OSL-IST-BKK (2013)

[SeatBelt]

Oslo-Istanbul-Bangkok
Turkish Airlines Business Class



Dette er starten på en lang reise. Permisjon fra jobben, en beskjeden bagasje og få planer - men mange tanker og ideer - er utgangspunktet for at jeg 1. september 2013 boardet Turkish Airlines på Oslo lufthavn i retning av Istanbul, og senere Bangkok. Alt jeg hadde var reisefølget og fem måneder med fri.

Denne rapporten omfatter ingen returreise. Den vil beskrives for seg selv når den tid kommer. Jeg kan likevel love flere reiseskildringer underveis.

Bakgrunnen for reisen er et sterkt ønske om opplevelser, om å lære mer om deler av verden jeg kjenner alt for lite til fra før av. Mange av rapportene her på forumet har inspirert meg. Jeg reiser verken luksuriøst eller sparsommelig, men svever mellom behagelige avbrekk som Turkish Airlines C-klasse, Hilton og fleksibilitet underveis, og rimelige og autentiske løsninger, som f.eks. gjestehus, lange togturer og gatemat. Kombinasjonen av dette gjør reisen variert, og etter min vurdering, nettopp til en reise.

Flyturene denne rapporten dekker ble bestilt under et av TKs salg flere måneder før avreise, og kostet litt over 10 000 kroner per person tur/retur. Det gir 12 600 EuroBonus-poeng per hode.

Kamera: Iphone, Samsung lommekamera og Nikon speilreflekskamera

Reiserute
1. september 2013: TK1754 OSL-IST 739
2. september 2013: TK64 IST-BKK 333

 

[SeatBelt]

1. september 2013: TK1754
Oslo-Istanbul (OSL-IST)
Turkish Airlines
Boeing 737-900ER, TC-JYC
Business Class


Etter mye om og men hadde jeg omsider, rundt 100 dager før avreise, kommet i kontakt med TKs norske kontor, som forsikret meg at setene tur/retur BKK var i orden. At en internettbasert setevalgsløsning skal være så vanskelig å få til, skjønner jeg ikke.

Opprinnelig var det satt opp 737-800 på avgangen, men i ukene i forveien hadde jeg registrert at både 321 og 739 var på vingene, så det var håp. De fleste av disse, i alle fall 737-900-maskinene, har store og nye Business-seter, og i kombinasjon med at jeg aldri hadde fløyet en -900, var gleden stor da denne sto oppført ved OLCI dagen før.

Møtte opp et par timer før avgang, slapp bagasjen på Business-innsjekk og ble bedt om gyldig utreisebillett fra Thailand, ettersom returen først var om fem måneder. Jeg visste om regelen, og viste frem en forhåndsbestilt bussbillett mellom Bangkok og Siem Riep i Kambodsja. Den ble godtatt, og jeg ble gitt boardingpass, Business-bevis for passkontroll i IST samt lounge-vouchers til den påfølgende dagen. Minutter senere ble hvitvinen i SAS Business Lounge sprettet.



Jeg hadde ikke vært i loungen siden oppussingen, og må si at den virkelig er fresh. Ca. en halvtime før avgang var det på tide å bevege seg mot gate, ytterst på piren. Boarding startet on time, men her var ingen systematikk, og det ble nokså kaotisk da alle forsøkte å storme utgangen på en gang og det samtidig var ekstra passasjerkontroll ute i broen.






Det ble en tur ut og opp trappa inn i maskinen, TC-JYC, som ble levert i slutten av mai 2012 til Turkish Airlines.



Kabinen foran gardina er beundringsverdig, og det føltes ikke feil å sitte her på en relativt kort flytur. Jeg hadde valgt rad 2.

Pre-departure drink ble servert, og omtrent på tiden takset vi ut på 19L. Flyet er ganske stort, og med Business-setene føltes det nesten ut som en langdistansemaskin. Kontrasten til en av de slitne 737-500-maskinene hos alliansepartneren SAS er stor!



Serveringen kom i gang etter litt om og men, og det ble tre retter - egentlig alt for mye, med tanke på størrelsen. Maten smakte imidlertid godt, i likhet med champagnen, og midtveis over Polen klinget glassene for at reisen endelig var i gang.





Jeg er ikke den som ser så mye på film i luften, men skifter mellom et slag Black Jack og kartet som viser hvor vi er.







Servicen ombord var grei, men allerde nå kunne jeg konstatere at TK ikke kunne sammenliknes med SK. Da reisefølget spurte om en tomatjuice etter at drikkevognen hadde passert, ble bestillingen besvart med et rart blikk og ingen kommentar. Jeg synes også at besetningen gikk unødvendig mye frem og tilbake ombord, til stor irritasjon for de med midtgangsete. Ting tok også lang tid, men det som ble servert var meget bra.

