Bonuspoeng innenlands

Nå kjenner jeg bokbransjen og spesiellt forlagsbransjen svært godt - jeg er i forhandlinger med flere og har satt meg nøye inn i bransjen i Norge og spesiellt med utviklingen av eBok publisering. Jeg har også sett hva KT ikke har gjort å det er mildt sagt meget merkelig (om jeg er snill).

Bare for å kverulere litt til: Man kan ikke bruke handlinger eller mangelen på handlinger i en sektor for å kritisere beslutninger og vedtak i andre sektorer, med mindre sakene er sammenliknbare. Da vil det i ytterste konsekvens bety at man ikke kan gripe inn i en sektor, fordi man ikke har grepet inn i en annen, eller fordi man har vurdert saken dithen at man ikke skal gripe inn i en annen sektor? Da snakker vi om total handlingslammelse, noe som neppe ville vært en fordel for oss konsumenter. Konkurransepolitiske inngrep vurderes i forhold til den konkrete saken og de konkrete bevisene som er forelagt tilsynet, eller som tilsynet har bedt om. En konklusjon i en sak har sjelden direkte overføringsverdi til en annen.

I bokbransjen har jeg en følelse av at man snakker om problemstillinger knyttet til kollektiv dominans, som er noe ganske annet enn forholdet til bonus.
 
Nå er argumentet om økt pris som følge av lojalitetsprogammer er så godt fundert i teorien at jeg føler meg meget trygg på hvordan dette har et potensial til å fungere. Effekten på pris kommer av lojalitetseffekten, og ikke av tilgengelighet på bonusseter. Det sistnevnte kan evt påvirke verdien av bonuspoengene, og muligens gi tapt inntekt hvis man tar ut bonusreiser i stedet for betalt reise. Jeg klarer derfor ikke se hvordan disse ulike modellene dine skulle slå ut i forhold til det fundamentale problemet. Det er lojalitetseffekten som KT har trukket frem i forhold til prisutvikling, og det er også det jeg har vist til som en sentral faktor. Poenget er at bonus gir en binding til et selskap, som gjør at du velger dette fremfor et billigere alternativ. Hvor stor denne effekten vet bare de som har tilgang på detaljerte data, og det har ikke vi, men det har nok KT.

Hva angår priser i Italia så forteller eksempelet ditt fortsatt lite om prisnivå i forhold til inntekt. De gangene jeg har tatt tog og sjekket priser så har det iallefall vært billig (men jeg har ikke vært inne og sett på prisindekser, som vil være et bedre utgangspunkt for å vurdere dette).

Poenget med at Bonus gir binding svekkes jo med engang det finnes mere enn ett program, en uke pendler som det ofte henvis til vil fort ha flere program fordi man i praksis ikke vil låse seg til en leverandør, man trenger fleksibiliteten og i de aller fleste tilfeller styres ikke dette av den reisende, men av kontrakter som finnes den dag i dag med begge aktørerene. Av de bedriftene / organisasjonene jeg har reist for er det ingen som har latt meg velge aktør, det har vært og er styrt av kontrakter helt uavhengig av bonus ordninger (og jeg har hatt litt innsikt i dette de siste 10 årene - gift med en som forhandlet frem disse kontraktene).
 
Beklager men denne diskusjonene er blitt en diskusjon om teorier og analyser.
Hvorpå INGEN kan vise til faktiske eksempler.
Så intill noen her kan vise til et konkret eksempel på at teorien som presenteres stemmer med virkelighet blir dette useriøst.
Om en teroi er etablert og vel overveid betyr ingenting, om den i praksis viser seg å være null verdt.

I flybransjen har SAS lært at teroi og praksis ikke bestandig er det samme.
Spanair, var i teorien et fantastisk godt kjøp, alle realister som advarte ble ikke hørt. Teoretikerne vant gjennom, og resultatet av det vet vi jo nå.
Så selv om dette var en "veletablert teori" så viste den seg å være feil, og ufattelig dyr.

Dc-8-63 viser til inneriksmaredet i Storbrittania, som på mange måter er likt det Norske, med 2 store aktører, og noen få mindre.
Selv her har prisene stupt, med bonusprogrammer.
Her er det (som nevnt tidligere) også relativt gode togforbindelser, men prisene på tog er ikke speiselt konkuransedyktige i forhold til fly. Tog i Storbrittania er veldig dyrt, selv sett med Norsk økonomi og forhold.

Så igjen, teorier er vel og bra, men betyr ikke en puck før den er bevist. En teori kan faktisk vise seg å være feil, selv om den kommer fra en proffessor på et universitet.

PS, et eksempel var Victor Nordmann som på Norsk tv for noen år siden stod å snakket om min jobb.
Han hadde overhodet ikke peiling på hva han snakket om.
Samme mann kom med ganske mange teorier og uttaleleser om flybransjen. Så min skepsis er meget stor til teorier utarbeidet av personer som ikke har kjennskap til bransjen de snakker om.

En annen bransje hvor det er mange "forståsegpåere" er bar og restaurant.
Alle tror de vet og kan bedre en alle andre, alikevel flommer det over av konkurser, veldig få derimot, spør om råd fra de som faktisk jobber med dette hver eneste dag.
 
Last edited:
Poenget med at Bonus gir binding svekkes jo med engang det finnes mere enn ett program, en uke pendler som det ofte henvis til vil fort ha flere program fordi man i praksis ikke vil låse seg til en leverandør, man trenger fleksibiliteten og i de aller fleste tilfeller styres ikke dette av den reisende, men av kontrakter som finnes den dag i dag med begge aktørerene. Av de bedriftene / organisasjonene jeg har reist for er det ingen som har latt meg velge aktør, det har vært og er styrt av kontrakter helt uavhengig av bonus ordninger (og jeg har hatt litt innsikt i dette de siste 10 årene - gift med en som forhandlet frem disse kontraktene).

Så da er poenget med bonus sett fra flyselskapene sin side kun å være snille med sine kunder? Det tror ikke jeg er tilfellet, og jeg tror at de forstår at dette har en reell effekt. Vi får bare være uenige om dette.
 
Bare for å kverulere litt til: Man kan ikke bruke handlinger eller mangelen på handlinger i en sektor for å kritisere beslutninger og vedtak i andre sektorer, med mindre sakene er sammenliknbare. Da vil det i ytterste konsekvens bety at man ikke kan gripe inn i en sektor, fordi man ikke har grepet inn i en annen, eller fordi man har vurdert saken dithen at man ikke skal gripe inn i en annen sektor? Da snakker vi om total handlingslammelse, noe som neppe ville vært en fordel for oss konsumenter. Konkurransepolitiske inngrep vurderes i forhold til den konkrete saken og de konkrete bevisene som er forelagt tilsynet, eller som tilsynet har bedt om. En konklusjon i en sak har sjelden direkte overføringsverdi til en annen.

I bokbransjen har jeg en følelse av at man snakker om problemstillinger knyttet til kollektiv dominans, som er noe ganske annet enn forholdet til bonus.

Jeg har bare sammenlignings grunnlag fra USA hvor nettopp det de norkse forlagene har gjennomført og har kontroll over ble av konkuranse hensyn forbudt når Barnes & Not So Noble kjøpte seg kontroll over flere store forlag slik man i Norge har forlag som eier og kontrollerer boksalget i og med at de eier og kontrollerer bokforhandlere, forhandler kjeder og bokklubber. Og i Norge sitter en forfatter sjelden igjen med 15% av salget - mens man i USA beveger med stormskritt mot 70%. I USA har man også ført besparelsene ved eBøker tilbake til kundene, men i Norge har man prissatt disse 100% over hva de burde ligge på (en eBok bør ikke koste mere enn 30% av en trykket bok) i Norge er prisen over 60% - unikt i verden sammenheng). Det skyldes mangel på konkuranse.

Igjen jeg tar ikke til orde for at man skal la være å kontrollere de instanser man kan kontrollere - men at man skal kontrollere og legge til rette for konkuranse i samfunnet uten at enkelte barnsjer skal holdes unna.
 
Så da er poenget med bonus sett fra flyselskapene sin side kun å være snille med sine kunder? Det tror ikke jeg er tilfellet, og jeg tror at de forstår at dette har en reell effekt. Vi får bare være uenige om dette.

