6. januar 2012: DY775
Trondheim-Oslo (TRD-OSL)
Norwegian
Boeing 737-800, LN-DYV
Jeg skulle fly med dens konkurrent, og kveldens siste avgang (kl. 21:40), DY775 og det splitter nye LN-DYV. Flyet har ikke rukket å få ”skiboks” på taket, så internett kunne jeg glemme, men Boeing Sky og tilsynelatende få passasjerer veier opp.
Beklager dårlig bilde – to glass, lys terminal og svart natt er en dårlig kombinasjon!
Jeg gikk tidlig om bord og smatt inn på 3A. Liker meg foran i kabinen, men uten mulighet for å ha håndbagasjen nede på rad 1, og allerede opptatt 2AF ble det 3A. Jeg hadde sett på radaren at avgangene i kveld gikk mot vest, noe som gav meg en viss sjanse til å se Trondheim by hvis jeg valgte et A-sete.
Glad det ikke var denne som sto ved min gate (lite visste jeg at min bedre halvdel skulle opp i denne dagen etter …. Hehe…) :
Det var i utgangspunktet en -300 som var satt opp på avgangen, men gleden var stor da jeg noen uker tidligere oppdaget at flytypen var endret.
Dette er stilig:
Avgang fire minutter før rutetid og et hyggelig personell la til rette for en fin tur nedover. Himmelen så også klar ut, og med stor måne var det kanskje til og med mulig å få sett noe i mørket?
Ja. Men jeg lot kameraet ligge. Det er alltid vanskelig å knipse gode bilder ut av flyvinduer om natten, uansett hvor mørkt det er i kabinen. Det skal forresten Norwegian ha – de er flinke til å holde kabinbelysningen dempet på kveldsfly.
Take-offen på RWY27, som antatt, gikk raskt, og vi steg fort. Helt åpenbart at vi veide lite. Jeg anslår at det var rundt 60 prosent kabinfaktor på denne ferden mot sør. Kapteinen kom på lufta nokså sent, og han snakket bare engelsk. Tror det var en østeuropeer.
Siden jeg ikke tok bilder får jeg fortelle litt av hva jeg så: Vi roterte ute i Trondheimsfjorden, litt for tidlig til at jeg fikk se sentrum, men månen kastet lys over skogene sørover, så det var likevel god utsikt. Store deler av Sør-Trøndelag og Hedmark/Oppland var under skydekke, men jeg fikk se både Gjøvik og deler av Hamar før jeg fikk øye på OSL. Jeg trodde vi skulle lande nordfra, men skjønte av vår posisjon at vi skulle forbi og komme inn fra sør. Orienterte meg derfor over Hadeland, fulgte Riksvei 4 nedover hele Nittedal til Groruddalen, før vi roterte nord i Oslo sentrum så jeg fikk god utsikt over Alnabru, Stovner, Lørenskog, Nittedal (igjen) og deretter direkte opp til 01R. Den sørlige rotasjonen måtte ha noe med trafikken å gjøre, antok jeg. Point Merge på sitt beste.
Av en eller annen merkelig grunn skrudde kabinbesetningen på kabinbelysningen ved innflyvning og hadde den på under landing. Why? Jeg trodde praksis var å holde det av, fordi man skal venne øynene til lyset utenfor flyet hvis det blir behov for evakuering. Det var dessuten litt merkelig fordi lyset hadde vært dempet hele turen. Nuvel, det er vel noen lesere som kan komme med en oppklaring her - med mindre det bare var en miss.
Flere fly lå bak oss (så på radaren at SK812 kom inn hakk i hæl, få uker til jeg selv sitter i denne), og mange hadde allerede landet. Ved utenlandspiren hadde både Brussels Airlines ankommet fra BRU (denne flighten fløy jeg i November), Lufthansa fra MUC (FRA kommer vel ikke før i halv tolv-tiden) og British Airways fra LHR, for å nevne noen overnattingsgjester.
Vi fikk gate 30 og parkerte ved siden av en annen kjenning av meg: Kristian Birkeland. Denne fløy jeg nordover forrige gang jeg var i Trøndelag, og er ikke fullt så vakker som maskinen jeg nå satt i.
Jeg ventet kort på bagasjen, og noterte at jeg kom til å misse 22:38-toget til Oslo S. Neste NSB-avgang gikk 23:08, og siden jeg ikke hadde noe å rekke, og det var fredag, så jeg ingen grunn til å betale 170 kroner for flytoget når jeg bare kom hjem en halvtimes tid før. Ventet derfor på Lillehammer-toget og fikk en rask connection på Oslo S og var hjemme lenge før kl. 24.
