Med flyavgang 17:55 ble det flytoget fra Skøyen 16:15 med estimert ankomst 16:47. Fem min. forsinket slo dørene igjen på Skøyen, verre ble det på Oslo S der vi sto stille i nye fem minutter fordi et tog sperret linjen. Endelig i bevegelse igjen toppet det hele seg med beskjeden om at vi dessverre måtte kjøre lokaltoglinjen utenom Romeriksporten fordi et tog hadde havarert inne i tunnelen. Vi skulle visstnok ankomme 17:07, noe jeg skjønte vi ville få problemer med da vi stoppet helt opp flere ganger. Ble ganske stresset da jeg ikke hadde sjekket inn eller visste helt når LH business innsjekk stengte. Etter Lillestrøm ble det omsider fart i toget og jeg sørget for å komme meg hurtig ut og gjennom sperringen da vi ankom drøyt førti minutter før avgang.
Fredag 30. mai
OSL-MUC LH3145 17:55–20:10
Boeing 737-500
Business class, sete 5A
Det var heldigvis ingen kø på business innsjekk og jeg fikk raskt boardingpass for første leg, men fikk beskjed om at jeg måtte innom service center i Munchen for å få boardingpass for andre leg. Reiste kun med håndbagasje da jeg ikke ville riskere noe på den 2t:15m lange connection i Dubai siden jeg reiste på to seperate billetter. Etter en hurtig security passering bar det rett til gate 42 der boarding begynte noen minutter senere, ventet til køen hadde gitt seg og gikk ombord som en av de siste. Det var lenge siden jeg hadde flydd en -500 og ikke minst lenge siden jeg hadde flydd LH C-klasse. Min maksimalt utnyttede Travelpro var for høy/dyp for overhead bin, men fikk satt fra meg trillekofferten i skapet ved første rad. Vi var 17 hoder foran gardinen fordelt på 7 rader og det satt ingen på 5C, loadfaktor 75-80% tipper jeg. Setet var meget behagelig og beinplassen god, må ha vært 32-33” i pitch, men jeg irriterte meg litt over manglende vindu på raden min.
Etter boarding completed kom kapteinen på anlegget på tysk først, og jeg forstod med min begrensede skoletysk at det var forsinkelser på gang. Det var uvær med kraftige regnbyger i Munchen, og ATC hadde innført restriksjoner på trafikken slik at vi fikk en slot 18:25 og dermed en halvtimes forsinkelse. Et par av passasjerene foran hadde tydligvis korte connections i MUC, blant annet en franskmann som skulle videre til CDG (nok en merkelig routing). Registrerte at flyvertinnene i fremre galley umiddelbart begynte å rote i skapene og gjøre klar noe drikkeservering før push-back. De kom ihvertfall smilende rundt med et brett med noe flytende, tror det var eplejuice blandet med mineralvann jeg fikk fatt i. Bra service av LH her!
Vi kom oss omsider i luften og jeg var ikke veldig bekymret for min schedulerte connection på 1t:20m som nå ville bli på rundt 50 min. Serveringen kom raskt i gang og jeg ble litt skuffet når det ikke var varmt måltid. Maten var pent anrettet, men det var for lite mat og absolutt ikke noe å bli mett av. Drikke ble servert etter man fikk matbrettet, og da jeg ba om champagne tok flyvertinnen med seg glasset mitt til galley og fylte opp der fremme, all annen drikke hadde de med seg i vognen. Jacquart brut mosaique var ny for meg med en fruktig og fyldig smak, liker dog champagnen en anelse tørrere med lengre finish.
Etter maten var det bare å skru på iPoden, legge seg bakover og nyte turen. Flyvertinnene satt stort sett foran i galley med gardinen trukket for, fikk huket tak i de et par ganger når de passerte for litt påfyll av bobler. Resten av turen og innflygningen gikk greit og det så ut til at det verste regnværet hadde gitt seg når vi takset inn på en av gatene helt til høyre i den lange LH piren i Munchen. Det nærmeste service senteret viste seg å være stengt for kvelden og jeg beveget meg derfor mot det store service senteret i sentralhallen. Der var det svært folksomt og jeg gikk noe motvillig inn i køen uten at det beveget seg noe særlig. Så på klokken og fant ut at det var en dårlig ide å bli stående. Gikk ut av køen, opp en etasje til non-schengen området og raskt gjennom en køfri passkontroll. Målet var service senteret oppe der det ikke var fullt så mange folk som nede, men det beveget seg heller ikke noe særlig her så jeg bestemte meg for å søke lykken på gate H38 som var helt på motsatt ende av piren fra der vi ankom.
Fredag 30. mai
MUC-DXB LH638 21:30–05:30
Airbus 319 *operated by PrivatAir*
Business class only, sete 10D
Vel fremme på gaten en drøy halvtime før avgang sto det selvfølgelig ingen gate manager, men jeg spottet en dame inne i broen så jeg gjorde meg synlig og det funket bra da hun kom til for å bistå. Hun hadde problemer med datasystemet og ba meg sette meg og vente så skulle hun komme bort med boardingpasset når det var fikset. Fant frem kameraet og tok et bilde av maskinen som skulle frakte oss til Dubai. LH brukte tidligere denne PrivatAir maskinen på DUS-ORD, men fra 1. mai ble dette en A340 operasjon og flyet ble overført til MUC-DXB ruten. Flyet har 48 Business seter fordelt på 12 rader med 2+2 konfig.
