SALT og Champagne

[Dag Viking]

Ja, Traders er sikkert bra. Uansett er det jo korte avstander, Crowne Plaza til Traders tar 5-6 minutter å gå.

Og her er dagens episode. Beklager at det går litt sakte, jeg er på jobb og må basere meg på å skrive i arbeidstiden.
Onsdag ettermiddag var det først voucher i baren, så happy hour og så kom mercedesen og henta oss. De to andre som også skulle til Norge hadde et fly som gikk noe seinere enn mitt (KLM til AMS), men de valgte å reise sammen med meg til flyplassen. Dessverre var ikke innsjekken til KLM åpnet ennå, så de kom ikke forbi immigrasjon og sikkerhetskontroll før jeg var om bord flyet.
Innsjekk gikk kjapt, bagasje ble tagget til OSL og når jeg spurte om jeg måtte ta ut bagasjen i Shanghai, fikk jeg beskjed om at å spørre om det i Bangkok. Jeg fikk priority-lapp til bruk i immigrasjonen, og denne ettermiddagen var det ikke kø. Få minutter etter innsjekk var jeg på vei med tog ut til terminalen. Jeg valgte å gjøre et forsøk i Silverkris loungen, men det var selvsagt dødfødt. Den er kun for Singapore business og first.
Jeg gikk i stedet i Royal Silk lounge, og den var selvsagt stappfull. Det er en av de dårligste loungene jeg har vært i noen sinne. Utvalget av mat var minimalt, utvalget av snacks var minimalt, og det var jammen utvalget av drikke også. Noe strøm-uttak til laptop fant jeg ikke, og det var heller ikke noe dedikert trådløst nett lett tilgjengelig. Heldigvis gikk det an å logge på gratis internett for hele terminalen, men det var ikke akkurat hurtig.

Ca 15 minutter etter at jeg ankom loungen var det opprop for en Thai-flight til Bangkok, og med ett ble det romsligere. Da var det kun en halvtime igjen til boarding. Jeg var ute i god tid, og håpet i det lengste at mine kollegaer ville nå bort før jeg gikk gjennom siste sikkerhetskontrollen, slik at de kunne overta mine siste donald-penger og kjøpe seg et glass øl. Det skar seg selvsagt, og ca 20 minutter før oppsatt avgang var jeg om bord.

Terminalen har et sentralt område med mange butikker, og i tillegg 4 fingre som hver har plass til et respektabelt antall widebodys. På denne måten er det aldri mer enn 4-5 minutter rask gange fra toget til alle gatene.
Fingrene er veldig lyse og flotte, og det føles ikke trangt (i motsetning til f.eks. OSL og ikke minst CPH)

Loungen ligger like ved C12, og jeg hadde avgang fra C16

 

[Dag Viking]

L for Lufthansa

22.06.2011
Kuala Lumpur – Bangkok LH783 21:35 - 22:40 Flytid 1:40
Boeing 747-400
Vel om bord ble man ønsket velkommen av flyvertinne og purser, og det var med en gang tydelig at dette var noen som var stolte av og glade i jobben sin. Profesjonelle og hyggelige til fingerspissene.
Jeg hadde valgt 82H på returen, mer for variasjonen sin del enn noe annet.

Igjen var det D og varme nøtter før avgang, og det er ikke feil.

I kveld var det kun en annen passasjer i tillegg til meg, han satt på 81C. Han skulle videre med Thai til London i første klasse. Vi fikk uansett utdelt menyer som gjaldt for hele reisen til Frankfurt, her er noen bilder av hva som ble servert:
Vår meny til Bangkok:

Rødvin

Hvitvin

Dessertvin oppkalt etter vinguden Bacchus

Portvin

Sprit

Forretten var roasbiff med tilbehør. Helt greit, men ikke minneverdig.

Veldig greit å slippe å måtte dele armlenet med noen. Stinn brakket og 16 personer på upperdeck må ha vært et under pari produkt. Rødvin var Chateau Dassault

Til hovedrett ble det kylling.

Frukt til dessert, med kaffe og Johnny Blue. Selv kjøper jeg maltwhisky når det er snakk om whisky i den prisklassen, men det er en individuell preferanse.

Crewet på denne flighten var enda bedre enn motsatt vei en uke tidligere. Lufthansa leverer varene, ingen tvil om det. Etter at de gikk fra 16 til 8 i andre etasje, så mener jeg at deres første-klasse kan konkurrere med de fleste, og jeg gleder meg til neste tur om et par uker!

