Polaris prøver noe helt nytt - DO228(NG) til Svea flyplass!
Noen ganger får man en telefon man aldri forventet man skulle få…. Jeg er så heldig å ha en kompis som bor i Longyearbyen, som skulle på jobbreise. Tullet med han og sa han MÅTTE ta meg med, men det var ikke noe annet enn et sleivspark og noe vi lo litt over. 1 måned senere får jeg telefon: book flyreise til Svalbard ASAP, vi skulle ut på tur "for faen"!
Måtte tenke litt på om det var verdt å bruke 1300 NOK for 3 dagers reise. Men med nyvunnen fascinasjon for fly, entusiasme for geologi, et eksepsjonelt romantisk forhold til øygruppa Svalbard og en god dose selvtillitt med dertil behov for et realt eventyr - så tenkte jeg "skjit, man lever bare EN gang!!" og booket billettene. Ventetiden var en lidelse; sykdom florerte rundt meg og jeg levde på antibac, curamed, tran, appelsinjuice og ren sunn kost for å holde meg frisk fram til turen. Jeg fikk denne éne sjansen. Derfor turte jeg heller ikke utbasunere turen overalt. Glad er jeg for at jeg endog fortalte den til noen kompiser, for jeg må ha verdens beste venner. Og takk til immunforsvaret mitt for den gode jobben fram til avreise!
1 Februar 2011
SK4414 Tromsø-Longyearbyen
12.15-14.30
Sete 08A
LN-RCN
Pax: 67
Etter en søvnløs natt som 6åringen før julaften var dagen endelig kommet. Polaris limmoservice som kjører meg - sitrende av spenning - ned til flyplassen. Alt av innsjekk og security går problemfritt som vanlig. Ser til min overraskelse at det er gate 20 som er i bruk i dag. "Javel ja", tenker jeg. Det har seg nemlig slik at 1 Februar 2011 er første dagen med passkontroll til Svalbard, så vi er "prøvekaninene" for denne ordningen. Noe som går helt uten problemer, tar max 1-2 minutter ekstra for oss Tromsøpassasjerer - hvor mesteparten av ekstratiden går til å gå ned trappene og rundt svingen
Oslo-passasjerene måtte alle ut av flyet og gå ned til gammelterminalen for passkontroll og reboarding sammens med oss. Mener jeg. For jeg var litt glad og opptatt når Osloværingene kom.....
....jeg sitter nemlig og prater på telefon med min kjære kompis LN-DAG, hvorpå det kommer en uniformert mann som smiler og sier hei til meg. Jo hei du, svært så hyggelig SGS folka var i dag da, tenker jeg. Etter jeg får lagt på telefonen kommer det fram at den utrolig hyggelige SGS-mannen faktisk er medlem på dette forumet, og at han hadde fått mail fra min andre hyggelige kompis LN-DAG. Jaggu hadde de ikke ordna klappsetetur bak ryggen min, og jeg fikk lappen
i hånden på tur ombord. Heldige heldige meg! Jeg ble så glad at jeg snurret rundt meg selv og min tidligere generelle glede for "bare det å fly" eskalerte til et nytt nivå - TAKK gutta boys
Blir helt rørt over å ha så gode venner, Tromsø Lufthavn føles nå som en varm og god stue jeg alltid gleder meg til å dra til. You guys….
Vi går fra gate 20 og bort til flyet som står ved gate 21/24, hvilket er gate med gangbru. Kjempehyggelig crew med mye spennende bakgrunn, jaggu klarte de ikke å lære meg litt nytt om B737-800 også 
Vi tar av fra et grått og snøtungt Tromsø, plopper gjennom skyene til blå himmel ovenfor - og setter halen mot sola, snuten mot nord. Har ganske god headwind oppover - 55 effektive knots, eller 76-80 knots fra 306 - så vi blir til slutt litt forsinka. Det er fascinerende å fly til et sted med mørketid, for du flyr en stund med lys foran deg. Tenker at "dette er jo ikke så ille". Plutselig ligger det et lilla mørke foran deg, og innen et par minutter har du flydd inn i en gigantisk "skygge". Du flyr rett og slett inn i mørketida. Fantastisk innflyvning til Longyearbyen - jeg har hatt en drøm om å få se denne innflyvninga fra cockpit. Må bare få sagt det igjen: Dag og forholder-navn-anonymt-men-du-veit-hvem-du-er, jeg blir helt rørt. Hva har jeg gjort for å fortjene sånn godhet
Lar ellers bildene fortelle turen, de er alle tatt med iPhonen min.
LN-MEH vises så vidt, som en gul prikk ved den brune bygningen.
Cruisin' at 36000 feet, northbound Bjørnøya.
Rett over Bjørnøya ble det klarvær. Selv om isen ser ut som et elvedelta er det havis, vinden fører til avbøyning og avrunde mønster.
Sørspissen av Svalbard dukker opp, drømmelandskapet unfanges under oss….
Selv om man er i mørketidens land så er det et usedvanlig vakkert lys i horisonten. Med landskapet under oss blir man rent gudfryktig av opplevelsen
Ta bilder i mørtna med iPhone er nå så som så, men her ser vi altså Svalbard lufthavn. Den avlange, smale gule dåtten er Svalbard lufthavn - og rullebanen er da rett til høyre med PAPI og de der juletre-lysene nærmest oss
Lander i -27 grader på Svalbard Lufthavn, Longyearbyen. Takk for turen til alle medvirkende både på bakken og i lufta. Flymiljøet er utrolig hyggelig, hands down. Kommer ikke helt over det, så tusen tusen takk igjen! Senere på kvelden går vi en magisk tur over snaufjellet inn mot Adventdalen, mørket på Svalbard er et mørke man får få andre steder i norge. I det du legger det siste lyset bak deg, er det som om noen strør stjerner over himmelen. Stjernene er så enormt lyssterke, de blinker i kulda og til og med stjerneskudd vistes! Nordlyset danset sløvt over himmelen, mens kulda seig på og vi begynte å snu nesen hjem. Det var ikke fullt så kaldt som jeg hadde fryktet, så vel tilbake så knipset jeg dette bildet utenfor husdøra:
Sukkertoppen og taubanebukkene med stjernehimmelen. Kunstig belysning fra et gatelys rett bak kameraet.
Sloknet med et smil om munnen, og med visshet om at morgendagens eventyr kom til å bli en helt ny opplevelse. Da skulle jeg nemlig ut å prøve et fly ingen andre på Scanair har skrevet trip report om før (?!) - nemlig spiller nye LN-LTS, Lufttransports nye Dornier 228 NG (Next Generation).
Fortsettelse følger...
Noen ganger får man en telefon man aldri forventet man skulle få…. Jeg er så heldig å ha en kompis som bor i Longyearbyen, som skulle på jobbreise. Tullet med han og sa han MÅTTE ta meg med, men det var ikke noe annet enn et sleivspark og noe vi lo litt over. 1 måned senere får jeg telefon: book flyreise til Svalbard ASAP, vi skulle ut på tur "for faen"!
Måtte tenke litt på om det var verdt å bruke 1300 NOK for 3 dagers reise. Men med nyvunnen fascinasjon for fly, entusiasme for geologi, et eksepsjonelt romantisk forhold til øygruppa Svalbard og en god dose selvtillitt med dertil behov for et realt eventyr - så tenkte jeg "skjit, man lever bare EN gang!!" og booket billettene. Ventetiden var en lidelse; sykdom florerte rundt meg og jeg levde på antibac, curamed, tran, appelsinjuice og ren sunn kost for å holde meg frisk fram til turen. Jeg fikk denne éne sjansen. Derfor turte jeg heller ikke utbasunere turen overalt. Glad er jeg for at jeg endog fortalte den til noen kompiser, for jeg må ha verdens beste venner. Og takk til immunforsvaret mitt for den gode jobben fram til avreise!
1 Februar 2011
SK4414 Tromsø-Longyearbyen
12.15-14.30
Sete 08A
LN-RCN
Pax: 67
Etter en søvnløs natt som 6åringen før julaften var dagen endelig kommet. Polaris limmoservice som kjører meg - sitrende av spenning - ned til flyplassen. Alt av innsjekk og security går problemfritt som vanlig. Ser til min overraskelse at det er gate 20 som er i bruk i dag. "Javel ja", tenker jeg. Det har seg nemlig slik at 1 Februar 2011 er første dagen med passkontroll til Svalbard, så vi er "prøvekaninene" for denne ordningen. Noe som går helt uten problemer, tar max 1-2 minutter ekstra for oss Tromsøpassasjerer - hvor mesteparten av ekstratiden går til å gå ned trappene og rundt svingen
Oslo-passasjerene måtte alle ut av flyet og gå ned til gammelterminalen for passkontroll og reboarding sammens med oss. Mener jeg. For jeg var litt glad og opptatt når Osloværingene kom.........jeg sitter nemlig og prater på telefon med min kjære kompis LN-DAG, hvorpå det kommer en uniformert mann som smiler og sier hei til meg. Jo hei du, svært så hyggelig SGS folka var i dag da, tenker jeg. Etter jeg får lagt på telefonen kommer det fram at den utrolig hyggelige SGS-mannen faktisk er medlem på dette forumet, og at han hadde fått mail fra min andre hyggelige kompis LN-DAG. Jaggu hadde de ikke ordna klappsetetur bak ryggen min, og jeg fikk lappen
i hånden på tur ombord. Heldige heldige meg! Jeg ble så glad at jeg snurret rundt meg selv og min tidligere generelle glede for "bare det å fly" eskalerte til et nytt nivå - TAKK gutta boys
Blir helt rørt over å ha så gode venner, Tromsø Lufthavn føles nå som en varm og god stue jeg alltid gleder meg til å dra til. You guys….
Vi tar av fra et grått og snøtungt Tromsø, plopper gjennom skyene til blå himmel ovenfor - og setter halen mot sola, snuten mot nord. Har ganske god headwind oppover - 55 effektive knots, eller 76-80 knots fra 306 - så vi blir til slutt litt forsinka. Det er fascinerende å fly til et sted med mørketid, for du flyr en stund med lys foran deg. Tenker at "dette er jo ikke så ille". Plutselig ligger det et lilla mørke foran deg, og innen et par minutter har du flydd inn i en gigantisk "skygge". Du flyr rett og slett inn i mørketida. Fantastisk innflyvning til Longyearbyen - jeg har hatt en drøm om å få se denne innflyvninga fra cockpit. Må bare få sagt det igjen: Dag og forholder-navn-anonymt-men-du-veit-hvem-du-er, jeg blir helt rørt. Hva har jeg gjort for å fortjene sånn godhet
Lar ellers bildene fortelle turen, de er alle tatt med iPhonen min.
LN-MEH vises så vidt, som en gul prikk ved den brune bygningen.
Cruisin' at 36000 feet, northbound Bjørnøya.
Rett over Bjørnøya ble det klarvær. Selv om isen ser ut som et elvedelta er det havis, vinden fører til avbøyning og avrunde mønster.
Sørspissen av Svalbard dukker opp, drømmelandskapet unfanges under oss….
Selv om man er i mørketidens land så er det et usedvanlig vakkert lys i horisonten. Med landskapet under oss blir man rent gudfryktig av opplevelsen
Ta bilder i mørtna med iPhone er nå så som så, men her ser vi altså Svalbard lufthavn. Den avlange, smale gule dåtten er Svalbard lufthavn - og rullebanen er da rett til høyre med PAPI og de der juletre-lysene nærmest oss
Lander i -27 grader på Svalbard Lufthavn, Longyearbyen. Takk for turen til alle medvirkende både på bakken og i lufta. Flymiljøet er utrolig hyggelig, hands down. Kommer ikke helt over det, så tusen tusen takk igjen! Senere på kvelden går vi en magisk tur over snaufjellet inn mot Adventdalen, mørket på Svalbard er et mørke man får få andre steder i norge. I det du legger det siste lyset bak deg, er det som om noen strør stjerner over himmelen. Stjernene er så enormt lyssterke, de blinker i kulda og til og med stjerneskudd vistes! Nordlyset danset sløvt over himmelen, mens kulda seig på og vi begynte å snu nesen hjem. Det var ikke fullt så kaldt som jeg hadde fryktet, så vel tilbake så knipset jeg dette bildet utenfor husdøra:
Sukkertoppen og taubanebukkene med stjernehimmelen. Kunstig belysning fra et gatelys rett bak kameraet.
Sloknet med et smil om munnen, og med visshet om at morgendagens eventyr kom til å bli en helt ny opplevelse. Da skulle jeg nemlig ut å prøve et fly ingen andre på Scanair har skrevet trip report om før (?!) - nemlig spiller nye LN-LTS, Lufttransports nye Dornier 228 NG (Next Generation).
Fortsettelse følger...