Ved gaten var det kun noen håndfuller med passasjerer, så boardingen gikk meget smidig. Var noe spesielt og utrolig behagelig å komme ombord i den avslappede atmosfæren, fant raskt plassen min der det lå to puter og et pledd. Trillekofferten som ikke fikk plass i overhead bin på 737-classic passet greit på denne A319. Det var fire flyvertinner ombord og hun ene var snar med å ta jakken min og ikke lenge etter komme rundt med pre-departure drinker der jeg naturligvis tok champagne fra ordentlig glass.
Vår danske kaptein kom på anlegget og fortalte at vi ventet på noen transferpassasjerer som kom sent inn til MUC. Talte ikke hvor mange passasjerer vi var til slutt, tipper det var rundt 25 pax og jeg fikk 2 seteren for meg selv og kunne absolutt ikke klage på plassen ombord! Etter boarding completed kom crewet rundt med vannflasker og delte ut Lufthansa Media World med dagens utvalg av filmer og musikkanaler. Det er verken tv-skjermer i seteryggen foran eller i armlenet, i luften kom crewet rundt med mobile spillere som var en grei løsning spør du meg.
Før måltidsserveringen var det utdeling av dagens meny, hot towels og en drinkrunde med noen utrolig gode macadamia nuts. Mens jeg nøt champagnen fulgte jeg med på crewet som virkelig imponerte med strålende service og godt humør. La merke til at de visuelt presenterte begge forrettene til passasjerene, etter vinvalget skjenket de kun litt vin oppi glasset for prøvesmaking mens de holdt vinflasken med etiketten foran en, og selve drikkevognen var forseggjort med flaskene pent oppstilt og med blomster og annet stæsj innimellom. Til forrett valgte jeg ”Mostbröckli – a Swiss speciality made of air dried beef with barley salad and parmesan cheese”, det andre valget var ”Marbré of char served with sour cream and apple fennel salad” hva enn det nå er. På brettet fulgte også en blandet salat m/ fransk dressing og noen oster (tête de moine, savory cream cheese og emmental).
Flyvertinnene, som forøvrig var to belgiere, en tysker og en marokkaner, fulgte samme opplegg med presentasjon av hovedrettene. Jeg valgte ”Zürcher Geschnetzeltes, sliced veal with muschrooms in a savory sauce with carrots and spätzle” der de andre mulighetene var fried pike-perch og mushroom goulash. Ble automatisk spurt ”More champagne sir?”, men jeg fant ut at det var dags med litt vin og ble anbefalt en rød fransk (2003 Château Castéra...) som smakte ypperlig slik hele måltidet også gjorde. Jeg valgte å stå over kaken og tok heller litt frisk frukt med en kopp god koffeinfri kaffe og en litt tam konjakk (Cognac Lhéraud VSOP).
Måtte til slutt kaste inn håndkledet og prøve å få i meg litt søvn, de tre neste timene gikk forsåvidt ganske fort selv om det var litt av og på med søvn. Setene ombord på PrivatAir var ganske behagelig, men i fullt utslått soveposisjon var det litt for mye nedoverbakke. Det sies at de har planer om å bytte ut setene, et bilde på airliners.net viser de samme setene i juli 2003. Våknet i alle fall av at crewet var på vei gjennom kabinen og at solen var på vei opp når vi nærmet oss Dubai med sine 32 grader allerede halvseks om morgenen. Fikk i meg et glass appelsinjus og en kaffekopp og fulgte med på en flott innflyvning med stor båttrafikk og ikke minst et glimt av Dubai skyline med det som skal bli verdens høyeste bygning, Burj Dubai.
Lørdag 31. mai
DXB-IKA EK971 07:45–10:25
Airbus 330-200
Economy class, sete 10K
I likhet med OSL blir ankommende passasjerer sluset en etasje opp ved ankomst Dubai. Fant raskt Emirates transfer check-in og det var bare å benke seg en times tid før boarding begynte. Business class var fullbooket da jeg oppdaget denne routingen, Emirates har for øvrig 27 standard business seter og 251 economy i sin to-klasse utgave av 332. I likhet med OSL-MUC flighten manglet det vindu på raden min og det ble en ganske hendelsesløs tur. Ifølge seatguru skulle det være 32” i pitch, men det var ganske trangt noe jeg tror skyldes at de tykke setene stjal en del av plassen. Under setet foran var den sedvanlig irriterende entertainment boksen plassert. Emirates imponerte imidlertid når det gjaldt service med hot towels, utdelning av meny, varmt måltid (Fresh seasonal fruit, Cheese frittata served with baked beans, sautéed mushrooms and cubed herb potatoes) og et høflig og svært security orientert cabin crew. Etter snaue to timer i luften og noen minutter etter tidtabell landet vi på Imam Khomeini International og det var om å gjøre å komme seg fort ut av flyet da passkontrollen visstnok kan være et mareritt her.
Tydelig at TK switcher materiell ofte i forhold til det som opprinnelig er satt opp, vi skulle også ha 738 OSL-IST men endte opp med A321.
