Re: Sør Amerika rundt på 7 dager... Back-packing -Fnate style
Servicen ombord var desverre noe tvilsom. Det var åpenbart høy stemning i galley. Spesielt fra en mannlig del av crew, som åpenbart trivdes som hane i høneflokken. Det gikk historie på historie med påfølgende gapskratting. Desverre spredte det seg ikke ut.
Det var den klassiske "vi blir ikke behandlet bra av ledelsen vår og kundene er fiender" - pakken. De ler så de griner i galley, men i det samme en kunde komme til syne blir alle samme tause stenansikter med enstavelsesord.
Som vanlig tror ikke jeg dette er et problem for de faktiske mennenskene i galley. 80% av mennesker er i utgangspunktet gode. De 20% siste er det ikke stort å gjøre med. Jeg tror flesteparten av disse var bra. Et par var ræva beyond fixing, og Avianca hadde ingen plan for det hele.
Det lukter litt Sør Amerika in general, spør du meg. Du hører det samme over hele fjøla. "The law is not so strong here... People do things and do not really get punished. And when they get punished it is completely crazy".
Det har vært en gjennomgangstone i et kontinent jeg har blitt skikkelig glad i på kort tid. Det finnes ikke tegn på Asia-syke her.
Anyway... Time to go
Etter relativt kort tid kom maten. De hadde på en måte en meny i IFE systemet sitt, men jeg tror nok de fortsatt hadde relativt betydelige problemer med dette:
Hun som kom og serverte meg presenterte utelukkende på Spansk. Jeg forsøkte svare på Spansk, og jeg vet hun kunne engelsk (hørte henne med captain i galley, hun bare gadd ikke.
Så jeg fikk dette...
Det så ut som når noen har reist opp til Elvis Kebab kl 4 på natta og kjøpt en full pakke... vælvet den innpå og så holdt en skål under rompa når alt kom ut igjen.
Smaken: Under en hver kritikk. Det var uspiselig.
Desserten kom separat og etterpå. Det var riskrem (!) - jeg nekter å spise riskrem med mindre man kan vinne en marcipangris, og det kunne man ikke. Smaken var også null og niks. Det smakte 100% nada. Ingenting. Silch.
Det var ikke noe særlig.
Etterpå bega jeg meg til galley for å be om en øl. Det fikk jeg, i og for seg. Men da gjorde morroklumpen en sjefsspøk ut av at "ja, noen begynner å bli bra dritings, ja" til påfølgende latter fra resten av crew.
Problemet er først og fremst at han gjorde det (jeg var edru-ish) og sekundert at jeg faktisk forstår mye Spansk.
Så jeg subbet sur tilbake med ølen min og sovnet.
Særriøst
Setet på 787 var ikke så værst. Det var mye trangere enn hos AA/CX - som har samme løsningen - og mye mer "plastic". Men helt ok for en kort flight. Eller, faktisk - for en 3,5 timers flight var denne kabinen i spitzenklasse. Klin til om du har sjansen. I 10 timer er det litt værre. Og maten er helt på jordet.
Det var tid for mellomlanding i Bogota. International transfer der gikk rimelig greit. Mye skriking og roping på Spansk, men nokså greit.
Avianca har åpnet ny lounge som de er veldig stolt av... på bilder ser det supert ut.
Men den er ikke det. Det er ille kleint. Maten er awful og jeg spyttet sandwichen ut igjen i en serviett. Det var ikke bra.
Disclaimer:
Nå var jeg sikkert litt sur etter forrige tur, lik han med knivsettet i Tromsø.
Ganske raskt var det tid for:
Flight: AV85
Rute: Bogota - Sao Paulo
Selskap: Avianca
Klasse: Business
Sete: 3E
Flytype: Airbus A330
På dette tidspunktet var eneste planen å sove. Det var en 5,5 timers flight til Sao Paulo og jeg visste ikke om jeg måtte rett på jobb etter landing. Da kjører man på med søvn.
Kabinen var anderledes enn i 787, med 2-2-2
Man fikk menyer og pute/dyne med det samme. Det var bra kvalitet på disse og crewet virket noe mer kundevennlig enn det forrige.
Amenity bag var det også
Ved siden av meg, tvers over isle, var en fyr som var utrolig merkelig. Super OCD. Han hadde alle mulige ting sirlig pakket i separate bag'er og poser. F.eks minst 10 ulike sim-kort, som han romsterte med + + +
Samtidig hadde han en stemme som var helt utrolig. Noen få ganger møter man folk som har et åsyn som kan jevne et helt rom bare ved å åpne munnen. Ufattelig hvilke one-on-one talegaver denne rare fyren hadde.
Ellers sov jeg. Ferdig med deg, liksom
Voknet nesten ikke før Sao Paulo.
Det var ikke flat beds, det var sånne Lufthansa seter. Vonde å sove i, men i nøden... etc.