Jeg vet ikke om beskrivelsen være snill mot sine kunder er den korrekte - jeg vil heller si at man tar vare på sine kunder og at man i den prosessen tar ekstra vare på sine beste kunder - ikke ulikt et forsikringsselskap som gir deg en langt bedre bonus enn hva jeg får fordi jeg ikke har noe kundeforhold til dem (en kan ikke overføre prikkfir kjøring fra USA i 15 år) så jeg starter på null. Det har ikke noe med å være snill eller ikke - det har kun med helt normal forrettningpraksis (med mindre man ikke selger smør og ikke får betalt;) )
 
Nå er argumentet om økt pris som følge av lojalitetsprogammer er så godt fundert i teorien at jeg føler meg meget trygg på hvordan dette har et potensial til å fungere. Effekten på pris kommer av lojalitetseffekten, og ikke av tilgengelighet på bonusseter. Det sistnevnte kan evt påvirke verdien av bonuspoengene, og muligens gi tapt inntekt hvis man tar ut bonusreiser i stedet for betalt reise. Jeg klarer derfor ikke se hvordan disse ulike modellene dine skulle slå ut i forhold til det fundamentale problemet. Det er lojalitetseffekten som KT har trukket frem i forhold til prisutvikling, og det er også det jeg har vist til som en sentral faktor. Poenget er at bonus gir en binding til et selskap, som gjør at du blir mindre følsom for prisendringer (og mer fokus i konkurransen blir på hvem som har det beste bonusprogrammet og ikke på pris). Hvor stor denne effekten vet bare de som har tilgang på detaljerte data, og det har ikke vi, men det har nok KT.

Hva angår priser i Italia så forteller eksempelet ditt fortsatt lite om prisnivå i forhold til inntekt. De gangene jeg har tatt tog og sjekket priser så har det iallefall vært billig (men jeg har ikke vært inne og sett på prisindekser, som vil være et bedre utgangspunkt for å vurdere dette).

65 euro for Catania - Milano kjøpt dagen før avreise er i hvertfall en pris som mine slektninger i Italia ikke har noe problem med å benytte seg av på linje med mine venner og bekjennte i Norge. De reiser mye internt i Italia (bosatt i Como, Bologna og Bari) og flyr mere enn de tar toget og de kommer fra forskjellige lag i samfunnet.
 
Beklager men denne diskusjonene er blitt en diskusjon om teorier og analyser.
Hvorpå INGEN kan vise til faktiske eksempler.
Så intill noen her kan vise til et konkret eksempel på at teorien som presenteres stemmer med virkelighet blir dette useriøst.
Om en teroi er etablert og vel overveid betyr ingenting, om den i praksis viser seg å være null verdt.

Det er ofte teorier og analyser man støtter seg på både når strategiske beslutninger skal fattes og når vedtak skal fattes i diverse organer. Videre så er det vist til en undersøkelse i Sverige hvor man konkluderte med at prisene var 10-15% høyere med bonus enn uten bonus. I tillegg er det altså en stor litteratur på dette i økonomifaget som understøtter dette. Å kalle dette useriøst vet jeg ikke engang hvor jeg skal starte i forhold til.


I flybransjen har SAS lært at teroi og praksis ikke bestandig er det samme.
Spanair, var i teorien et fantastisk godt kjøp, alle realister som advarte ble ikke hørt. Teoretikerne vant gjennom, og resultatet av det vet vi jo nå.
Så selv om dette var en "veletablert teori" så viste den seg å være feil, og ufattelig dyr.

Det finnes ingen veletablert teori om at det å investere i Spanair er en god ide. Det finnes ingen veletablert teori om at det alltid er lønnsomt å investere i objekt X, for hadde dette vært en veletablert teori så hadde alle flokket til Spanair og dermed ødelagt teorien. Det er faktisk ikke så enkelt å få en veletablert teori. Hvis du tror det så er det basert på en nokså fundamental misforståelse. En teori er ikke noe som lanseres i media av en enkeltforsker, men som debatteres i faglige fora og faglige publikasjoner. For hver publikasjon er det mange som sitter klare til å komme med kritiske bemerkninger, og kun de beste teoriene overlever i det lange løp.

Dc-8-63 viser til inneriksmaredet i Storbrittania, som på mange måter er likt det Norske, med 2 store aktører, og noen få mindre.
Selv her har prisene stupt, med bonusprogrammer.
Her er det (som nevnt tidligere) også relativt gode togforbindelser, men prisene på tog er ikke speiselt konkuransedyktige i forhold til fly. Tog i Storbrittania er veldig dyrt, selv sett med Norsk økonomi og forhold.

Det er ikke rimelig å fly innenlands i England/Storbritannia. At prisene har falt kan enkelt forklares med de forholdene jeg redegjorde for i en tidligere post i tråden.

