Så fikk jeg spørsmål om jeg ville ha noe å drikke før avgang. Det ville jeg jo selvfølgelig, men ble litt skuffet over at det kun var alkoholfritt å få. Ja-ja, tenkte jeg, og spurte om et glass vann. Jeg fikk også litt snacks.
Deretter fikk jeg se på menyen i ca. tretti sekunder før jeg ble spurt om jeg hadde bestemt meg for hva jeg ville ha til hovedrett. Og ja, flyet stod fortsatt på bakken, hvis dere lurer. Jeg hadde i grunn bestemt jeg for Beef Tenderloin Steak, så greit nok. Men heldigvis hadde jeg leste en TR et annet sted på nettet om hvor raske de var til å ta med seg menyen, så jeg tok bilder av den for å vite hva jeg spiste for hver rett som ville bli ble servert i løpet av flyvningen. Og jo, jeg ble også spurt om hva jeg ville ha å drikke til maten. Jeg bad om å få starte med Champagne, og fortsette med rødvin når hovedretten kom. Det var ikke noe problem, fikk jeg vite. Bra!
Pushback var på tiden, og i F-kabinen satt det totalt fire sjeler, mener jeg å huske. Mens flyet taxet bortover var det visst passende å servere første rett. Det kaller jeg effektivt!
1. Grissini with Coppa Ham, Beef Mozzarella Croquette with Red Pepper Coulis.
Jeg rakk å bli ferdig før vi kom frem til rullebanen, og så var det bare å lene seg tilbake og bli med til himmels
Det gikk litt tid uten at det skjedde noe på serveringsfronten. Ja, jeg begynte nærmest å tørste der jeg satt. Mens jeg ventet på vått og tørt kikket jeg på IFE-tilbudet. Jeg fant meg en film som jeg ville se på litt senere («Identity Thief»). Etter å ha ventet litt til så skulle matorgien endelig fortsette. «Duk, bre deg ut!»
Gul rose også, veldig hyggelig! Ennå hyggeligere ble det når denne flasken ble båret bort til meg:
Men så var det slutt på moroa, for da var det på tide med litt turbulens, som tittelen på denne TRen spiller på. Litt? Nei, det trekker jeg tilbake. Det var på tide med masse kraftig, nærmest voldelig turbulens. Jeg er ikke redd for turbulens, men noen ganger kommer det på et veldig upassende tidspunkt, og dette var et av de tidspunktene. Champisglasset var fullt, vannglasset var fullt og det var en skål med olje/balsamico på bordet. Jeg har bare to hender, så mens det ristet og bråket (ja, det var støyende der helt fremme i kabinen, det hørtes nesten ut som store hagl slo mot nesetuppen til jumboen) dekket jeg til den lille skålen, holdt vannglasset i den ene hånda og champisglasset i den andre. Det var dessverre ikke nok til å unngå søl (mesteparten av vannet sølte jeg på duken) – mens de edle dråpene «sølte» jeg heldigvis inn i munnen min :up:
Etter kanskje 30 kjipe minutter ble det endelig stille, og serveringen kunne fortsette. Det interessante med serveringen er at jeg aldri ble spurt om jeg ville ha samtlige retter eller ikke. Men jeg fant raskt nok ut at siden jeg ikke hadde sagt noe spesielt, så regnet de med at jeg ville ha alt. Bring it on!
2. Caviar
3. Roasted Veal Saddle and Roasted Prawns
4. Carrot Cream Soup
5. Mixed Greens
Jeg begynte allerede å bli mett, men jeg tenkte jeg ville ta dette som en utfordring ^_^ Og som tidligere bestilt, så dukket nå rødvinen opp!
Og med rødvinen kom også mer mat.
6. Beef Tenderloin Steak
7. Cheese
8. Sacher Torte with Cinnamon Custard Sauce
9. Petit Fours
Jeg klarte å søle litt Cognac inn i blandingen også, og mens jeg spiste koste jeg meg med den tidligere nevnte filmen. Etter hvert ble det tid for å legge seg, og i frykt for at setet skulle spise meg levende hvis jeg trykket på feil knapp så spurte jeg pent om å få «turndown-service» mens jeg gikk og skiftet om til pysjamas og pusset tenner. Toalettet var lite, men hadde greit med småtterier som får en til å føle seg vel.
Etter desserten tenkte jeg på å bestille et glass Grand Marnier, men klarte i stedet å bestille Drambuie. Kløne. Glasset ble nå uansett tømt – på mystisk vis.
Jeg sjekket ut fra Regent etter tre netter, og tok en taxi til flyplassen for å begynne på den laaaaange hjemreisen.
