Er på langtur i Myanmar. Med lite tid til research outsourcet jeg hele rundturen til et lokalt selskap som sulle ta seg av alt fra henting på flyplass til levering tilbake dit når jeg skal hjem til Europa. Klarte ikke finne noen selskap som hadde en gruppe som dro omtrent dit jeg skulle mens jeg var er så de klarte sy sammen noe kun for meg. De var visst litt uklart hvilken type turist jeg var for her var de kun vant med 2 typer turister: a) backpackere som bor på sovesal og som gjør alt billigst mulig og med ingen krav til standard. b) de som tar "den store turen" hvor ingenting er for dyrt. At jeg både ønsket grei standard og grei pris var visst et helt nytt konsept og for utfordrende for de fleste selskapene jeg kontaktet.
For å få ned pris var buss, og gjerne om natten, et nyttig virkemiddel. Fra Yangon til Bagan var det faktisk ikke ledig på noe fly da jeg bestilte så jeg hadde ikke noe valg. Fra Inle til Yangon var det imidlertid ledige plasser på flere fly og en nattbuss som kommer frem 6 om morgnene ville være for sent til å rekke flyet mitt hjemover som gikk rett over midnatt. Jeg måtte fortelle dem 4 ganger at flyet mitt gikk rett over midnatt og måtte 3 ganger foreslå fly før de innså at buss ikke var aktuelt på den siste strekningen.
Begynte på et helt greit hotell i Yangon, Kandawgyi Palace Hotel, de hadde fransk chef så det var god mat, de hadde med fin beliggenhet og utsikt til innsjø
det var greit bassengområde
det var en hage med litt å se
og fra rommet kunne jeg skimte den store Shwedagon Pagodaen.
Ballong?
Jeg kom til Yangon fra Hong Kong med Dragon Air som visst er et underbruk av Cathay Pacific. De er imidlertid med i One World så sølvkortet derifra sikret meg antagelig oppgradering til business class. Havnet ved siden av ei søt dame fra Hong Kong som hadde studert i England og som akkurat hadde vært en tur i Norge. Hun kunne å mobilen sin vise meg bilde av henne stående på Trolltunga. Hun skulle også videre til Bagan og der skulle hun selvsagt ta varmluftsballong om morgenen. Det ligger på litt over 300 dollar Jeg syntes det var merkelig at selskapet som ordnet turen min ikke hadde prøvd seg på "oppsalg" her. Det kom antagelig fra forvirringen om hva slags turist jeg var. Det første forslaget deres for Bagan var faktisk at jeg skulle ta meg selv rundt med leiesykkel og kart.... i varslet 42 graders varme. Jeg sa at jeg ikke var noen backpacker og at det var lite aktuelt. Når jeg fremme i Yangon spurte dem om ballongferd ble de ganske forvirret, men skulle sjekke. Og det var visst fullbooket hos alle 3 selskaper som drev med slikt.
Shwedagon Pagoda
Etter sightseeing på tomgang i byen dro guiden min meg endelig opp til Shwedagon Pagoda som faktisk er den eneste severdigheten i Yangon som er verdt å se. Noen norske selskaper gjorde seg merket i bybildet med pagoden i bakgrunnen.
Skal en til Myanmar skal man antagelig innom mange pagodaer og der er det bestandig av med fottøy (inkludert sokker). Man kan først som sist bruke sandaler for hele oppholdet. Og når man skal inn er det mange forskjellige versjoner med hva man skal gjøre med fottøyet. Noen steder er det vakter som skal ha betalt, noen steder er det hyller til fri bruk, noen steder er det bare å slenge i en haug og på Shwedagon Pagoda selger barn plastposer og klarer de ikke det prøver de rappe sandalene fra utlendinger og kreve betaling. Den beste løsningen fant jeg var å putte sandalene i en liten ryggsekk, men de må inni en liten plastpose først for hele landet er fullt av fintkornet sandstøv. Man får det overalt, det er som etter en tur på Serengeti. Helt oppe ved Shwedagon Pagoda vasket de riktignok ofte bakken, men det er mye støv før man kommer helt opp dit. En annen fordel med å ta med seg skoene er at alle religiøse siter har flere utganger og man trenger ikke finne tilbake samme vei ut.
