AirbusTrond
ScanFlyer Mile High Club
Torsdag 1. oktober var det klart for min andre tur til Brasil og Rio de Janeiro. Billetten ble bestilt allerede i mai. Det var et av Lufthansas mange tilbud jeg slo til på. 3.500 kr til Sao Paulo er jo nesten for godt til å være sant. Ifølge ekspertisen er ikke SP noe blivende sted, så jeg tenkte det fikk bli å oppsøke Rio en gang til. En av verdens vakreste byer! Forrige gang ble jeg veldig fascinert av den sentrumsnære flyplassen Santos Dumont, så siden da har det vært en drøm å få lande og ta av derfra. Kommer tilbake til dette.
Avreise fra OSL var satt til 1810. Jeg reiste rett fra jobb med Flytoget. Selv om LH hadde reservert det setet jeg hadde bestilt på forhånd, så kom det opp et setevalg også MUC-GRU merkelig nok. Jeg synes at et sete på rad 20-et eller annet hørtes bedre ut enn 45G, så jeg prøvde å trykke på et av de blå feltene, men boardingkortet kom ut med 45G. Hadde uansett sjekket på forhånd at det så ut til å bli fullt fly, så hadde ikke for store forhåpninger til plassen.
Ventetida ble som vanlig forkortet med høvelig drikke en torsdags ettermiddag på vei til Tyskland. Litteratur og notatblokk ble hentet fram. Notatene rota jeg bort på veien, og bladet ble kastet på rommet i SP. Ølen drakk jeg opp på stedet. Det ble en liten forsinkelse, men hadde uansett god tid til videre reise. Kunne konstatere at flyet var helt fullt. Den vanlige serveringen med drikke og bagett foregikk smertefritt.
For første gang på lenge slapp jeg buss på MUC. Forsinkelsen var nå likevel såpass stor at jeg kunne glemme å sette med ned for noe småvarmt og en øl. Tok derfor beina fatt rett til gaten og knipset bildet av den store maskinen.
Ifølge ekspertisen (Someone) er det bare ca 1/3 av LHs 340-300-flåte som har fått AVOD. I så fall ville det også være nyere og slankere sete, som ville bety mer benplass. Men, det var bare å konstatere, her var det gamle seter og altfor store skjermer i taket. Vi for håpe at snart alle individer får en oppgradering. Midtsetet (45-raden i midten har bare 3 seter) var allerede okkupert av en relativt omfangsrik jente i 30-årene. Jeg sa hallo, uten å få den store responsen. Vel, jeg hadde ikke behov for å prate med noen som ikke ville snakke. Helt greit.
Det er ikke store plassen bak i bussen. Knyttnevetest ikke bestått i det hele tatt. Og matbrettet kunne så vidt tas ned til en plassering slik det er konstruert for… Men til tross for manglende underholdning fra sidekvinne og tv-skjermer, så får man en god følelse når det annonseres at man snart skal få servert cocktails! G&T ble etter hvert inntatt. Maten hadde oktoberfest-inspirasjon, og bestod bl.a. av denne berømte klingre og en rett med noe dumplings-lingende greier av poteter, og en ren vegetarisk stuing av lettere grønnsaker. Dessert fulgte med. Det ble rødvin til hovedretten, og akkurat i tide kom en flyvert bærende med hvit- og rødvin gjennom kabinen med mulighet for påfyll. Jeg takker aldri nei. Deretter var det kaffe. Når brettene så skal ryddes bort, utstyrer LH sympatisk nok tralla med en flaske Baileys og brandy på toppen, samt vann, slik at folk kan få dette. Jeg takket ikke nei denne gangen heller, men det ble litt forvirring da jeg ba om isbiter i brandyen.
Natten forløp faktisk veldig bra. Jeg fikk lest litt og jeg må ha sovet en hel del. Kanskje ikke så rart når man var oppe ved 06-tiden sammen dag. Frokost ble etter hvert servert. Og jeg vil kalle det en kjempebra frokost. Varmt og god, og rikelig. Så til tross for trange seter og ikke all verdens personlig underholdning, var dette en meget flott tur. Så langt.
1. Bilde - høvelig drikke. 2. Bilde - der står maskinen. Dessverre orket jeg ikke å fomle med kamera i kabinen midt på natten, så matbilder kommer først senere.
Avreise fra OSL var satt til 1810. Jeg reiste rett fra jobb med Flytoget. Selv om LH hadde reservert det setet jeg hadde bestilt på forhånd, så kom det opp et setevalg også MUC-GRU merkelig nok. Jeg synes at et sete på rad 20-et eller annet hørtes bedre ut enn 45G, så jeg prøvde å trykke på et av de blå feltene, men boardingkortet kom ut med 45G. Hadde uansett sjekket på forhånd at det så ut til å bli fullt fly, så hadde ikke for store forhåpninger til plassen.
Ventetida ble som vanlig forkortet med høvelig drikke en torsdags ettermiddag på vei til Tyskland. Litteratur og notatblokk ble hentet fram. Notatene rota jeg bort på veien, og bladet ble kastet på rommet i SP. Ølen drakk jeg opp på stedet. Det ble en liten forsinkelse, men hadde uansett god tid til videre reise. Kunne konstatere at flyet var helt fullt. Den vanlige serveringen med drikke og bagett foregikk smertefritt.
For første gang på lenge slapp jeg buss på MUC. Forsinkelsen var nå likevel såpass stor at jeg kunne glemme å sette med ned for noe småvarmt og en øl. Tok derfor beina fatt rett til gaten og knipset bildet av den store maskinen.
Ifølge ekspertisen (Someone) er det bare ca 1/3 av LHs 340-300-flåte som har fått AVOD. I så fall ville det også være nyere og slankere sete, som ville bety mer benplass. Men, det var bare å konstatere, her var det gamle seter og altfor store skjermer i taket. Vi for håpe at snart alle individer får en oppgradering. Midtsetet (45-raden i midten har bare 3 seter) var allerede okkupert av en relativt omfangsrik jente i 30-årene. Jeg sa hallo, uten å få den store responsen. Vel, jeg hadde ikke behov for å prate med noen som ikke ville snakke. Helt greit.
Det er ikke store plassen bak i bussen. Knyttnevetest ikke bestått i det hele tatt. Og matbrettet kunne så vidt tas ned til en plassering slik det er konstruert for… Men til tross for manglende underholdning fra sidekvinne og tv-skjermer, så får man en god følelse når det annonseres at man snart skal få servert cocktails! G&T ble etter hvert inntatt. Maten hadde oktoberfest-inspirasjon, og bestod bl.a. av denne berømte klingre og en rett med noe dumplings-lingende greier av poteter, og en ren vegetarisk stuing av lettere grønnsaker. Dessert fulgte med. Det ble rødvin til hovedretten, og akkurat i tide kom en flyvert bærende med hvit- og rødvin gjennom kabinen med mulighet for påfyll. Jeg takker aldri nei. Deretter var det kaffe. Når brettene så skal ryddes bort, utstyrer LH sympatisk nok tralla med en flaske Baileys og brandy på toppen, samt vann, slik at folk kan få dette. Jeg takket ikke nei denne gangen heller, men det ble litt forvirring da jeg ba om isbiter i brandyen.
Natten forløp faktisk veldig bra. Jeg fikk lest litt og jeg må ha sovet en hel del. Kanskje ikke så rart når man var oppe ved 06-tiden sammen dag. Frokost ble etter hvert servert. Og jeg vil kalle det en kjempebra frokost. Varmt og god, og rikelig. Så til tross for trange seter og ikke all verdens personlig underholdning, var dette en meget flott tur. Så langt.
1. Bilde - høvelig drikke. 2. Bilde - der står maskinen. Dessverre orket jeg ikke å fomle med kamera i kabinen midt på natten, så matbilder kommer først senere.
Attachments
Last edited: