CRJ900 - mit favoritfly på kort og mellemdistance !!!
Jeg elsker bare det fly. Har efterhånden fløjet med det 40 gange. Trods det mangler jeg stadigvæk to i "samlingen" af SAS crj900 fly: OY-KFA og OY-KFE.
Hvis du skriver bare det mindste negativt om det fly , bliver der kæmpe ballade her på FlyPrat..
ha..ha...
Hehe
Da må jeg nok skuffe deg litt
Dagen begynte på morgenen i WAW, med litt buffetfrokost, før jeg hentet kofferten og fikk sjekket ut, og spaserte de få meterne over til terminalen.
En automat gav meg to BP, og en dame bak en køfri skranke tok i mot kofferten, og fikk tag'et den helt til TXL. I security var det også lite kø, og jeg kom meg gjennom relativt kjapt, uten at det pep. Var dog litt uvant å se sikkerhetskontrollansatte med grønne militærbukser.
Var innom en kiosk og kjøpte en cola og en flaske vann, og satte meg ved gaten og blomstret. Ble lei av det, så jeg gikk en liten runde, før jeg gikk tilbake og blomstret mer. Etterhvert ble det også tid for boarding - ca. et kvarter etter skjema. Det fikk jeg forresten vite på tekstmelding fra Tripit lenge før det stod på noen skjerm. Dagens reklame
Vi ble geleidet inn i en buss, og ble kjørt bort til en ventende CRJ-900 fra Eurowings. Kom meg ombord, og fant setet mitt, 24A - heeeelt bakerst, med et håp om at så mange andre kanskje ikke satte seg så langt bak, og nda helst ikke ved siden av meg. Det gjorde det heller ikke, og godt var det.
Armlenet kunne jeg bare glemme å få ned, og den lille maten jeg fikk utdelt, var det mest praktisk å spise fra nabobordet. Greit, så er nok jeg litt større enn andre, men da kan jeg hvertfal konkludere at CRJ-900 ikke er noe fly for meg - med mindre nabosetet er ledig
Vi kom oss opp, og en Helga kom gjennom flyet med en eske som hun delte ut små bokser fra. Det var visst en müsli-blanding, og en flaske med noe hvitt på. Fant ikke ordet "milch" der, så da var det ikke det. Jeg tok sjansen, åpnet flasken, og helte innholdet utover müslien. Modig gjort med tanke på at jeg ikke "liker" melk, og er enda mer skeptisk til ting som "ser ut som" melk ^_^
Anyway, så smakte det ikke så galt, og etterhvert kom Helga med drikke også, så da ble det å kose seg med den. Vi havnet så etterhvert på DUS, landet, taxet, og vi fikk kjøre buss inn til terminalen.
Vel inne på DUS sin terminal A, var det å kikke seg litt rundt, og se om man kunne finne ut hvor flyet videre skulle gå fra. Tror jeg gikk terminalen fram og tilbake et par ganger, før jeg fant noen små skjermer et sted. Kunne bekrefte at A82 som stod på boardingkortet fortsatt stemte, og fant denne - ned en trapp, og oppdelt i fire (82 A, B, C og D). Mao. nok en bussgate. Satt der og blomstret enda mer, før de slapp oss ombord i en buss, som kjørte oss til flyet.
Vel ombord, var det TO Helgaer (i motsetning til en Helga og en Fritz på den forrige). Nok en gang satt jeg bakerst, denne gangen på 24F. Her lærte jeg forresten forskjellen på de to flyene jeg fløy i dag: Dette flyet hadde ikke vindu på høyresiden på rad 24, mens det forrige hadde. Jaja, man overlever vel en flight uten vindu?
Dette flyet var fullere enn det forrige, og mange flere kom lenger bak, inkludert han som skulle sitte ved siden av meg. Jeg tror han skjønte på forhånd at dette kunne bli trangt, men han satte seg ned. Trangt ble det også.. Det var dog flere ledige seter lenger fram, som han hadde kunnet flytte seg til, så jeg klarte ikke helt å synes synd på han.
Nuvel, vi kom oss opp, fikk en sjokolade, takket nei til drikke, og ned igjen på TXL. Bagasjen kom også relativt kjapt.
Etter å ha fått tak i kofferten, fikk jeg tak i noen Euro, og fant en buss. Deretter - i et forsøk på å kjøpe billett - tror jeg at jeg klarte å ødelegge en billettautomat. Lite skjedde på kortterminalen, og på selve billettautomaten, gikk den "tilbake til start". Med litt makt, fikk jeg ut kortet, og da stod det noe på kortterminalen som jeg tror kunne bety "i ustand" eller noe.
Jeg fikk uansett fisket fram noen Euro-mynter, og forsøkte på nytt, og nå hadde jeg billett. Boardet bussen, og etter litt sightseeing, kom vi fram til Zoologisk hage. Derfra fant jeg kjapt hotellet - Hampton by Hilton, som lå like i nærheten. Fikk sjekket inn hos en hyggelig dame, og fikk tom. med et lite velkomstbrev, i en konvolutt merket "Mr. Foss".Stilig
Det ble slappet av noen timer på hotellet - mest pga. at det regnet - før jeg gikk ut for å fange meg noe middag. Etter litt sightseeeing til fots, klarte jeg å finne et sted kalt "Hard Rock Cafe". Der var midlertidkøen så lang, at jeg stod over - og var egentlig like glad for det, fant jeg ut etterhvert. Etter å ha trasket litt videre, kom jeg fram til et sted hvor det lå en to-tre tilsynelatende italienske reatauranter ved siden av hverandre, og tenkte at dette så bra ut. Her fant jeg ut at jeg tydeligvis ikke var helt inne i en-eller-annen berlinsk form for restaurantskikk. Når jeg går på restaurant, pleier jeg som regel å stå i inngangen og se sulten ut, og så kommer det noen bort og spør om jeg vil ha et bord. Til tross for et par ganger med øyekontakt fungerte det tydeligvis ikke sånn her. På et av stedene fikk jeg til slutt kontakt med en kelner, spurte om bord til en, og selvsagt hadde han da det. Det var bare å sette seg. Flott.
Fikk kjapt en meny, dog på tysk, men da "min" kelner skjønte at jeg ikke var tysk, ble den kjapt byttet ut med en en på engelsk. Fikk bestilt en cola, og etterhvert noe paste med noe kjøtt og sopp, og visstnok en cognac-saus eller hva det var. Skikkelig godt, var det.
Til tross for det, var servicen ikke den beste jeg har vært borti. Da glasset var tomt, tok det tid før jeg fikk tilbud om mer. Jeg er her vant til at de ser glasset, og så spør de gjerne om man vil ha mer. Her måtte kelneren "hukes tak i" for å få noe mer å drikke. Det samme når man skulle betale. Vet ikke om det er "restaurantkulturen" i Berlin jeg sliter litt med å forstå, eller om jeg fikk en dårlig kelner ^_^
Stakk etterhvert tilbake på hotellet, og gjorde et par mislykkede forsøk på og få oppdatert denne TR'en. Nettet her er gratis, men til dels veldig ustabilt, så til slutt gav jeg opp, og la meg.
Nå venter straks litt frokost, før det blir å finne en buss tilbake til TXL, og to nye "busser" hjem til OSL.
.
Allikevel en artig og ikke så vanlig måte å skrive TR på. Takk for turen!