Så igjen, teorier er vel og bra, men betyr ikke en puck før den er bevist. En teori kan faktisk vise seg å være feil, selv om den kommer fra en proffessor på et universitet.

PS, et eksempel var Victor Nordmann som på Norsk tv for noen år siden stod å snakket om min jobb.
Han hadde overhodet ikke peiling på hva han snakket om.
Samme mann kom med ganske mange teorier og uttaleleser om flybransjen. Så min skepsis er meget stor til teorier utarbeidet av personer som ikke har kjennskap til bransjen de snakker om.

Du står i fare for å gjøre akkurat den feilen du anklager Victor Norman for å gjøre, så det var noe med stein og glasshus.

Norman forstår nok meget godt hvordan markeder fungerer, og hvordan ulike konkurranseinstrumenter fungerer i ulike markeder. Det er dette som er det sentrale for å forstå effekten av dette, og en som jobber i et flyselskap er ikke uten videre bedre egnet til å se helheten i denne konkurransen enn en som står utenfor. Alle bransjer hevder at de er så unike at man må sitte med detaljkunnskap for å forstå hva som skjer, men om man løfter blikket så er de fleste bransjer ikke så unike at man ikke kommer langt med generell kunnskap og forståelse ispedd relevante faktakunnskaper om næringen (og denne typen kunnskaper trenger man ikke jobbe i næringen for å tilegne seg). Unikheten er en måte å forsøke å tilsløre ting på, og dette har jeg sett i veldig bransjer.
 
Jeg vet ikke om beskrivelsen være snill mot sine kunder er den korrekte - jeg vil heller si at man tar vare på sine kunder og at man i den prosessen tar ekstra vare på sine beste kunder - ikke ulikt et forsikringsselskap som gir deg en langt bedre bonus enn hva jeg får fordi jeg ikke har noe kundeforhold til dem (en kan ikke overføre prikkfir kjøring fra USA i 15 år) så jeg starter på null. Det har ikke noe med å være snill eller ikke - det har kun med helt normal forrettningpraksis (med mindre man ikke selger smør og ikke får betalt;) )

I Norge er bonus overførbart mellom selskaper innen forsikring. Hadde bonus og status vært overførbart i luftfarten så hadde det ikke vært noe særlig sak ut av dette.
 
@TOS.
Når en person som står og uttaler seg om min jobb, og som har makt til å endre vilkårene i min jobb, forventer jeg i det minste at han setter seg noe inn i det han snakker om.
Det gjorde hr. Nordmann ikke.
Da faller også respekten som en stein.

Jeg holder fortsatt på det at en teori er og blir en TEORI, som må bevises i praksis.
Så kom med et konkret eksempel på at teorien i dette tilfellet stemmer, så skal jeg avslutte min argumentasjon.
Du kommer ikke med noe nytt, du viser til teori og atter teori.
Du kan ikke fly en flymaskin på teori, du må gjøre noen praktiske handlinger, sånn er det med alt her i livet.

Om du mener det er dyrt å fly innenalnds i England, har vi åpenbart ulik opfattelse av hva som er dyrt.

Jeg kaster stein i glasshus kanskje, men jeg påstår ikke noe ut fra en teori jeg ikke kan bevise at stemmer i praksis.

Når det gjelder Spanair har jeg forsøkt å finne igjen de gamle "teoriene" på nettet, men dette er lenge siden, så vanskelig å finne.
Skulle jeg treffe på dem, så skal jeg sende link.

I flybransjen så finnes det mellom de fleste flyselskaper bonusmatch, ikke det samme som innen forsikring. Men så godt som.
Kanskje bedre, da enkelte selskaper ikke krever at du flyr før de matcher en eventuell status i et program.
Men teoretisk så er jo bonus en katastrofe for Norge, så det bør kanskje avskaffes? ;-)))
 
65 euro for Catania - Milano kjøpt dagen før avreise er i hvertfall en pris som mine slektninger i Italia ikke har noe problem med å benytte seg av på linje med mine venner og bekjennte i Norge. De reiser mye internt i Italia (bosatt i Como, Bologna og Bari) og flyr mere enn de tar toget og de kommer fra forskjellige lag i samfunnet.

Er dette en representativ pris? Inntektsnivået i Italia er vel omtrent det halve av Norge om man ser på BNP per kapita, noe som naturligvis reflekteres i lavere priser.