 

[Twin Otter]

Kjempebra triprapport. Koser meg virkelig med den!

 

[Dag Viking]

T for Thai og trøtt

Ankomst med Lufthansa i stedet for Thai var en liten nedtur. Ingen buggy som ventet på meg, og man måtte prøve å finne ut hvor man skulle på egen hånd. Jeg virret rundt en liten stund før jeg fant ut at jeg måtte gjennom sikkerhetskontroll en gang til, og deretter bar det til loungen. Hvis Royal First Lounge var stille, folketom med godt utvalg av mat og drikke, så var Royal Silk det motsatte. Full av folk, og man måtte lete etter en sitteplass. Det var en del svensker der også, flyet til Stockholm har avgang ca kl 01:30 Jeg spurte om det var mulig med en dusj når jeg ankom loungen, og det tok ikke mer enn 3 minutter før jeg kunne ta den beste dusjen jeg har hatt på lenge.
Etterpå ble det en øl og et mislykket forsøk på å finne litt strøm til PC.
Gaten lå like ved loungen, og etter en time i loungen var det på tide å rusle bort. Det sto allerede “boarding” på skjermen.
Ikke like luftig i Bangkok som i Kuala Lumpur:

23.06.2011
Bangkok – Shanghai TG662 00:30 – 05:45 Flytid 4 timer
Airbus 330-322 HS-TEL

Boarding gikk temmelig hurtig, og igjen spurte jeg om bagasjen måtte hentes ut i Shanghai. Jeg ble forsikret om at det trengte jeg ikke å bekymre meg for.

Det ble bussgate på oss, men bussturen varte ikke mer enn 3-4 minutter. Kveldens fly var malt i Star Alliance livery, og belegget var ganske tynt foran i kabinen. De bakerste radene var sperret av, og likevel hadde alle uten paret foran meg, hver sin to-seter. Jeg må innrømme at det var nedtur med businessklasse i en widebody, etter å ha blitt bortskjemt med store seter og små kabiner 4 flighter på rad. En stygg stank av PISS slo i mot meg ved boarding, og jeg håpet selvsagt at det var noe som skulle forsvinne fort. Det gjorde det ikke, og jeg håpet derfor at det skulle forsvinne når motorene kom i gang og vi fikk frisk luft inn i kabinen. Stanken vedvarte, og gjorde dette til en ekkel flytur. Hva som var galt fikk vi aldri noen forklaring på, og jeg gadd heller ikke spørre.
Vel på plass i sete 22A, som er på femte rad, fikk jeg amenity kit og en våt klut. Setene er av forrige forrige generasjon. Ikke horisontal seng, ikke flat seng, men recliner. De minner litt om det SAS hadde i sine Airbus når de kom. For en flight på 4 timer kan man kanskje ikke forlange så mye mer, men siden dette var en red-eye hadde det vært greit med noe bedre. Med fullt fly og vindusplass med en sovende nabo og de på raden foran liggende i våres fang, er det nok temmelig vanskelig å komme seg ut i midtgangen.

Det var lett å legge merke til at støynivået under take-off og klatring var noe helt annet enn 77W og 744. Heldigvis ble forskjellen mindre under cruise, men det var likevel en liten nedtur i forhold til konkurrenten fra Chicago. Det kan jo godt ha sammenheng med at jeg satt lenger bak og nærmere motoren på denne flighten også.

Vi fikk utdelt meny og så var det en runde med drikketralla. Utvalget var magert, så det ble en øl. Etterpå kom ene flyverten rundt med et brett med glass og en flaske champagne (nr 6 Piper Heidsieck). Litt unødvendig å ta champagnerunden etter at folk har valgt seg annen drikke? Jeg endte i alle fall opp med begge deler, samt et lite rundstykke med salami. Det var så stusselig at det ikke passer inn i rapporten, men her er det likevel.

Deretter ble det soving, dvs forsøk på soving og det man egentlig kan kalle slumring i en stank av piss. Jeg var overhodet ikke uthvilt, og fryktet de neste timene kom til å bli tunge.

Før landing ble det servert frokost. Det startet med et fruktfat som så riktig delikat ut.

Etterpå fikk jeg en varmrett, omelett med tilbehør. Kaffe gjorde virkelig godt.

Vi nærmer oss Kinas største by!

Et lite bekkefar.

Vi landet noe før rute, og det satte jeg pris på. Kombinasjonen av pisslukt og usikkerhet hvor lang immigrasjon og transfer tar i Shanghai, gjorde at jeg ikke ville være om bord lenger enn nødvendig.
Alt i alt vil jeg si at Thai ikke imponerte på denne flighten heller. Nå er selvsagt forventningene til en business-flight lavere enn første klasse, og spesielt en red-eye. Likevel må jeg si at det var lite vennlighet og entusiasme å spore hos de kabinansatte. Maten var heller ikke noe å juble over, og jeg var ganske sulten etter å ikke ha funnet noe å spise i loungen i Bangkok. Jeg kommer til å tenke meg om to ganger før jeg flyr Thai i fremtiden, så sant det finnes gode alternativer.

 

[Dag Viking]

Shanghai Pudong - PVG

Shanghai Pudong er en flyplass i stor vekst. Cargo-transporten er enorm (nr 3 i verden), Shanghai er Kinas største by og har mye industri. Terminal 1 åpnet i 1999 og har en kapasitet på 20 millioner passasjerer, mens Terminal 2 åpnet i 2008 og har en kapasitet på 40 millioner. Det foreligger planer om videre utbygging med rullebane 4 og 5, samt en satellitt-terminal som blir større enn dagens terminalen. Flyplassen blir i 2015 verdens største målt i areal.
Kina krever visum ved innreise, men Shanghai og et par andre byer har visum-fri transfer. Det virket ikke som om dette var noe som mange benytter seg av, siden det skapte litt hodebry for immigrasjons-kvinnen. Jeg ble tatt til side og måtte stå og vente en stund mens formalitetene ble ordnet. Heldigvis var det ikke noe kø før jeg kom frem til immigrasjon, så det hele gikk overkommelig fort. Jeg gikk forbi bagasjebåndet og opp til andre etasje for innsjekk hos Swiss. Innsjekken var åpen, og det var ingen kø så lenge før avgang. Jeg ble spurt om jeg hadde bag å sjekke inn, men det hadde jeg altså ikke. Dette skapte hodebry, og jeg ble bedt om å sette meg ned for å vente mens de lette etter den. Bagasjen var ennå ikke begynt å komme på båndet i etasjen under, så de fant ut at jeg kunne sjekke inn og forflytte meg til loungen mens letingen fortsatte. I slike tilfeller er man ekstra glad for å reise i første klasse, siden man blir tatt godt hånd om. Bagasjetransfer gjennom Shanghai fungerer altså ikke, og man må plukke opp bagasjen og sjekke den inn på nytt på samme måte som f.eks. USA. Swiss er gjerrige på vindussetene når man ringer og ber om de på forhånd, men ved innsjekk er det ikke noe problem så sant det er ledige seter igjen. Jeg fikk valgt sete 1A, og så ble jeg eskortert til loungen av en personlig assistent. Hun var veldig høflig og hyggelig, og insisterte på å trille pc-kofferten min.
Loungene i Shanghai ligger på rekke og rad, og de fleste brukes av ganske mange selskaper. Loungen Swiss bruker er delt inn i to deler, first og business. Assistenten viste boardingpasset mitt i skranken, og fulgte meg til den båsen jeg ønsket.
Loungen er luftig, siden den egentlig bare ligger på taket til butikkene i terminalen. Siden det ikke er egne vegger og tak, vil det være noe støy fra terminalen. Utvalget av mat og drikke var noe begrenset, og jeg holdt meg til Perrier. Det var greit å spare litt plass til mat og drikke til den forestående flyturen!

Loungen var nesten folketom, det var 2-3 andre passasjerer der.

Privat “avlukke” med stoler, bord og strøm-uttak.

Lyst, luftig og høyt under taket. En terminal som er konstruert for mange passasjerer. Dessverre er det brukt mye teppegulv, noe som gir en “amerikansk” følelse.

Terminalen er veldig lang, bildene er tatt fra loungen som ligger omtrent på midten. OSL har noe å lære her, denne layouten er mye bedre enn det trange kjøpesenteret vi har nord for hovedstaden.

Ca 40 minutter før avgang gikk jeg fra loungen mot gaten som lå et 6-7 minutters rusletur. Greit å strekke litt på bena før en såpass lang flytur. Boarding var begynt, og det var heller ikke veldig mye folk i området når jeg kom frem.

