Re: Streik i Widerøe
Det var vel ikke bare WF som mente det. Grunnlaget for denne meningen finner du i punkt 16 i dette skrivet. Punktet refererer til en dom om forholdet.
http://nholt.no/getfile.php/ARBEID UNDER KONFLIKT 090512 m vedlegg pdf.pdf
Og her
http://www.nj.no/no/Lonn_og_avtaler...ning+om+opptreden+under+streik.b7C_wtrG2p.ips
At en fagforeningsleder betegner det som skjer i Brønnøysund som streikebryteri trenger ikke nødvendigvis bety at det er det. Han må vel hevde det for å skape sympati for den aksjonen de har gående og forsøke å gjøre den mest mulig effektiv for å bringe streiken raskest mulig til opphør.
Vidar
Reint streikebryteri er en ting, men man skal ikke trekke det alt for langt.
Det blir vel som med handling-streiken i nord, der WF selv tok en del av jobben og som de selv mente var helt greit.
Det var vel ikke bare WF som mente det. Grunnlaget for denne meningen finner du i punkt 16 i dette skrivet. Punktet refererer til en dom om forholdet.
http://nholt.no/getfile.php/ARBEID UNDER KONFLIKT 090512 m vedlegg pdf.pdf
Og her
http://www.nj.no/no/Lonn_og_avtaler...ning+om+opptreden+under+streik.b7C_wtrG2p.ips
F. Overføring av arbeid til bedrifter som ikke er i streik. Interesseteori og allianseteori.
En av de klassiske problemstillingene om streikebryteri, er spørsmålet om arbeidstakere i bedrifter som overtar streikerammet arbeid, har plikt til å utføre dette arbeidet - eller om arbeidet skal anses som streikebryterarbeid som arbeidstakerne kan nekte å utføre. Også i denne sammenheng har det stått en strid mellom arbeidstakere som ønsker å unngå å utføre arbeid som kan oppfattes som en støtte til arbeidsgiversiden, mens arbeidsgiversiden dels ønsker å utføre arbeid i egeninteresse og dels som en støtte til streikerammede bedrifter. Dersom arbeid flyttes fra streikerammet virksomhet til andre, har dette blant fagorganiserte tradisjonelt blitt oppfattet som streikebryterarbeid. Men her har rettspraksis valgt en løsning som ikke er tilfredsstillende sett fra de streikendes side.
Man kan her snakke om en interesseteori mot en allianseteori. Allianseteorien går ut på at både unøytrale utenforstående virksomheter og utenforstående som reelt sett må anses som allierte med den streikerammede virksomheten kan blokkeres av de streikende med den konsekvens at det blokkerte arbeidet er å anse som streikebryterarbeid.. Interesseteorien går ut på at dersom arbeidet ikke utføres som en hjelp til den konfliktrammede virksomheten, men for å ivareta virksomhetens egne interesser, er arbeidet ikke å anse som streikebryterarbeid, og da har de berørte arbeidstakerne ikke rett til å nekte å utføre arbeidet.
Tidligere var det i rettspraksis visse holdepunkter for allianseteorien. Men dette stiller seg helt klart annerledes etter dommen i Rt 2001 s 501 (Tollpost Globe), hvor Tollpost Globe som ikke var omfattet av streik utelukkende i egen interesse overførte transportoppdrag fra en streikerammet transportør til et transportfirma som ikke var omfattet av streiken. Høyesterett sier rett ut at det den omtalte allianseteori er «uten forankring i gjeldende norsk arbeidsrett».
Man må legge til grunn at dersom en virksomhet i egen interesse flytter oppdrag fra streikerammet til ikke-streikerammet virksomhet, kan arbeidet i den nye bedriften ikke blokkeres og dermed ikke anses som konfliktrammet. Bare dersom en bedrift overtar et oppdrag «for å hjelpe den streikerammede bedrift eller opptrer i dennes interesse på annen måte», kan arbeidet i følge dommen anses som streikebryterarbeid.
At en fagforeningsleder betegner det som skjer i Brønnøysund som streikebryteri trenger ikke nødvendigvis bety at det er det. Han må vel hevde det for å skape sympati for den aksjonen de har gående og forsøke å gjøre den mest mulig effektiv for å bringe streiken raskest mulig til opphør.
Vidar
Last edited: