Re: Oslo-Düsseldorf-New York-Oslo
7. februar 2012, kl. 20.00:
United Airlines (operated by Continental Airlines)
UA0038 New York (EWR)–Oslo (OSL)
Economy Plus
Boeing 757-200W
Det er svært behagelig å kunne fly direkte hjem - og selv om jeg i utgangspunktet vil velge SAS til det formålet, var det morsomt å endelig få prøve direkteruten til Contintental, eller nå United.
United bruker C-terminalen på Newark og denne er kanskje enda kjipere enn den de andre Star Alliance-selskapene bruker. Vi fant ingen Star Alliance Gold-skranke - i stedet måtte vi gjøre hele jobben selv, noe som i seg selv er helt greit, men jeg trodde de amerikanske selskapene tradisjonelt har vært så flinke med elite ditt og status datt, tepper, køer og klasseskiller.
Sikkerhetskontrollen var køfri og vi kom gjennom overraskende fort, beveget oss da mot United Club, som er det nye navnet på de tidligere Continental Airlines Presidents Club og United Red Carpet Club. Kanskje like greit at de forkortet navnet, for her var det verken røde løpere eller presidenter.
Loungen var utrolig konservativt innredet med grå farger, tunge møbler og planter av grønn plastikk. Det var ikke noe mat å oppdrive utover kjeks og ost pakket inn i folie, samt noen ulike typer nøtter og chips. Det var store tanker med besk kaffe og en bar hvor man kunne bestille blant annet øl og mineralvann, som var gratis, eller kjøpe en drink. Vi kunne ikke annet enn le - denne loungen kan ikke måle seg med den kombinerte loungen som Lufthansa og SAS har sammen i en annen pir.
Det ble derfor bare femten minutter i loungen før vi slo oss ned på en kafé i terminalen i stedet.
Jeg har ikke tidligere reist med fly som bare har en midtgang på interkontinentale ruter og dermed heller ikke Uniteds direkterute mellom New York og Oslo. Derfor var det med en viss spenning jeg steg om bord i N67134, en 757-200 bygget og levert til Continental Airlines i 1999. United har i dag over 130 eksemplarer av denne flytypen, inkludert om lag 40 som kom fra Continental.
Uten nakkebetrekk så setene rimelig triste og slitne ut forfra, men så fort vi hadde satt oss føltes kabinen mer moderne. Benplassen var strålende og underholdningssystemet så lovende ut. Flyet ble ikke mer enn halvfullt og dermed fikk vi hele raden for oss selv. Jeg likte dessuten utsikten mot motor og winglet.
United har nå oppgradert alle tidligere Continental Boeing 757-200-maskiner med Economy Plus. Vi hadde i utgangspunktet reservert seter langt fremme i Economy Class og fikk beholde plassene i det som nå var en 45 seter stor Economy Plus-seksjon.
Det er ingen grunn til å stresse med nødutgang når plassen er såpass god. Besetningen forsøkte å få flere til å kjøpe seg opp fra Economy, men det var ingen som gjorde dette.
Flytiden ble beregnet til 6 timer og 29 minutter over en distanse på 5949 kilometer.
Ved avgang hadde vi flott utsikt mot New York.
I påvente av matservering utforsket jeg underholdningssystemet om bord og ble positivt overrasket over det gode utvalget og den gode kvaliteten. Svært mye bedre enn det Lufthansa hadde på utreisen.
Serveringen startet med en drikkerunde. Ettersom øl kostet seks dollar, hadde jeg forberedt meg og tatt ut kontanter for betaling, men ble positivt overrasket over at de faktisk krevde betaling med kort.
Middagen skuffet, men var samtidig ingen skuffelse. Maten smakte rett og slett forferdelig, men vi var godt forberedt på den dårlige kvaliteten og hadde derfor spist på forhånd. Idet vi hadde forlatt fastlandet av Canada, lente jeg meg tilbake, satt musikk fra Uniteds fremragende system og lukket øynene.