 

[Dag Viking]

S for Swiss

23.06.2011
Shanghai Pudong – Zurich LX189 09:05-15:55. Oppsatt 12:50, aktuell flytid 11:10
Airbus 340-343

Jeg var den andre av passasjerene i første som kom om bord, og vi endte opp med å være 5 stk om bord. Alle vindussetene var tatt, og 1D som var over midtgangen for meg. De andre var menn på ca 50, og min nabo var dessuten Hon.

Selv om ikke klokken var 9 på formiddagen, var det klart man måtte ha et glass Laurent Perrier Grand Siècle før avgang. Vi fikk også en liten apetittvekker bestående av frukt og bakverk. Servicen var hyggelig og profesjonell til fingerspissene, det merket man med en gang man kom om bord. Amenity kit, pyjamas og meny ble utdelt like etter boarding. Swiss har en ganske annen type pyjamas enn ANA, mer som en joggedress i bomull. Merket er Van Laack, skal se om jeg får tatt et bilde av den når den er vasket. Den kom i en tøypose, og ble med hjem etter flighten. Amenity kit kom ikke i en like fin bag som Thai og ANA, og ble værende igjen om bord.
Godt tilpasset “glassholder” som passet perfekt til stetten på champagneglasset. Ikke noe tull når det gjelder Swiss sine glass, det er Riedel av god kvalitet og riktig form.

Elektrisk justerbar ottoman, og selvsagt nok benplass. Forholdsvis god lagringsplass til pyjamas, skopose, headset, pc osv.

Kontroller for sete med mer.

Man merker at kabinen er smalere enn 777, det blir med ett mindre luftig. At belegget var høyere gjør sikkert også sitt til at det. Foran i kabinen er det en disk der vin, champagne og sjokolade blir plassert. Swiss har “gamle” seter i første klasse i 340, men i businessklasse er de fleste (kanskje alle når dette skrives) blitt rekonfigurert til den nye typen som ble introdusert med 330-300. Jeg liker layouten godt, og håper første klasse blir værende som den er. Hvis man drar paralleller til Thai vs ANA sin første klasse, så antar jeg at suitene som Swiss har i sinne 330-300 gjør at kabinen føles mindre luftig enn i 340.

Legg merke til lengden på bordet som er nedfelt i vinduskarmen. Det er en av de største bordene man finner om bord i fly.

 

[Hypern]

Jeg antar vel at turen ble betalt med miles? I såfall hvor mye kostet dette?

 

[Dag Viking]

S for Superb

Vi pushet ca 10 minutter etter rutetid, og måtte taxe rundt terminalen for avgang mot syd. Det tok sin tid, men etter en VELDIG (tror det var ca 50 sekunder) lang take-off roll var i endelig i lufta. Det var ikke rare pitchen vi hadde under klatring heller, men omsider var vi oppe i marsjhøyde på det lave 30-tall. Det er godt jorden er rund, ellers hadde vi vel aldri kommet oss opp.

Farvel (eller skal man si “på gjensyn”) til Shanghai:

Beklager kvaliteten på menyen, jeg klarte å søle cola på den når jeg kom hjem. Her er i alle fall bilder av menyen fra flyturen:

Allerede på menyen ser man at ting ikke er overlatt til tilfeldighetene. Høy kvalitet på drikke og ting som passer bra sammen.

 

[Dag Viking]

S for Superb

Jeg valgte å bytte til pyjamas og tøfler ikke lenge etter take-off, i motsetning til mine medpassasjerer. De foretrakk tydeligvis dressbukser når man skal sitte/ligge i 11 timer. Jeg valgte også å spise med en gang, for å få sove etterpå. De andre begynte å spiste litt etter meg, men siden jeg tok en pause midt i måltidet var vi ferdige omtrent likt.
Det store bordet dekkes. Det går fint å spise to personer, kanskje det skal prøves senere i sommer?

En meget smakfull og variert forrett. Høydepunktet var Balik laks og hummeren. Jeg droppet hvitvin og fortsatte med Champage. Flyvertinnene kommer rundt med tralle der alt er dandert meget apetittvekkende, og man bare peker på hva man vil ha og hvor mye av hver rett. De oppfordrer til å ta mer enn man egentlig hadde tenkt.

Grønnsaks-terrine med litt sterk saus til venstre, hummercocktail til høyre.

Jeg droppet salat og gikk på suppen i stedet. Har ingen større erfaring med potetsuppe, men den var i alle fall god!

Hovedrett ble biff med Bordeaux og boblevann. Vinen, Château Bahans Haut-Brion 1998, ble servert i Riedel-glass. Jeg tror det var Chianti Classico/Riesling Grand Cru-glass fra serien vinum som er et fint allround glass. Vinen var god, og passet fint til biffen.
En skvett Champagne har man også tilgjengelig dersom behovet melder seg. Biffen var bra. Utrolig mør, men dessverre litt mer stekt enn jeg foretrekker. Jeg går ut fra at det er vanskelig å få biff perfekt om bord på fly. Tilbehøret var litt fantasiløst, men også det begrenser seg på fly. Løk og lignende brukes vel ikke så mye av naturlige årsaker.

Ost serveres fra tralle, og man peker på hva man vil ha og hvor mye. Har man spørsmål, så har betjeningen god kunnskap om hva de serverer.
All honnør til Swiss her, for de vet virkelig hva de driver med! Jeg valgte alle bortsett fra blåmuggosten, og alle var veldig gode. De var ikke for forskjellige, og tilbehøret som Swiss serverer er perfekt i mine øyne. Portvinen, Graham’s Tawny 20YO, var også meget god. Alt i alt en innertier som er på nivå med en topprestaurant. Litt spesielt at de serverer portvin i den typen glass, men det fungerte utmerket. Det er mye bedre enn små-glass som en del selskaper serverer vin i. Vin trenger luft!

Her er vi på vei inn i Mongolia.

Så var det etter hvert klart for dessert. Sjokolade er noe sveitsere kan. Presentasjonen og servering var også på topp. Jeg gikk over til dessertvinen, som var en ypperlig Sauternes 2003. Sauternes er utrolig godt, men man må begrense inntaket.

Etterpå ble det en Lungo og Macallan 18YO.

Med tilbehør. Sveitserne er ikke bare gode på kaffe og ost, sjokoladen er prima!

 

[Dag Viking]

Swiss leverer hele veien

Ca to timer før landing var det klart for mer mat. Denne gangen gikk jeg for kylling med soppsaus og røstipoteter. For å variere litt valgte jeg Shiraz-vinen fra Australia, Selkirk 2007. Det er sjelden jeg drikker Australsk vin, og dette var definitivt en skuffelse. Fyldig og fruktig, men ikke kompleks i det hele tatt. Tror jeg får holde meg til fransk og italiensk i fremtiden!

Dessert ble det også. Ikke like bra som den første, men en fin avslutning. Det ble også mer Sauternes, jeg tømte flaska!

Her nærmer vi oss Kloten.

Jeg hadde egentlig bare 55 minutter til transfer i Zurich, men siden vi landet 45 minutter før rutetid ble det rikelig. Ingen ankomstservice hos Swiss, man må selv sørge for å komme seg til riktig sted og til riktig tid. Noen minutter ventetid i passkontrollen, men alt i alt gikk det ikke mer enn 10-12 minutter fra jeg gikk fra flyet til jeg var på plass i First loungen.
Oppsummert så må jeg si at Swiss imponerer. De er gjennomførte både når det gjelder mat, drikke og service. I lufta leverer de et produkt som rett og slett er uten mangler eller svake punkt. Setet er godt å sitte og ligge i, og kabinen er ren og pen. Et toalett på 8 personer er dog noe lite, for første gang på turen måtte jeg vente i kø. Innsjekk i Shanghai var meget bra, loungen i Shanghai var under middels for førsteklasse. Ankomst i Zurich var ikke imponerende, men First loungen var et hyggelig bekjentskap.

 

[Someone]

Herlig lesning, og LX virker knall i luften maa jeg si, mens TG nok engang virker variable paa mat og drikken ombord

 

[Chriscross]

Takk for god underholdning. 45 min arbeidstid forsvasnt visst der...

Savner litt det å jobbe for en arbeidsgiver der kreativ routing som det der er lov (men så får jeg jo penger for å sitte på fly da).

Vi hade samme opplevelsen med bagasje da vi fløy CPH-PVG-BKK for noen år siden, Kina og USA er som du sier like her.

 

[Tommy777]

Re: Swiss leverer hele veien

Takker for en meget god rapport! ANA har IMO den beste menyen som finnes i luften. Som du korrekt observerte, er Thai en stor skuffelse. Etter de 3 flightene jeg hadde med dem i Mai/Juni holder jeg meg langt unna i fremtiden.

Underholdende kommentarer om glass/vin etc. for en som samler/smaker/reiser mye paa vintur..........

