Re: SAS og Den grønne bog
(Enslags memory lane)
Trip report mid-1990s:
HKG-slingen strakk seg så vidt inn i åtte arbeidsdager (egentlig seks, med litt i hver ende).
Dag 1 besto i å hente en god bunke per diem-dollar på FBU før avreise, tidlig på kvelden, som passasjer til CPH (titt MD81, og gjerne med en gin tonic) hvor man ble transportert til SAS hotellet for å opparbeide hvile/slappe av.
Dag 2 startet vi fra CPH. Typisk EET var 11 timer, dermed sov vi drøye tre timer om bord.
Etter ankomst i HKG tidlig dag 3 ventet 4 døgn layover (96 timer) på 5* hotell. Hotellet lå seaside på Kowloon, skrått over for
The Peninsula, med om lag fem minutters gange til Star Ferry. Aktiviteter: Bade, shoppe, båttur, spise, sightseeing. Macao var populær utflukt.
Tidlig dag 7 (sent dag 6 UTC) avgang fra HKG. Landing i CPH sent dag 7 for transport til SAS hotellet der man skulle ”hvile”, igjen. Tidlig dag 8 fløy man som passasjer hjem til FBU.
Med relativt få flighter i uken ble vel oppholdene i Hong Kong litt lengre enn snittet spesiellt sammenlignet med andre destinasjoner som min for eksempel min hjemby Seattle - hvor hverken Red Lion eller Coast i Bellevue var 5 stjerners hoteller - allikevel meget populære blant besetningene.
For å sette hotellbruken i et litt annet perspektiv, så var det ikke bare bestningenes komfort som var utslagsgivende, men også de ansattes ve og vel og ikke minst sikkerhet. Fra min mor som SAS Flyvertinne overlevde jordskjelvet i Anchorage i 1964 frem til nokså nylig har man hatt en utmerket sikkerhet for de ansatte og en skal huske på at på 90 tallet var vel antallet overnattinger - rom rett under 200.000 i året for SAS Langdistanse (utenfor Europa) - og det var vel først i 2010 at et liv gikk tapt blant SAS bestninger. Det var nære for en god venninde i Cairo i 1990 - det ble endel røykskader blant SAS bestningene på Sheraton Heliopolis, men ingen liv gikk tapt.
I 1990 kjøpte vel SAS rett i underkant av 10.000 rom i året på hvert hotell utenfor Europa, 30 rom pr. natt noe som sammen med sikkerhetskrav setter endel begrensninger på hvilke hoteller man bruke. Samtidig er det jo ikke ubetydelige rabetter å hente når man handler i en slik størrelsorden.
Nice Trip rapport!
Jeg hører forøvrig ikke til dem som kritiserer at man levde i "sus-og-dus" i glansdagene i monopoltiden.
Pr definisjon fører monopol til tilstander som dette og det kan man derfor ikke klandre ledelse/ansatte for å utnytte dette.
Derfor gjør man i den vestlige verden idag det man kan for å kvitte seg med det som finnes av monopoler.
W
Nå er denne Trip Rapporten fra SAS Intercontinentalt (Ruter utenfor Europa) og på 90 tallet fantes det ingen Monopoler på rutene SAS opererte utenfor Europa. I tillegg gikk de Interkontinentale rutene til SAS med overskudd på denne tiden. Høsten 1988 fikk en drivande dyktig bergenser ved navn Kjell Fredheim ansvaret for å snu den Interkontientale delen av SAS - med et kloart mandat at en måtte gå med overskudd innen 2 år - ellers ville man legge ned. Og teamet som Fredheim satte sammen drev meget bra. Det første de gjorde var kansellere intensjonsavtalen om kjøp av MD-11 en helt korrekt avgjørelse, i steden ble det kjøpt 767-300ER og 767-200ER.
767-300ER ble en utrolig arbeidshest og var absolutt den rette maskin til rett tid for SAS - en var også på denne tiden flink til å stenge ruter som ikke tjente penger, CPH-SIN, CPH-SAO og tilslutt CPH-LAX ble lagt ned. Så allrede i 1990 tjente man penger - tildels gode penger. Så hvorfor du mener dette var Monopol er det vanskelig å skjønne for de av oss som har satt oss inn i de reelle forholdene.
Min kritikk går på det som skjedde ETTER dette for ca 15 år siden og frem til idag.
Festen var definitivt over og da får man bli edru rydde opp etter seg, men det skjedde ikke.
Istedet valgte man å feste bort vannvittige 100 milliarder til..
Ledelsen får selvsagt ta sin del av ansvaret, men det har de gjort... De har tatt sin hatt og gått av en etter en.
(Mens inkompetente fagforeningsledere blir sittende).
W
Er du 100% sikker på at du ikke var en av lederne mine i SAS for 20år siden

Allt du legger frem og sier er en 100% match med allt det jeg har hørt fra SAS ledere fra tidlig 90 tallet. Det er mulig at de 3 lederene med hatt har tatt den med seg og gått, men i den perioden du snakker om så gikk det svært få ledere og sjelden har man sett mere ansvarsfraskrivelse. For eksempel ble ruten til Seattle sakte men sikkert drept av ledere fra Skandinavia som ville ha utenlandsopphold. Og en klager over kostnader for besetningene - her er hva en leder (inkompetent) fra Skandinavia fikk i Seattle:
- Hus kostnadsfritt i Magnolia (verdi på 90 tallet USD 2500.00 i måneden)
- USD 150.000 i lønn
- USD 75.000 i "lønn" for hans/hennes ektefelle (de jobbet ikke - det var kompensasjon fordi de ikke fikk arbeidstillatelse - høy Nordstrøm faktor her).
- Volvo 960 / V90
- Golf Klubb medlemskap verdt USD 100.000
Og du tror noe av dette hadde noe med Fagforeninger å gjøre - i såfall må det være F.F.I.S.Ø forbundet (Foreninga For Inkompetente Sivil Økonomer). I Seattle markedet bestemmte den Skandinaviske Lederen at SAS skulle selge Business Class til Europa til rundt USD 3000.00 i et markedt som var villig til å betale USD 5500.00 (som var hva British Airways gav kontrakter) - dette i et marked hvor flere av storkundene hadde (og har) som policy at alle ansatte for reise Business Class på flighter lenger enn 7 timer. Boeing for eksempel er blant verdens 10 største innkjøpere av flybilletter ! Det var jo rent selvmord og det tok livet av ruten som kunne tjent svært gode summer den dag i dag.
Så ansvarsbildet er langt mere nyansert enn det du fremstiller det for de av oss som har god kjennskap til hva som virkelig skjedde.
Hvis jeg har blitt traumatisert av noen så må det isåfall være av enkelte representanter/medlemmer av
foreningene her inne som konstant går til personangrep hvis noen kommer med kritikk.
Tror vi skal være enige om at dere som har oppholdt dere mye i møtelokalene til foreningene i SAS har en annen oppfattning av virkeligheten og historien enn de fleste andre.
W
Jeg har aldri satt mine ben i noen av møte lokalene til noen fagforening, men jeg har jobbet som en av de som hadde ansvaret for kurset "SAS My Company" introduksjonskurset for nyansatte i SAS utenfor Skandinavia og jobbet sammen med svært mange sentrale ledere i SAS og måtte også studere både virkeligheten og historien til SAS - samt nøye gjennomgang av årsrapportene - og med denne bakgrunnen kan jeg ikke være enig med deg, det er alltfor mye du ikke har satt deg inn, ikke har lest, ikke har vært villig til engang å diskutere - så det er din versjon av virkligheten - den reelle virkligheten er nok ikke så enkel og langt langt mere nyansert.