Dj Humming jallet over høyttalerne over hele området.
De var enda ikke ferdige med Saint Patrick's Day så det ut til.
Nonner
For å få ned pris var buss, og gjerne om natten, et nyttig virkemiddel. Fra Yangon til Bagan var det faktisk ikke ledig på noe fly da jeg bestilte så jeg hadde ikke noe valg. Fra Inle til Yangon var det imidlertid ledige plasser på flere fly og en nattbuss som kommer frem 6 om morgnene ville være for sent til å rekke flyet mitt hjemover som gikk rett over midnatt. Jeg måtte fortelle dem 4 ganger at flyet mitt gikk rett over midnatt og måtte 3 ganger foreslå fly før de innså at buss ikke var aktuelt på den siste strekningen.
Begynte på et helt greit hotell i Yangon, Kandawgyi Palace Hotel, de hadde fransk chef så det var god mat, de hadde med fin beliggenhet og utsikt til innsjø
det var greit bassengområde
det var en hage med litt å se
og fra rommet kunne jeg skimte den store Shwedagon Pagodaen.
Ballong?
Jeg kom til Yangon fra Hong Kong med Dragon Air som visst er et underbruk av Cathay Pacific. De er imidlertid med i One World så sølvkortet derifra sikret meg antagelig oppgradering til business class. Havnet ved siden av ei søt dame fra Hong Kong som hadde studert i England og som akkurat hadde vært en tur i Norge. Hun kunne å mobilen sin vise meg bilde av henne stående på Trolltunga. Hun skulle også videre til Bagan og der skulle hun selvsagt ta varmluftsballong om morgenen. Det ligger på litt over 300 dollar Jeg syntes det var merkelig at selskapet som ordnet turen min ikke hadde prøvd seg på "oppsalg" her. Det kom antagelig fra forvirringen om hva slags turist jeg var. Det første forslaget deres for Bagan var faktisk at jeg skulle ta meg selv rundt med leiesykkel og kart.... i varslet 42 graders varme. Jeg sa at jeg ikke var noen backpacker og at det var lite aktuelt. Når jeg fremme i Yangon spurte dem om ballongferd ble de ganske forvirret, men skulle sjekke. Og det var visst fullbooket hos alle 3 selskaper som drev med slikt.
Shwedagon Pagoda
Etter sightseeing på tomgang i byen dro guiden min meg endelig opp til Shwedagon Pagoda som faktisk er den eneste severdigheten i Yangon som er verdt å se. Noen norske selskaper gjorde seg merket i bybildet med pagoden i bakgrunnen.
Skal en til Myanmar skal man antagelig innom mange pagodaer og der er det bestandig av med fottøy (inkludert sokker). Man kan først som sist bruke sandaler for hele oppholdet. Og når man skal inn er det mange forskjellige versjoner med hva man skal gjøre med fottøyet. Noen steder er det vakter som skal ha betalt, noen steder er det hyller til fri bruk, noen steder er det bare å slenge i en haug og på Shwedagon Pagoda selger barn plastposer og klarer de ikke det prøver de rappe sandalene fra utlendinger og kreve betaling. Den beste løsningen fant jeg var å putte sandalene i en liten ryggsekk, men de må inni en liten plastpose først for hele landet er fullt av fintkornet sandstøv. Man får det overalt, det er som etter en tur på Serengeti. Helt oppe ved Shwedagon Pagoda vasket de riktignok ofte bakken, men det er mye støv før man kommer helt opp dit. En annen fordel med å ta med seg skoene er at alle religiøse siter har flere utganger og man trenger ikke finne tilbake samme vei ut.
Dj Humming jallet over høyttalerne over hele området.
De var enda ikke ferdige med Saint Patrick's Day så det ut til.
Nonner