Tror jeg får holde meg til fransk og italiensk i fremtiden!

Men denne kommentaren (og andre) forteller meg ihvertfall at du trenger aa aapne horisonten din betraktelig

 

[pgaa]

Knallbra rapport dette. Var en fornøyelse å lese seg gjennom denne reisen

 

[Fredrik74]

Tack för rapport. Det ger många intressanta ideer om vad man kan göra med sina Dividend Miles...

 

[Discus]

En meget detaljert og flott rapport, tusen takk for at du tar deg tid til å dele. Gleder meg til LX neste år. ANA har også stått på ønskelisten, men har ikke funnet tilgjengelighet enda.

 

[Dag Viking]

Da er det vel på tide å komme litt videre i denne rapporten. Etter å ha vært hjemme kun 4 dager på 9 uker, er det ikke rart at ting går litt tregt. Jeg er ikke kommet meg hjem ennå heller, så vi får se hvor langt jeg kommer i rapporten denne gangen. Det er vel uansett greit å bli ferdig med denne før jeg begynner på neste, og trolig en enda lenger, rapport.

23.06.2011
Swiss First Lounge, Zurich
15:15 - 16:15


Firstloungen i Zurich ligger i andre etasje, man går opp trappa eller tar heisen fra sentralområdet der man går ut til B-piren. Loungen er ikke så veldig stor, og den er inndelt i en restaurant-avdeling med bar og en sitte-avdeling med buffet. Jeg prøvde ikke ut restauranten, men bestilte en Oban 10YO(?) fra baren. Whiskyen var ikke spesielt god, så jeg holdt meg heller til champagne. Swiss serverer 2-3 ulike champagner i lounge-buffeten, blant annet Perrier Jouet brut og rose. Buffeten består av ganske så fine rundstykker, småsnacks, desserter kaker og et par varmretter. I tillegg selvsagt øl, brus, mineralvann, kaffe og vin.
Alt i alt en trivelig lounge, lekkert og stilrent innredet og med en utsikt til E-terminalen og to rullebaner. Det var ikke spesielt folksomt, 3-4 andre passasjerer fordelt på flere sittegrupper.

Buffeten er stilren og det jeg smakte var godt, men utvalget er noe begrenset.

På bordene står det glass med nøtter, vingummi og lindtt sjokolade. Jeg fant meg litt dessert, siden jeg ikke var spesielt sulten etter middagen en time før landing. Nevnte Oban Whisky og en bra kaffe.

Swiss tilbyr eskorte til gaten hvis man trenger det, men det er jo ikke noe problem å finne frem i Zurich. Ca 35 minutter før avgang forlot jeg loungen og ruslet de 5 minuttene til gaten. Det er fast-track sikkerhetskontroll like ved loungen, og da må man gå jennom hele piren. Tar man derimot trappa ned er det rullende fortau hele veien utover piren og en vanlig sikkerhetskontroll når man kommer frem til det gate-området man skal reise fra. Jeg valgte det første alternativet.

 

[Dag Viking]

23.06.2011
Zurich-Oslo LX1216 16:50-19:10
A321

Området ved gaten var fullt, det sto nordmenn og trippa etter å komme om bord over alt. Det minnet egentlig mest om trengselen på OSL. Ca 20 minutter før avgang begynte boarding, og det ble ropt opp gullkort og business, samt et par andre kategorier. I beste norske ånd, stormet alle mot disken og ville ombord. Jeg så ingen grunn til å stresse, flyet gikk ikke før uansett.

Jeg hadde rad 1 for meg selv på denne flighten. Benplassen er ikke spesielt bra, men man får i det minste ikke et sete i fanget. Dessuten er setet mye bedre enn NEK hos Lufthansa, de kan ikke sammenlignes. Det var 6 rader business, og ca 50% belegg foran gardinen.

Etter take-off var det drikkeservering, det ble champagne og nøtter på meg. Champagnen var Jacquart, det må vel ha vært champagne-merke nr 8 for meg på denne turen. Ikke et høydepunkt, men jeg begynte å bli alvorlig sliten på dette tidspunktet og hadde bare lyst til å komme meg hjem i stedet for å nyte turen.

