Respekt - 198 land

Jeg burde sikkert ikke brukt ordet "definisjon", siden selve "definisjonen" er litt vag.

Men jeg forholder meg til de samme 198 landene i "min" liste, dvs. FN (193 land) + Vatikanet, Kosovo, Taiwan, Vest-Sahara og Palestina. De siste er de jeg oppfatter som de facto selvstendige stater. Alle disse anerkjennes som selvstendige stater av "ganske mange" FN-nasjoner, men "ganske mange" er selvfølgelig upresist.

Har også sett at det er flere som bruker de samme landene når de skal liste all verdens land, men her finnes det et utall andre muligheter, og man får vel bare velge den definisjonen man selv mener egner seg best! :)
OK, vi har de 193 fulle medlemmene og 2 observatørstater til FN, Vatikanet og Palestina, og kommer da til 195.

Det jeg lurer på er hvilken definisjon er det så som tar med Taiwan, Vest-sahara og Kosovo, men ikke Abkhazia, Cook Island, Nagorno-Karabakh, Niue, Nordlige Kypros, Somalialand, Sør-Ossetia, eller Transnistria?
 
OK, vi har de 193 fulle medlemmene og 2 observatørstater til FN, Vatikanet og Palestina, og kommer da til 195.

Det jeg lurer på er hvilken definisjon er det så som tar med Taiwan, Vest-sahara og Kosovo, men ikke Abkhazia, Cook Island, Nagorno-Karabakh, Niue, Nordlige Kypros, Somalialand, Sør-Ossetia, eller Transnistria?

Hvor mange land det er i verden tror jeg man kan diskutere til det uendelige uten å bli enig :)

For det første skal man ikke se seg blind på medlemskap i FN, Sveits ble f.eks. ikke medlem før i 2002.

Folkerettslig referes det ofte til Montevideo-konvensjonen som lister fire krav til suverene stater: 1) permanent befolkning, 2) et avgrenset territorium, 3) regjering og 4) kapasitet til å inngå forbindelser med andre stater. Konvensjonen i seg selv er død og begravet, men akkurat denne beskrivelsen anses for å være en del av folkerettslig sedvanerett.

Det er det fjerde punktet som ofte er vanskelig å bedømme. Alle 193 FN-medlemmer oppfyller naturlig nok dette punktet. Så også Kosovo etter min mening, spesielt pga den nylige avtalen med Serbia og EU. Taiwan er en hot potato, og mener selv at de oppfyller kravet bl.a. siden de har et fungerende utenriksvesen, noe PRC selvfølgelig benekter. Vest-Sahara er mer tvilsomt, men fra et Afrikansk perspektiv er ihvertfall kravet oppfyllt, de er bl.a. medlem av AU. De har i tillegg en rekke bilaterale avtaler med andre land som taler for at kravet er oppfylt.

Så med 193 + 2 + 3 kan man argumentere for at det er 198 land i verden etter denne definisjonen. Alle de andre territoriene du nevner faller helt tydelig utenfor, spesielt pga det fjerde punktet.

Men man kan komme til mange andre svar utifra hvilke faktorer man vektlegger. Om Vest Sahara har en permanent befolkning og avgrenset territorium kan f.eks. diskuteres.

Og for å rote det enda mer til kan man ganske enkelt argumentere for at Vatikanstaten ikke er et land da de ikke har permanent befolkning. At de har suverenitet som institusjon er klart, men man behøver ikke å være et land for det. Malteserorden har f.eks. både suverernitet og observatørstatus i FN, men har ikke hatt noe særlig territorium siden de mistet Malta i 1798 ;)

Uansett om man teller 192, 195 eller 198 er det ihvertfall imponerende å ha vært innom alle!
 
Last edited:
For at det ikke skal være noen tvil, kan en jo gjøre så godeste Lee som jeg linket til i post 15. Prøve å besøke alle 321 land, selvstyrer, stater, emirater, okkuperte områder +++. Da kan ingen kverulere etterpå ;)
 
Hvor mange land det er i verden tror jeg man kan diskutere til det uendelige uten å bli enig :)
Her er det jo noen som påstår de har en definisjon så da er det naturlig å spørre om hva den definisjonen er. Jeg har erfaring med at folk som oftest først har bestemt seg for et svar og så prøver de å finne en definisjon etterpå, men klarer ikke følge den konsekvent. Hvilken definisjon på et land som er best er jo en annen diskusjon.

For det første skal man ikke se seg blind på medlemskap i FN, Sveits ble f.eks. ikke medlem før i 2002.

Folkerettslig referes det ofte til Montevideo-konvensjonen som lister fire krav til suverene stater: 1) permanent befolkning, 2) et avgrenset territorium, 3) regjering og 4) kapasitet til å inngå forbindelser med andre stater. Konvensjonen i seg selv er død og begravet, men akkurat denne beskrivelsen anses for å være en del av folkerettslig sedvanerett.

Det er det fjerde punktet som ofte er vanskelig å bedømme. Alle 193 FN-medlemmer oppfyller naturlig nok dette punktet. Så også Kosovo etter min mening, spesielt pga den nylige avtalen med Serbia og EU. Taiwan er en hot potato, og mener selv at de oppfyller kravet bl.a. siden de har et fungerende utenriksvesen, noe PRC selvfølgelig benekter. Vest-Sahara er mer tvilsomt, men fra et Afrikansk perspektiv er ihvertfall kravet oppfyllt, de er bl.a. medlem av AU. De har i tillegg en rekke bilaterale avtaler med andre land som taler for at kravet er oppfylt.

Så med 193 + 2 + 3 kan man argumentere for at det er 198 land i verden etter denne definisjonen. Alle de andre territoriene du nevner faller helt tydelig utenfor, spesielt pga det fjerde punktet.
Abkhazia og Sør-osstesia har da avtaler med flere land, blandt annet Venezuela, Bolivia og Nicaragua.

Både Niue og Cook Island er medlemmer av en rekke FN-organisasjoner (UNESCO, FAO, UNCLOS, and UNFCCC) og både USA og Frankrike har avtaler direkte med Cook Island.
 
For at det ikke skal være noen tvil, kan en jo gjøre så godeste Lee som jeg linket til i post 15. Prøve å besøke alle 321 land, selvstyrer, stater, emirater, okkuperte områder +++. Da kan ingen kverulere etterpå ;)
Det er i alle fall en skikkelig tulleliste hvor han har med Lampedusa og Sicilia, Rhodos og Korfu som land.

Hvorfor ikke også telle med Oppland og Hadeland?
 
OK, vi har de 193 fulle medlemmene og 2 observatørstater til FN, Vatikanet og Palestina, og kommer da til 195.

Det jeg lurer på er hvilken definisjon er det så som tar med Taiwan, Vest-sahara og Kosovo, men ikke Abkhazia, Cook Island, Nagorno-Karabakh, Niue, Nordlige Kypros, Somalialand, Sør-Ossetia, eller Transnistria?

Kosovo medtas ettersom den er anerkjent som nasjon av Norge.

Vest-Sahara er anerkjent av 84 FN-stater (riktignok seinere trukket tilbake av en del av disse), og er som nevnt i et annet innlegg fullverdig medlem av den afrikanske unionen. Taiwan er anerkjent av 22 FN-stater og har diplomatiske forbindelser med en rekke øvrige land, bl.a. et representasjonskontor i Norge. Ingen av de andre områdene som Robert nevner har i nærheten av like mange anerkjennelser eller diplomatiske forbindelser (selv om det har noen), og følgelig oppfatter jeg at Taiwan og Vest-Sahara kan anerkjennes som selvstendige land i langt større grad enn de øvrige områdene. Utover det føler jeg ikke behov for å lage en fast definisjon, ettersom jeg uansett sikkert ikke klarer å følge den konsekvent :)
 
Det er i alle fall en skikkelig tulleliste hvor han har med Lampedusa og Sicilia, Rhodos og Korfu som land.

Travelers' Century Club ;) http://en.wikipedia.org/wiki/Travelers'_Century_Club

Er helt enig i at deres liste er i overkant liberal siden den bl.a. tar med Hainan, Jeju, Svalbard og diverse delstater i Malaysia og Indonesia som egne land. For ikke å snakke om at transkontinentale land som Tyrkia telles to ganger - en på hvert kontinent.

Personlig teller jeg uavhengige stater (dvs. Hong Kong = Kina, Gibraltar = UK osv.) når jeg skal oppgi et tall.
 
Hva som er et "land" kan diskuteres til mann er grønn (og fortsatt blir man ikke enig). Det er likevel imponerende hva vedkommende har klart.

Et annet punkt er jo at en som har besøkt alle delstater i USA, en som har besøkt alle Russlands republikker, krais, oblaster, okruger osv, Kinas provinser og andre store land vil være svært bereist uten å ha vært i mange "land". Det er jo de som mener de har vært i større deler av verden ved å ha besøkt New York, Beijing og Moskva, enn en som f.eks har besøkt Roma, Milano og Venezia, rett og slett fordi det ser slik ut på kartet.

En annen måte og vise hvor bereist man er kan gjøres ved å telle byer, men man kan jo i teorien reise utenom alle byene og likevel se masse.
 
