Re: SAS og Den grønne bog
Overforenklede forklaringer på hva/hvem som er skyld SAS’ uføre er ikke akkurat mangelvare. Oftest lanseres disse etter formelen A førte til B – der A er ”fagforeningene” eller ”de flyvende”, og B er ”alt som gikk galt”.
Det er lite tvil om at massive feilinvesteringer og uheldige disposisjoner på sent 80-tall og tidlig på 90-tallet plaget SAS i årevis, nettopp på terskelen til deregulering og industrielle omstillinger uten sidestykke. Når dét er sagt: ansatte av alle kategorier får vær-så-god å slurpe i seg sin del av ansvaret, og de flyvende må tåle å bli konfrontert med sin særstilling. Jeg var selv en del av det, en tid.
(Enslags memory lane)
Trip report mid-1990s:
HKG-slingen strakk seg så vidt inn i åtte arbeidsdager (egentlig seks, med litt i hver ende).
Dag 1 besto i å hente en god bunke per diem-dollar på FBU før avreise, tidlig på kvelden, som passasjer til CPH (titt MD81, og gjerne med en gin tonic) hvor man ble transportert til SAS hotellet for å opparbeide hvile/slappe av.
Dag 2 startet vi fra CPH. Typisk EET var 11 timer, dermed sov vi drøye tre timer om bord.
Etter ankomst i HKG tidlig dag 3 ventet 4 døgn layover (96 timer) på 5* hotell. Hotellet lå seaside på Kowloon, skrått over for
The Peninsula, med om lag fem minutters gange til Star Ferry. Aktiviteter: Bade, shoppe, båttur, spise, sightseeing. Macao var populær utflukt.
Tidlig dag 7 (sent dag 6 UTC) avgang fra HKG. Landing i CPH sent dag 7 for transport til SAS hotellet der man skulle ”hvile”, igjen. Tidlig dag 8 fløy man som passasjer hjem til FBU.
Bildet: B767-383ER OY-KDO, som ble solgt til LAN, og var såvidt innom Aeromexico før den ble endelig parkert. SAS config: Fwd cabin 36 C (38 -2 pga. rest bunks for pilotene), mid cabin 30 C, main/aft 122 Y. Besetning: 3/8.
(I jet-lag-ørska, hvis man var heldig, kunne man av og til høre
LN-MOW over høytaleranlegget på FBU: ”SAS beklager forsinkelsen på SK… ”. )
Siden mitt egentlige virke var studier på universitetet jobbet jeg 75% stilling. Følgelig utløste HKG-turene elleve (11!) fridager. Den gangen var det slik at denne stillingsprosenten fulgte et system der det ble lagt til to fridager, slik at fem dager på jobb gav syv dager fri. Tre dager på jobb (f.eks. FBU-EWR-FBU) gav fem dager fri. Hvorfor HKG utløste 11 fridager i stedet for 10 spurte jeg aldri om.
Forretningsmessig vanvidd, ja, men jeg får vel si tusen takk. Fløy hele studietiden, kjøpte leilighet, og etter syv års universitetsstudier ante jeg ikke hva studielån var.
Selv om slike uforstandig gunstige ordninger for selskapets ansatte selvsagt bidro til uthulingen av det som måtte finnes av lønnsomhet for SAS’ langruteproduksjon på 1990-tallet, var det ille å se hvordan en forvirret toppledelse strevde med ettervirkningene av de katastrofale investeringene fra årene før: Intercontinental Hotels og ideen om ”det totale reisekonsept” fra dør til dør. I limousin, naturligvis.
Hva som senket SAS fra Airline of the Year til en middels LCC-wannabe, stadig balanserende på kanten av kollaps, blir vi vel aldri 100% enige om. Én ting er likevel sikkert: ensidige forklaringer er til liten nytte for den som vil forstå hva som egentlig foregikk.