Middag besto av salat til forrett, valgfri hovedrett, ost og kake til dessert. Valg til hovedrett ble tatt bakfra i business-kabinen, så jeg var sistemann til å velge. Det var derfor ikke noen valgmulighet igjen for meg, jeg endte opp med vegetarpasta. Det andre valget var visst kylling. Senere i flighten kjøpte jeg noe fra salgsvogna om bord. Jeg betalte med et kombinert SAS-kort, og det ble en del diskusjon foran i gally når de fant ut at en *G ikke hadde fått velge hovedrett. Uansett gjorde det ikke meg noe, pastaen var meget god. Det ble en rødvin til maten, men jeg husker ikke hva det var. Den smakte i alle fall helt fint.

Kaffe og dessert.

Noen som kjenner seg igjen? Alltid kjært å se norsk fastland etter en periode i det store utland.

Denne ettermiddagen var det temmelig dårlig vær i Oslo-området, det ble skrevet en egen tråd om forsinkelsene inn til Gardermoen. Store lyn og tordenbyger gjorde at vi fikk en sightseeing over mye av østlandet, og vi brukte ca 30 minutter fra Kragerø til landing.
Hvor er dette da?

Vi landet ca 5 minutter etter rute, og etter at jeg hadde vært en runde i taxfree kom bagasjen på båndet.

Kort oppsummert så vil jeg si at Swiss leverer et bra produkt i business i Europa.
De har gode drikkevarer, god mat og veldig hyggelig betjening. Setekomforten kan jo ikke måle seg med skikkelig business, men for ca 2 timer så går det greit. Litt overraskende er det at Swiss er så mye bedre enn Lufthansa på mat og drikke i business i Europa, Lufthansa er jo som regel dyrere også.

 

[Dag Viking]

Da er det på tide med en oppsummering og litt yatzy. Merk at dette er høyst subjektivt, og kun basert på opplevelser i som er beskrevet i denne rapporten. Det er først og fremst de ulike første-klassene jeg har forsøkt å sammenligne.

Beste fly:

1. 777-300ER.

Flyet er meget behagelig, både når det gjelder støy, vibrasjoner og oppførsel i turbulens. I tillegg setter de gromme motorene en ekstra spiss på opplevelsen under take-off.

2. 747-400.

Andre etasje har en spesiell atmosfære. De skrå veggene tar selvsagt en del av plassen, men den smale kabinen gir en følelse av eksklusivitet som jeg liker. Støynivået er meget lavt.

3. 340-300.

Selv om flyet må bruke jordens krumming for å klatre, er det avslappende å fly med. Støynivået er lavt, man hører knapt hårfønerne som summer der bak.

4. 330-300.

Mer vibrasjoner og støy enn søsteren med 4 motorer, og siden jeg satt lenger bak så merket jeg nok dette ekstra godt.


Beste kabin:

1. All Nippon 777-300ER.

En meget behagelig og luftig kabin. Det er høyt under taket, og den brede flykroppen gir god avstand til nabosetet. Behagelige farger i kabinen. 2 toalett i topp stand.

2. Lufthansa 747-400.

Etter at Lufthansa endret layouten fra 16 til 8 salgbare seter, har man mye mer personlig plass. Kun to personer på hver rad gir stor avstand til medpassasjerer. Selv om kabinen er ganske lang og smal, føles den romslig. Toalett både foran og bak trekker opp, og begrenser trafikken gjennom kabinen. Litt gammelt og utdatert, men rent og pent.

3. Swiss 340-300.

Forholdsvis åpent og luftig. Man sitter ganske nær personen over midtgangen, forskjellen i forhold til 777 er stor. En stor fordel hvis man kjenner sidemannen eller har ledig nabosete. Stilrene og godt gjennomførte farger og materialer. Kun et toalett.

4. Thai 777-300ER.

Jeg liker ikke suiter. Kabinen føles veldig trang når suitene tar opp mye av plassen opp til taket. Skal man bare sove, så er suiter sikkert helt greit, ellers synes jeg det blir for klaustrofobisk. Grusomme fargevalg, og noe slitt selv om det er et ungt fly.


Beste seter for sitting og soving, samt best opplegg for å spise.

1. All Nippon 777-300ER.

Man sitter veldig godt, og man ligger veldig godt. Dessuten liker jeg vinduskarmen, som gjør at man kan se en film på pc mens man spiser. Bordet er noe lite.

2. Swiss 340-300.

Man sitter godt, selv om jeg skulle ønske setet var høyere. Man ligger også godt, og man legger bena på en ottoman i stedet for en hylle. Enormt stort bord, stort nok for to om en medpassasjer vil sitte på ottoman og spise. Kan sette pc på bordet og se film når man spiser.