Jeg begynte tidlig 1966 , 20 år gammel , som oppvaskhjelp på MS Oslofjord til NYC , eneste måte å komme til USA med uten penger... I mitt liv kunne jeg sikkert forlengst vært i VG etc.. Men bestemte meg tidlig for at det var mange steder jeg ikke ville kaste bort penger å reise til, men heller bruke dem på gjentatte besøk til plasser jeg liker godt for å finne ut mer lære mer.

Afrika hadde jeg null interesse for, selv om jeg har vært på Spies charter fra CPH til Gambia og to charter til Marokko , tjæreborg til Marrakesh 1973 og Saga til Agadir 1983. Dagstur fra PMI til Algerie med Spantax DC 7 i 1973.

Har litt lyst til CPT, som nok kommer.. Men du verden hvor mange ganger jeg har vært på mange steder jeg er glad i... ^_^, og vil dra tilbake til.. Min frue gjennom 25 år liker heldigvis de samme steder.

Et eks: Junaiten til uka, min 74 tur og jeg er 67. Som ovenfor nevnt var min første Reidarklasse på båt da jeg var 20...:colgate:
 
Det finnes utallige meninger om hvor mange land det er i verden og hva som må til for å ha vært der. Men mitt syn er 198. Regner da de 193 forente nasjoner samt Palestina og Vatikanet som har observatør status og Vestlige Sahara, Taiwan og Kosovo som er godkjent av de fleste andre.
Flyplass, transitt etc teller ikke som å ha vært der. I mitt syn må man kan ha en samtale med en totalt ukjent person og kunne snakke om en denne plassen som om man har bodd dær, at man vet av enkelte gater, hvor de viktigste attraksjonene er etc. Et eksempel her er da jeg var i transit i Zurich mellom en flygning fra Trondheim til Barcelona i 2001, den gangen hadde jeg aldri vært i Sveits og syntes det var greit og telle dette da jeg gikk på utsiden av flyplassen og sto på en bakketopp. Senere ved en diskusjon da det ble snakk om samme plass, kunne jeg ikke fortelle noe om denne byen fordi jeg hadde rett og slett ikke vært dær. Man må ha sett noe, gjort noe for å egentlig kan krysse av eller si at man har vært dær.

Uansett jeg reiser for å oppleve og ønsker å ha med meg mest mulig av et land, reiser ikke pga å bli først eller ha mest land innen en viss alder. Jeg har vært i 103 av 198 land så langt, er 34 år, men har også vært i over 700 byer verden over og om dette hadde vært en konkurranse ville jeg nok først ha reist til alle hovedstedene i alle land før jeg hadde fordypet meg i andre byer i hvert enkelt land. Verden er rett og slett for stor til å rekke over alt, da menes alt som i alle opplevelser, plasser, festivaler, fjelltopper, poler, byer etc.
Det finnes flere reiseklubber og personer som er på toppen når det gjelder reising, da faller Gunnar Garfors litt til kort, men bragden han har gjort er bra den,. Han skriver han er den yngste hobby reisende personen i verden, det betyr at han har aldri reist lenger på ferie enn max et par uker i slengen samt helger med en fulltidsjobb eller studier. Så det sier seg selv, man klarer ikke å oppleve alt på så kort tid, da er nok motivet mer for rekorden.

Uansett, har skrevet lit om verdens land og reiseklubber på hjemmesiden min her.
http://www.gobystolsvik.com/travel-tips/how-many-countries-are-there/
 
Det finnes utallige meninger om hvor mange land det er i verden og hva som må til for å ha vært der. Men mitt syn er 198. Regner da de 193 forente nasjoner samt Palestina og Vatikanet som har observatør status og Vestlige Sahara, Taiwan og Kosovo som er godkjent av de fleste andre.
Flyplass, transitt etc teller ikke som å ha vært der. I mitt syn må man kan ha en samtale med en totalt ukjent person og kunne snakke om en denne plassen som om man har bodd dær, at man vet av enkelte gater, hvor de viktigste attraksjonene er etc. Et eksempel her er da jeg var i transit i Zurich mellom en flygning fra Trondheim til Barcelona i 2001, den gangen hadde jeg aldri vært i Sveits og syntes det var greit og telle dette da jeg gikk på utsiden av flyplassen og sto på en bakketopp. Senere ved en diskusjon da det ble snakk om samme plass, kunne jeg ikke fortelle noe om denne byen fordi jeg hadde rett og slett ikke vært dær. Man må ha sett noe, gjort noe for å egentlig kan krysse av eller si at man har vært dær.

