SAS pensjonsystemer
- Thread starter Radiv
- Start date
NB: Jeg har ingen spesifikk kjennskap til SAS sine ordninger.
Grunnleggende sett er ikke SAS sine ordninger forskjellige fra de som andre store selskaper har - ytelsespensjon i egen pensjonskasse eller i et livselskap (DNB Liv/Vital for SAS Norges del).
Det spesielle med luftfartsbransjen er den lave pensjonsalderen for flygende personell.
Gitt en pensjonsordning der full opptjening (eksempelvis 30 år) gir 66 prosent av sluttlønn i utbetaling vil det for en vanlig bedrift innebære at man skal betale pensjonspremie for å dekke mellomlegget mellom folketrygden og 66 prosent. For de fleste vil dette være differansen mellom 45-55 prosent og 66 prosent (avhengig av lønnsnivå).
SAS må derimot betale svært mye (både direkte til pensjonistene og til livselskapet) for å sikre de ansatte som har gått av ved 55, 57 eller 60 år full pensjon - ikke bare differansen mellom folketrygd og 66 prosent.
En annen problemstilling er at folketrygden kun gir opptjening/utbetaling opp til et visst beløp (i dag 12 ganger folketrygdens grunnbeløp). Siden en del (mange?) ansatte har (hatt) lønn over dette nivået må innbetalingen til pensjonsordningen økes tilsvarende for å gi den ansatte 66 prosent av sluttlønn i pensjon.
Grunnleggende sett er ikke SAS sine ordninger forskjellige fra de som andre store selskaper har - ytelsespensjon i egen pensjonskasse eller i et livselskap (DNB Liv/Vital for SAS Norges del).
Det spesielle med luftfartsbransjen er den lave pensjonsalderen for flygende personell.
Gitt en pensjonsordning der full opptjening (eksempelvis 30 år) gir 66 prosent av sluttlønn i utbetaling vil det for en vanlig bedrift innebære at man skal betale pensjonspremie for å dekke mellomlegget mellom folketrygden og 66 prosent. For de fleste vil dette være differansen mellom 45-55 prosent og 66 prosent (avhengig av lønnsnivå).
SAS må derimot betale svært mye (både direkte til pensjonistene og til livselskapet) for å sikre de ansatte som har gått av ved 55, 57 eller 60 år full pensjon - ikke bare differansen mellom folketrygd og 66 prosent.
En annen problemstilling er at folketrygden kun gir opptjening/utbetaling opp til et visst beløp (i dag 12 ganger folketrygdens grunnbeløp). Siden en del (mange?) ansatte har (hatt) lønn over dette nivået må innbetalingen til pensjonsordningen økes tilsvarende for å gi den ansatte 66 prosent av sluttlønn i pensjon.
Dag Viking
ScanFlyer Mile High Club
Det er vel opp til 7,1G som er maks grunnlag for folketrygden. En del firma (bl.a. der jeg jobber) er grunnlaget begrenset oppad til 12G. Dvs at uansett hvilken lønn over 12G vi har, så får vi kun 66% av 12G i pensjon ut fra den tradisjonelle modellen. Differansen mellom 7,1G og 12G er det bedriften som dekker gjennom ytelsepensjon. For mange vil innskuddsbasert pensjon være det aktuelle, og da er det vanskelig å beregne hva man sitter igjen med.
Hvis man har 75 000kr i mnd i pensjon, har man 900 000kr i året. Hvis man går ut fra 66%, så har man hatt et pensjonsgrunnlag på 1 350 000kr etter den gamle modellen, og ikke et X*G begrensning i opptjeningsgrunnlag.
Helt korrekt (tenkte på den lovmessige begrensningen på hvor mye arbeidsgiver kan inkludere i en innskudds- eller ytelsespensjonsordning hvilket er 12G). 7,1 G er opptjeningstaket i folketrygden.
Dette er ikke representativt for SAS-kapteiner. Da DFP gikk fra SAS Norge var han operativ direktør og hadde han blant annet ansvar for drift og flysikkerhet. Deretter var det over til administrerende direktør i CHC Helikopter Service AS. Derfra til Avinor. Han tok nok med seg en avtale som da gjaldt for lederstillinger i SAS Norge.
SpotOn
ScanFlyer Silver
Er det noen som vet om disse avtalene også er gjenstand for reforhandlinger? Det er sikkert småtterier i den store sammenhengen, men rent symbolsk framstår det jo ikke helt bra dersom slike tilsynelatende gunstige ordninger ikke gjennomgås mens øvrige ansatte og framtidige pensjonister får kuttet i lønn og godtgjørelser.
Hadde forøvrig vært interessant å vite hvilke (og hvor store) utbetalinger andre tidligere SAS-direktører/sjefer har fra selskapet.
Det finnes flere muligheter, men det er avhengig av hvilke avtaler som ligger i bånn. Det går for eksempel an å endre måten pensjonen reguleres på slik at den ikke følger G-utviklingen men reguleres med feks avkastningen pensjonsordningen oppnår.
Det kommer an på om ordningene er en del av en tariffavtale som kan reforhandles, om avtalene er inngått individuelt uten tidsbegrensning/reforhandlingsrett osv.
Men tenker på tidligere SAS ansatte som er gått av med pensjon. SAS kan vel uansett ikke reforhandle dette. Et eventuelt initativ må vel komme fra den enkelte pensjonist? Eller er jeg helt på jordet?
Similar threads