Jeg har vel videre et inntrykk av at italienere reiser betydelig mindre med fly enn nordmenn, men det kan være av andre årsaker enn pris (iføge offisiell statistikk så flyr vel hver italiener 1.8 ganger per år, mens hver nordmann flyr 6.1 ganger per år; og for nordmenn flyr man omtrent like mye innenlands som utenlands, mens italieneres flyreiser i 75% av tilfellene går utenlands). Representative tall for priser er imidlertid ikke så enkelt tilgjengelig.
 
@TOS.
Når en person som står og uttaler seg om min jobb, og som har makt til å endre vilkårene i min jobb, forventer jeg i det minste at han setter seg noe inn i det han snakker om.
Det gjorde hr. Nordmann ikke.
Da faller også respekten som en stein.

Nå vet ikke jeg hva du viser til. Norman snakket vel om både fusjon, om bonus, og om rovprising. Dette er vel strategiske beslutninger som fattes på ledelsesnivå som jeg betviler at alle i konsernet er involvert i, og selv om dette berører den enkelte ansatte så betyr ikke det at den enkelte ansatte sitter med all relevant informasjon om effekten og bakgrunnen for disse beslutningene.

Jeg holder fortsatt på det at en teori er og blir en TEORI, som må bevises i praksis.
Så kom med et konkret eksempel på at teorien i dette tilfellet stemmer, så skal jeg avslutte min argumentasjon.

For femte eller sjette gang: Sverige.

Når man ikke har data (noe man selvsagt ikke har for Norge når bonus ikke enda er gjeninnført...) så må man ty til et alternativ, så kom du med en teori som forteller det motsatte...;) Teorier er ikke, i motsetning til det du synes å mene, verdiløse i seg selv. Disse brukes til beslutningsstøtte i din bransje (og alle andre bransjer) også når nye ting skal innføres, og når nye strategiske grep skal fattes. Hvis man kun skal fatte beslutninger om ting man har erfart empirisk så blir verden veldig statisk.

I flybransjen så finnes det mellom de fleste flyselskaper bonusmatch, ikke det samme som innen forsikring. Men så godt som.
Kanskje bedre, da enkelte selskaper ikke krever at du flyr før de matcher en eventuell status i et program.

Hadde det vært mange alternativer å velge mellom for statusmatch i Norge så hadde dette ikke vært et stort problem. Det er heller ikke slik at man kan matche frem og tilbake ettersom man finner det ønskelig (noe man kan med forsikring). Så vidt jeg har forstått bonusmatch så er dette en engangshendelse. Ergo, problem ikke løst.
 
Du kan ikke få til dette med bonusmatch i Norge for det er ikke lov ;-)
Men internasjonalt så foregår dette hele tiden, og i Europa og USA er dette veldig utbredt.
Jeg kan ikke komme med noen teori da jeg lever i en praktisk verden, og ser på faktiske priser, og faktiske tilfeller.
Jeg mener ikke at teorier er verdiløse i seg, de er verdiløse når de ikke bakkes om med konkrete eksempler.

Når jeg studerte psykologi var det masse teorier å forholde seg til, men de aller fleste ble supplementert med faktiske eksempler.
Da blir de letter å forstå, og lettere og akseptere.

I forbindelse med Når Nordmann pratet om fusjoenr osv, snakket han også om de enkelte grupper av ansatte, og han fremstod for oss ha snakket om som en klovn.
Jeg forventer ikke at en politiker skal vite alt på detaljnivå, men når de engang velger å uttale seg om ting som arbeidsoppgaver i kabinen, da forventer jeg at de også setter seg inn i hva de snakker om.
Synes ikke det er for mye forlangt.
Det blir det samme som om at jeg skulle uttalt meg om deg og din jobb, og dine arbeidsoppgaver. Noe jeg ikke har noen forutsetning for å vite noe om.
 
Er dette en representativ pris? Inntektsnivået i Italia er vel omtrent det halve av Norge om man ser på BNP per kapita, noe som naturligvis reflekteres i lavere priser.

Jeg har vel videre et inntrykk av at italienere reiser betydelig mindre med fly enn nordmenn, men det kan være av andre årsaker enn pris (iføge offisiell statistikk så flyr vel hver italiener 1.8 ganger per år, mens hver nordmann flyr 6.1 ganger per år; og for nordmenn flyr man omtrent like mye innenlands som utenlands, mens italieneres flyreiser i 75% av tilfellene går utenlands). Representative tall for priser er imidlertid ikke så enkelt tilgjengelig.

