Som sagt er ting litt vage nå. Det kommer nok flere føringer etterhvert. Men som siste taler, tror jeg ikke det er mye å spare på sentraliserte approacher overalt. Man kan i alle fall si farvel til den fleksibiliteten vi ser i lufttrafikken i dag.
I motsetning til forrige prosess hvor dette stort sett var fikse ideer i hodene på et par damer som bestemte, har nå Avinor helt klart utfordringer i forhold til ting som skjer innenfor EU-systemet. Single European Sky er nevnt som ett av flere prosjekter som foregår.
Avinor må nok også møte de internasjonale kravene som kommer. Jeg er ikke så redd for konkurransen fra andre, mer kravet fra kundene (flyselskapene) om å levere gode tjenester til riktig pris. EU's unit rate er liksom ATM-verdens BigMac-indeks. Norge ligger ikke dårligst an der, men heller ikke ledende. Og man skal ikke være noen superkapasitet i økonomi for å forstå at Norge, som alle vet er et høykost-land i alle henseender, nok får høyere kostnader enn andre land.
Avinor skylder våre kunder å gjøre det vi kan for å redusere kostnadene, innenfor rimelighetens grenser, det skal fortsatt være et akseptabelt nivå på de tjenestene som leveres (sikkerhet,kapasitet).
Nedleggelse av kontrollsentraler, sammenslåtte approacher, vil nok ikke i stor grad redusere behovet for flygeledere. Men det reduserer behovet for bygninger, tekniske installasjoner og teknisk personell.
At flygeledere i tårn som nå har approach føler at de blir kastrert ved å miste approch og bare jobbe TWR, er nok mer en konservativ følelse. Det skjedde oss på Rygge og det skjedde på Torp. Nå er det akseptert og er ikke noe savn.
Kanskje noen må flytte på seg. Men ærlig talt, hvilken bransje opplever ikke omstillinger der arbeidsplasser flytter på seg? Med rimelig varsel får man føye seg deretter, det er svært få arbeidstagere i dagens arbeidsliv som har noen garantier for at arbeidsplassen blir der rett utenfor stuedøra helt frem til pensjonsalder. Dumt kanskje, men sånn er det bare.
