyre der.
Jeg hadde C billett - denne gangen hadde jeg kjøpt C... til gjengjeld også en skikkelig kostbar C-billett. Men Andy ville sove. Pasienter med C-billett har egen pre flight dining i et glassbur i Club loungen. Der er det ikke kelnerservice, men en buffet.
Og her...
Jeg må si jeg ble over middels skuffet. Det ser nokså innbydende ut ved første øyekast, og jeg tok til meg noe greier. Problemet var at det så ut som om det hadde ligget der innmari lenge. Og når jeg smakte på kjøttet var det for det første trevlete og utyggbart. Dessuten var det faktisk kaldt. En buffet som skal være varm, men som har stått i timesvis og blitt kald er jo som å be om å bli syk. Så jeg spyttet alt ut igjen.
Gikk tilbake i F loungen og bøttet heller innpå ost&kjeks og noe rå broccoli og kål-aktige greier. Helt ok. Var uansett ikke hølgrøvin.
Matmessig hadde de samme utvalg i C og F kantina. Drikkemessig sammenlignet jeg ikke så nøye, men vinen var i hvert fall den samme. Det står ikke champagne eller musserende fremme, men jeg så noen fikk ved å spørre.
Om jeg hadde dratt på kantina for å virkelig meske meg i mat og drikke hadde jeg blitt nokså skuffet. men jeg skulle bare slå i hjel litt tid og koste meg skikkelig med ølutvalget og en skikkelig god Pinot Noir vin jeg fant.
Har blitt årntlig Pinot Noir fan (ser dere... Grandiosa-mannen kan en druetype).
Og ja... jeg var jo i Boston, så jeg hadde på:
Det var tid for å gå på toalettet, og de har ett (som i ett eneste et) pissoir til sammen på to lounger (Club og First). Og så har de ei vanlig ramme. Det er nokså lite når 3 Jumboer og en 777 skal ut på kort tid.
I tillegg hadde folk tisset full pissoiret og stod og tisset mens det rant ut over kanten og ned på gulvet foran dem... I kid you not
Hva går det av folk? WTF????
Jeg gikk rett ut og meldte fra, og doen ble sperret. Vi ble henvist til et personaltoalett nedi gangen.
Det så, som de fleste toaletter i USA, utrolig rent og fint ut. Tenk om toalettene på OSL kunne lignet... åj åj åj.
Og med det var det til slutt tid for boarding. Denne kvelden var det visst rimelig fulle fly.
Flight: BA0214
Rute: Boston - London
Flytype: Boeing 777 (200?)
Klasse: Club World
Sete: 13D (er det vel... har rotet bort boardingkortet)
Utsikten er ca slik, i hvert fall:
En eldre herremann satt i love-seat'et i midten. Vedkommende ville gjerne ha divider oppe...
FAIL
Jeg skulle sove og det var heeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelt uaktuelt. Han var en gentleman, jeg var ikke. Jeg spurte - "are you feeling a 100% ok, sir?"... var svaret mitt på forslaget hans.
Han tok det heldigvis som at vi ikke skulle diskutere dette.
Vi fikk pre-departure drinks. Så tok vi av. Så kom det menyer. Jeg åpnet dem ikke. Jeg skulle sove og visste at jeg bare skulle ha en GT og så køye. Elefanten ville ha en Cola.
GT'en skled ned på høykant... jeg var happy camper:
...og så la jeg meg.
Men i retrospekt kan jeg ikke begripe at jeg bestilte en GT. Det er litt sånn prinsipp, så klart. Jeg flyr, ergo må jeg ha GT. Men det er jo sykt dumt, da. Jeg var ikke nevneverdig beruset, men å legge seg rett etter å ha styrtet en GT gjør "underverker" for formen dagen etter. Grrrrrr...
Så sov jeg, altså. Våknet med hodepine og fikk bittelitt frukt før landing.
Nå høres jeg survete ut, men frokosten på en sånn flight i Club er jo akkurat det man fikk i economy for få år siden. Det er en tam croissant, yoghurt og litt frukt. Ikke rare greiene.
Men helt grei flytur altså. Verd pengene... hmmm... det var verd det der og da.
Pga sterk motvind var vi faktisk 30 minutter for sene inn til LHR, noe som er nokså uvanlig.