Uansett jeg reiser for å oppleve og ønsker å ha med meg mest mulig av et land, reiser ikke pga å bli først eller ha mest land innen en viss alder. Jeg har vært i 103 av 198 land så langt, er 34 år, men har også vært i over 700 byer verden over og om dette hadde vært en konkurranse ville jeg nok først ha reist til alle hovedstedene i alle land før jeg hadde fordypet meg i andre byer i hvert enkelt land. Verden er rett og slett for stor til å rekke over alt, da menes alt som i alle opplevelser, plasser, festivaler, fjelltopper, poler, byer etc.
Det finnes flere reiseklubber og personer som er på toppen når det gjelder reising, da faller Gunnar Garfors litt til kort, men bragden han har gjort er bra den,. Han skriver han er den yngste hobby reisende personen i verden, det betyr at han har aldri reist lenger på ferie enn max et par uker i slengen samt helger med en fulltidsjobb eller studier. Så det sier seg selv, man klarer ikke å oppleve alt på så kort tid, da er nok motivet mer for rekorden.

Uansett, har skrevet lit om verdens land og reiseklubber på hjemmesiden min her.
http://www.gobystolsvik.com/travel-tips/how-many-countries-are-there/

Det er forskjellige meninger om hva som teller som et besøk eller ikke i et nytt land. For min del er det å ha pasert den siste grenseposten og kommet forbi tollen. Overnatte er ikke nødvendigvis et krav for min del. Jeg har vært i 92 land selv og er 23 år. Har du noen gang følt deg utrygg i noen av de landene du har besøkt? Jeg følte meg utrygg i Jamaica og Kamerunn ellers ikke.
 
Enig i at fysisk sett så er mann i et nytt land ved å komme igjennom tollen eller over grensepasseringen, men blir litt for enkelt. 5 min på grensa eller 1 time utenfor flyplassen gir jo ikke noen opplevelse og skal mann egentlig telle bare for å telle. Overnatting har heller ikke jeg som noe krav for å si at mann har vært i et land.

Når det gjelder sikkerhet, å føle seg utrygg så kan jeg si at det finnes områder, byer, land som egentlig ikke er beregnet for turister, vestlige turister eller folk utenifra. Har vært i Jamaica og andre deler av Caribbean som ikke er spesiellt trygt. Deler av Cape Town, og masse plasser i Sør Amerika men med litt forhåndsregler, passe på litt hvor man bør/ikke bør gå, tidspunkt på døgnet man er ute, minst mulig flashy klær på samt noen penger på seg hvis man skulle bli rana kan være lurt. Disse plassene er som regel skumle for det er altfor store forskjeller på fattig og rik, mens i land som Pakistan, Afghanistan, Yemen, Somalia, Nigeria, Iraq og Syria så er det jo religionen som er forskjellen. De sistnevnte landene er vel de farligste på kloden pr dags dato og skal man reise her må mann gå med det i bakhode at det kan smelle når som helst via bombe eller ved å bli kidnappet.

92 land på 23 år, hmm du har no vært veldig effektiv. Hvordan har du klart å få til så mye reising på så få år, for regner ikke med du starta så aktivt når du var 10 eller 11 år?

Når det gjelder hva som er et land og ikke så er det vel så enkelt at det som er godkjent av flere er med, det som ikke er det er ikke med. Har vært i Abkhazia, Nagorno Karabakh og Transdniester men ingen av disse er land pr dags dato og vil heller kanskje aldri bli det. Flere reiseklubber som Travelers Century Club, Most traveled people eller The Best Traveled har med omtrent alle holmer og skjær i verden og ranker folk etter hvor mange forskjellige plasser de har vørt på, her teller ikke bare landene, men øyriker, enkalver, eksklaver, autonome regioner etc. De som har vært over alt her er nok den mest bereiste på kloden. Selv mener jeg The Best Travelled er den beste siden for de har delt opp alle land i enda mindre biter for å si ifra at å bare å ha vært i hovedstaden ikke er nok.

Man kan også spørre seg hvem som er verdens mest bereiste person? Her finnes det utallige å ta av. Mark Spencer Brown er en kanadier som nettopp reiste hjem til sitt hjemland etter å ha reist i totalt 23 år i strekk. Charles Veley, en amerikaner som har vært omtrent på alle holmer og skjær i hele verden som like før fødselen av sitt tredje barn valgte å hoppe på ett forsknings fartøy i 72 dager på vei til Bouvet Island. Roman Bruehwhiler som reiste til alle verdens land på 1 år. Jorge Sanchez som vasker kopper på en restaurant noen mnder i året for så å ut å reise som han har gjort i 40 år etc etc.

Uansett alle har nok en mening, et syn på hva som er rett eller galt rundt antall land og hva som bør telles. Men om mann elsker å reise for opplevelsen sin del, så vil nok det telle mer enn den tomme følelsen den personen som bare reiser for å bli først. Viktig å få med seg noe på veien også.
 
Back
Top