3. Thai 777-300ER.

Setene er gode, og man har god plass rundt seg. Umulig å sette pc på bordet for å se film når man spiser. Vinduskarmen er dårlig utformet.

4. Lufthansa 747-400.

Setene er gode nok, men man merker på blant annet bordet at produktet er utdatert. Fikk ikke sovet i setet, men vil tro det er helt greit når man får lagt på madrassen og funnet frem dyna.



Beste mat og drikke:

1. Swiss.

Ingen svake punkter. God champagne, rødvin, dessertvin, portvin, maltwhisky, konjakk og kaffe. All maten jeg smakte var veldig god. Imponerende ostefat. Laksen er etter min mening bedre enn kaviar, men så har jeg et godt øye til kvalitetslaks også. Nok til å spise seg mett 3 ganger på en flytur.

2. All Nippon.

Mye og god mat. Ostefat, dessertvin og whisky trekker ned, men ellers godt gjennomført og høy standard.

3. Thai.

Her er det klart rom for forbedring. Maten virker uinspirert og ting passer liksom ikke sammen. Når drikken blir servert i slike glass som Thai har, er det dessuten vanskelig å danne seg noe bilde av hvordan det egentlig smaker.

4. Lufthansa.

Det er på tide å kvitte seg med “D”, men ellers ganske god mat og en grei meny på såpass korte flighter.


Best service:

1. All Nippon og Swiss.

Det er litt vanskelig å skille mellom dem. All Nippon var utrolig sjarmerende, høflige så det nesten ble for mye og et godt øye for detaljer og perfeksjonisme. De gir en opplevelse av service som er veldig uvant for en stakkars nordmann på tur. Swiss sin service var også meget bra, men ikke så formell og man føler seg straks veldig “hjemme”. Swiss kan best beskrives som en god michelin-restaurant hjemme i Norge. De ved hva du vil ha og hva du setter pris på, og kan svare på de spørsmål du måtte ha.

3. Lufthansa.

De gjør ikke mye feil. De er hyggelige, gjennomførte, profesjonelle og har finesse.

4. Thai.

Det blir rett og slett klønete i forhold til konkurrentene. Jeg vet ikke helt om det er vilje eller evne det står på, trolig litt av begge. Det er litt vanskelig å konkretisere, men man får liksom følelsen av å være på Fridays i stedet for Restaurant Oscarsgate.

 

[Dag Viking]

Beste innsjekkings-tjenester, lounge og boarding:

1. Thai.

De gjør alt riktig. Man blir hentet i loungen i Tokyo og eskortert om bord uten å stå i kø, man blir møtt med buggy i Bangkok og immigrasjon og bagasje blir ordne. Dessuten de har en meget bra lounge i Bangkok. Full priority hele veien.

2. Swiss.

Bra innsjekk i Shanghai, og eskorte til loungen. Loungen i Shanghai er dårlig, i Zurich bra. Ingen hjelp ved ankomst Zurich, men det går fint uten. Priority boarding virket fint.

3. Lufthansa.

Tilgang til Thai sin første klasse lounge i Bangkok, men en dårlig business lounge i Kuala Lumpur. Ikke noe fokus på priority boarding, og immigrasjon fast track i Kuala Lumpur var en katastrofe.

4. All Nippon.

Senator lounge i Munchen. Ikke noe ankomstservice I Tokyo. Boarding var rett og slett en katastrofe, det verste jeg har sett. Hvor vanskelig er det å ta 2 passasjerer i første klasse til side og la de gå rett forbi køen? Det hjelper lite å ha et skilt der det står first og business på, hvis køen er like lang der som den vanlige køen.


Totalvurdering:

1. Swiss.

Det beste produktet både på langdistanse og i Europa. Topp service, topp mat, gode seter. Lounge i Shanghai og kabinbredde i 340 er mine eneste ankepunkter. Innen Europa er de vesentlig mye bedre enn Lufthansa.


2. All Nippon.

Meget bra ombord, men har en del mangler på bakken som trekker ned.

3. Lufthansa.

Knapt nok middels på business-klasse i Europa, men den lille forsmaken jeg fikk av 1.klasse inviterte til mersmak.

4. Thai.

Skuffende både i første og business, selv om de var gode på bakke-tjenester. Det verste var urin-lukta i 330’n og den skrale maten i business, samt mat/drikke-kombinasjonene i første-klasse.