Sao Paulo next
Servicen ombord var desverre noe tvilsom. Det var åpenbart høy stemning i galley. Spesielt fra en mannlig del av crew, som åpenbart trivdes som hane i høneflokken. Det gikk historie på historie med påfølgende gapskratting. Desverre spredte det seg ikke ut.
Det var den klassiske "vi blir ikke behandlet bra av ledelsen vår og kundene er fiender" - pakken. De ler så de griner i galley, men i det samme en kunde komme til syne blir alle samme tause stenansikter med enstavelsesord.
Som vanlig tror ikke jeg dette er et problem for de faktiske mennenskene i galley. 80% av mennesker er i utgangspunktet gode. De 20% siste er det ikke stort å gjøre med. Jeg tror flesteparten av disse var bra. Et par var ræva beyond fixing, og Avianca hadde ingen plan for det hele.
Det lukter litt Sør Amerika in general, spør du meg. Du hører det samme over hele fjøla. "The law is not so strong here... People do things and do not really get punished. And when they get punished it is completely crazy".
Det har vært en gjennomgangstone i et kontinent jeg har blitt skikkelig glad i på kort tid. Det finnes ikke tegn på Asia-syke her.
Anyway... Time to go
Etter relativt kort tid kom maten. De hadde på en måte en meny i IFE systemet sitt, men jeg tror nok de fortsatt hadde relativt betydelige problemer med dette:
Hun som kom og serverte meg presenterte utelukkende på Spansk. Jeg forsøkte svare på Spansk, og jeg vet hun kunne engelsk (hørte henne med captain i galley, hun bare gadd ikke.
Så jeg fikk dette...
Det så ut som når noen har reist opp til Elvis Kebab kl 4 på natta og kjøpt en full pakke... vælvet den innpå og så holdt en skål under rompa når alt kom ut igjen.
Smaken: Under en hver kritikk. Det var uspiselig.
Desserten kom separat og etterpå. Det var riskrem (!) - jeg nekter å spise riskrem med mindre man kan vinne en marcipangris, og det kunne man ikke. Smaken var også null og niks. Det smakte 100% nada. Ingenting. Silch.
Det var ikke noe særlig.
Etterpå bega jeg meg til galley for å be om en øl. Det fikk jeg, i og for seg. Men da gjorde morroklumpen en sjefsspøk ut av at "ja, noen begynner å bli bra dritings, ja" til påfølgende latter fra resten av crew.
Problemet er først og fremst at han gjorde det (jeg var edru-ish) og sekundert at jeg faktisk forstår mye Spansk.
Så jeg subbet sur tilbake med ølen min og sovnet.
Særriøst
Setet på 787 var ikke så værst. Det var mye trangere enn hos AA/CX - som har samme løsningen - og mye mer "plastic". Men helt ok for en kort flight. Eller, faktisk - for en 3,5 timers flight var denne kabinen i spitzenklasse. Klin til om du har sjansen. I 10 timer er det litt værre. Og maten er helt på jordet.
Det var tid for mellomlanding i Bogota. International transfer der gikk rimelig greit. Mye skriking og roping på Spansk, men nokså greit.
Avianca har åpnet ny lounge som de er veldig stolt av... på bilder ser det supert ut.
Men den er ikke det. Det er ille kleint. Maten er awful og jeg spyttet sandwichen ut igjen i en serviett. Det var ikke bra.
Disclaimer:
Nå var jeg sikkert litt sur etter forrige tur, lik han med knivsettet i Tromsø.
Ganske raskt var det tid for:
Flight: AV85
Rute: Bogota - Sao Paulo
Selskap: Avianca
Klasse: Business
Sete: 3E
Flytype: Airbus A330
På dette tidspunktet var eneste planen å sove. Det var en 5,5 timers flight til Sao Paulo og jeg visste ikke om jeg måtte rett på jobb etter landing. Da kjører man på med søvn.
Kabinen var anderledes enn i 787, med 2-2-2
Man fikk menyer og pute/dyne med det samme. Det var bra kvalitet på disse og crewet virket noe mer kundevennlig enn det forrige.
Amenity bag var det også
Ved siden av meg, tvers over isle, var en fyr som var utrolig merkelig. Super OCD. Han hadde alle mulige ting sirlig pakket i separate bag'er og poser. F.eks minst 10 ulike sim-kort, som han romsterte med + + +
Samtidig hadde han en stemme som var helt utrolig. Noen få ganger møter man folk som har et åsyn som kan jevne et helt rom bare ved å åpne munnen. Ufattelig hvilke one-on-one talegaver denne rare fyren hadde.
Ellers sov jeg. Ferdig med deg, liksom
Voknet nesten ikke før Sao Paulo.
Det var ikke flat beds, det var sånne Lufthansa seter. Vonde å sove i, men i nøden... etc.
Sao Paulo next