Dottere Dottere !Jeg tror prisene i høyeste grad er representative, men at Norge stiller i særklasse både med prisnivå i forhold til inntekt og reisevolum som vel ikke bare kommer av prisnivå men tilgang /adgang til ferie - feriedager.
 
Dottere Dottere !Jeg tror prisene i høyeste grad er representative, men at Norge stiller i særklasse både med prisnivå i forhold til inntekt og reisevolum som vel ikke bare kommer av prisnivå men tilgang /adgang til ferie - feriedager.

Nå kan vel neppe dette trekkes frem som et viktig moment i forhold til antall reisende. Norge har ikke utpreget mange flere feriedager enn mange andre europeiske land. Hvorfor kommer Norge i en særstilling mht pris i forhold til inntekt?
 
Du kan ikke få til dette med bonusmatch i Norge for det er ikke lov ;-)
Men internasjonalt så foregår dette hele tiden, og i Europa og USA er dette veldig utbredt.

Ja, men du kan gjøre dette en gang. Da mister du etterhvert statusen i det ene selskapet om du skal vedlikeholde statusen i det andre (om vi ser bort fra de som reiser så mye at de kan opptjene status i flere programmer).

Når jeg studerte psykologi var det masse teorier å forholde seg til, men de aller fleste ble supplementert med faktiske eksempler.
Da blir de letter å forstå, og lettere og akseptere.

Hva er det egentlig du krever av bevis? Et faktisk eksempel er Sverige og de analysene som ble gjort der. Ikke teoretiske analyser, men empiriske analyser basert på faktiske tall fra Sverige.

I tillegg er det en rekke undersøkelser av lojalitetsprogrammer i andre bransjer som støtter opp under de argumentene som er lagt på bordet her. Man kan sikkert også slenge på anekdotiske "bevis", som at BU ikke en gang fikk gitt bort gratisbilletter til kunder på Oslo-Stockholm i sin tid (selv om jeg tror denne historien kanskje hører hjemme i kategorien en fjær og noen høns).

Jeg skal imidlertid gi deg rett i at det er et empirisk spørsmål om hvor stor effekten av lojalitet er, noe jeg også har påpekt en rekke ganger.

Det blir det samme som om at jeg skulle uttalt meg om deg og din jobb, og dine arbeidsoppgaver. Noe jeg ikke har noen forutsetning for å vite noe om.

Nå skriver du som om du har full oversikt over hvordan analyser av økonomiske problemstillinger kan og skal gjøres, noe som er min jobb. La oss si det slik: Du ville nok slitt med å finne så mange som er enige i din beskrivelse av min jobb.
 
Nå dumper jeg litt inn i en god og lang koseprat her, men jeg forstår ikke hvorfor pris er det elementet som diskuteres hardt.

Er det virkelig noen som tror at SAS sine priser vil være uendret etter innføring av bonuspoeng innland? Nye elementer inn i produktet = så mye høyere pris som de kan kreve i dagens konkurransesituasjon. Jeg tror like lite på SAS sine utsagn som DY sine "Nå legger vi ned hele Norge". Dette er posisjonering, ingenting annet.

Det viktige spørsmålet blir om SAS låser inne kunder ved å tilby bonuspoeng i Norge. Personlig har jeg ikke tro på dette, rett og slett fordi markedet er helt annerledes enn ved innføring av forbudet. Bedrifter har strengere kostnadskontroll og fritidsreisende er vesentlig mer prisbevist.

DY vil fortsette å kjempe med sine produktegenskaper (pris, cashpoints, wifi etc), mens SAS får lov å bruke sin verktøykasse. Samtidig er DY mer enn sterk nok nå til å unngå at SAS setter prisene sine vesentlig opp.
 
Nope, jeg skriver at jeg ikke har noen forutsetninger for å uttale meg om din jobb da jeg ikke vet hva den går ut på.
At du tolker den setningen annerledes får stå for egen regning, meningen var en innrømmelse og poengtering av at det du jobber med og dine arbeidsoppgaver vet jeg ikke speiselt mye om.

Jeg forsøker å diskutere et lite element i en enorm bransje, som er kompleks.
Bonus er faktisk en liten del i det store bildet.

Jeg er ikke enig i dine økonomiske teorier, og selv i Sverige som du peker på er prisene falt drastisk de siste 10 årene.
Spørsmålet om prisene kunne falt mer har jeg svart på tidligere.

Ja, mange andre bonusprogrammer understøtter mye av det som er lagt på bordet, men det er kun et type lojalitetsprogram som er forbudt i Norge.
Teorier eller ikke, jeg mener uansett at det er et tullete forbud, og er ikke enig i argumentasjonen til KT.

Jeg jobber i et service yrke for en operatør som ønsker å tilby alle ellementer av service porteføljen til alle som ønsker.
I Norge, som eneste land i verden, kan man ikke det. Det er det som er kjernen for meg.

Oppsumeringen til Commuter her, er etter min mening veldig godt sagt/skrevet.
Jeg sitter på mitt gjerde, og er opptatt av det jeg mener er viktig.
Men jeg tror ikke SAS tør å sette opp prisene i Norge som følge av en eventuell oppmykning av bonusforbudet.
At SAS ønsker på generelt grunnlag å øke prisene er naturlig, like naturlig som at bøndene vil ha bedre betalt for sin melk, og alle arbeidtakere ønsker bedre betalt for jobben som utføres.
 
Last edited:
Nå kan vel neppe dette trekkes frem som et viktig moment i forhold til antall reisende. Norge har ikke utpreget mange flere feriedager enn mange andre europeiske land. Hvorfor kommer Norge i en særstilling mht pris i forhold til inntekt?

Jeg opplever flypriser i Norge og fra Norge som vesentlig billiger når jeg legger min inntekt til grunn enn andre land jeg bor i (vår familie er jo ikke Norsk nok til å bo her). I USA var alle flyprisene domestic høyere enn her og i snitt noe høyere fra USA til Norge enn fra Norge til USA - vi er i den situasjonen at Alexandra starter sine reiser i USA og jeg her og mine billetter med samme selskap på samme avganger ligger ca 15% under Alexandras. Når inntekten da i tillegg er rundt 80% mere enn i USA (samme bransje) er dette en betydelig forskjell.
 
Nå dumper jeg litt inn i en god og lang koseprat her, men jeg forstår ikke hvorfor pris er det elementet som diskuteres hardt.

Er det virkelig noen som tror at SAS sine priser vil være uendret etter innføring av bonuspoeng innland? Nye elementer inn i produktet = så mye høyere pris som de kan kreve i dagens konkurransesituasjon. Jeg tror like lite på SAS sine utsagn som DY sine "Nå legger vi ned hele Norge". Dette er posisjonering, ingenting annet.

Det viktige spørsmålet blir om SAS låser inne kunder ved å tilby bonuspoeng i Norge. Personlig har jeg ikke tro på dette, rett og slett fordi markedet er helt annerledes enn ved innføring av forbudet. Bedrifter har strengere kostnadskontroll og fritidsreisende er vesentlig mer prisbevist.

KTs vurdering av innelåsningen er åpenbart anderledes.;)

Hvorfor fokus på pris? Fordi hensikten med konkurranselovgivningen er å sikre effektiv konkurranse for å sikre økt "velferd" til kundene. Pris er et sentralt moment i så måte. Bonus er, for en del kunder som f.eks. Communter, en kvalitetsdimensjon som øker verdien av produktet, mens bonus for en del andre i beste fall er en gratisreise en gang i mellom. Hvis prisen går opp, som jeg tror er rimelig å forvente selv om enkelte her argumenterer hardt på det motsatte, så er dette en ulempe for alle. Produktet blir ikke vesentlig forbedret for de fleste, men kanskje vesentlig forbedret for de som reiser mye kun innenlands. Hadde man kunnet ta betalt kun fra de som nyter godt av fordelene så hadde problemet vært løst, men problemet er at en prisøkning rammer alle. At situasjonen på en del av innenlandstrafikken er slik at man ikke vil tro at ulempene er så store høres ikke helt urimelig ut (det er jo nettopp tilstedeværelsen av effektiv konkurranse som holder lojalitetseffekten i sjakk).

Jeg tror heller ikke på at DY kommer til å legge ned Norge, men det har de heller ikke sagt. Det som vel har kommet frem er at marginale ruter kan rammes. Ikke så vanskelig å tenke seg at dette er en konsekvens, hvis SAS kaprer mange nok av kundene til DY på marginale ruter.
 
Back
Top