Innflyvningen over Istanbul var flott, og vi fikk bra utsikt på venstre side, før vi tok en sving over Bosporostredet og inn mot Atatürk-flyplassen.



Landet omtrent på rutetid, men på flyplassen tok ting tid. For det første ble det den lengste bussturen jeg noen sinne har hatt på en flyplass, og for det andre tok det nesten en time å få bagasjen. Det var mulig å sende den direkte til BKK, men damen på innsjekkingen hadde følgende kommentar til det: "Skal jeg være ærlig, så tror jeg ikke den bagasjen kommer frem til Bangkok om du lar den være på flyplassen i Istanbul en natt."



Etterpå ble det taxi til hotellet. Taxituren ble den første av mange bilturer denne høsten der jeg satt med hjertet i halsen og høyre fot på "bremsen."

 

[SeatBelt]

Dagen i Istanbul ble brukt effektivt, men likevel rolig. Hotellet, Hotel Erbil, ligger sentralt, men er ikke mye å skryte av ellers. Jeg har skrevet et review på Trip Advisor, i likhet med de fleste andre steder jeg besøker.



Det ble en tur i den blå moské, forbi Hagia Sofia, en båttur og en rusletur gjennom Grand Bazar.

 

[SeatBelt]

2. september 2013: TK64
Istanbul-Bangkok (IST-BKK)
Turkish Airlines
Airbus A330-300, TC-JNP
Business Class

Dagen var over, og tre timer før avgang var bagasjen levert og sikkerhetskontrollen gjennomført på den travle Atatürk-flyplassen. Flighten var opprinnelig satt opp med A330-200, så også her var gleden stor da jeg ved OLCI så at -300 var satt inn. I TKs flåte er disse nyere og har også det nye og stiligere interiøret.

Det ble en tur i loungen, som er den største jeg har vært i. Først satte vi oss ned nesten ved inngangen, og ble litt irriterte over all trafikken og mangelen på bord, men så oppdaget jeg jungelen av forskjellige avdelinger og matstasjoner. Fascinerende, og veldig gjennomført.





Ca. en time før avgang bar det mot gaten, som viste seg å være en bussgate.



Nok en lang busstur sto før dør, før vi parkerte foran TC-JNP, levert i april 2012.



Hyggelig å ta en venstresving innenfor flydøra og stige inn i en fresh Business-kabin med lie-flat-seter. Den ni og en halv time lange flighten (sjekk) gjennom natten så ut til å bli meget behagelig på 3J.





Avgang ca. på rutetid og flott flyvær la også til rette for fin utsikt ved takeoff.





Så høydepunktet; middagen.



Det hele tok egentlig ganske lang tid, og det var ikke grenser for hvor mye vi skulle bli servert. Jeg spiste meg egentlig ganske mett på forrettene (som var store!), og ble sprekkmett av hovedretten. Dessertbordet var også fristende, men det var ikke mye jeg orket, og i kombinasjon med ikke ubetydelige mengder champagne og vin var jeg helt ferdig da matserveringen var over noen timer senere. Men ting tok tid, og først langt over Sentral-Asia gikk lyset.













Alt lå egentlig til rette for at jeg kunne sove. Jeg kunne ligge rett ut og strekke meg så lang jeg var, men jeg var så mett at det ikke var mulig. Jeg hadde stolen derfor noe rettet opp i ryggen, som jeg synes var mer behagelig med alt dette innabords. Men setet var meget behagelig, langt bedre enn hva jeg hadde forventet. Da jeg fant roen begynte en lett clean air turbulence, som varte et stykke over India.



Utsikten, selv i nattemørket, var flott, og lyset fra de tusenvis av landsbyene der nede strålte opp i klar natteluft.

På et tidspunkt la jeg merke til at flyet gjorde en sving og så fortsatte på sin naturlige linje igjen, og da jeg kikket ut forsto jeg hvorfor; et kraftig tordenvær på høyresiden med vertikale skyer og lyn opp i 30-40 000 fots høyde.

Uvær som dette bekymrer meg en del. Selv om jeg er godt vant til å fly og har vært med i tropiske tordenskyer midt på svarteste natta, er jeg bekymret for kraftig turbulens, så jeg setter pris på at cockpit informerer når det er uvær på gang. Årets heftigste tur så langt hadde jeg mellom Oslo og Bergen i begynnelsen av august, og det var ingen behagelig opplevelse. Men kapteinen var veldig flink til å holde oss orientert.

Denne gangen svingte vi altså unna, så ingen grunn til bekymring!

 

[SeatBelt]

Etter noen timer kom også morgenlyset, og over Myanmar ble frokostjuicen satt på bordet.



Jeg var egentlig fortsatt mett, men frisk frokost var ikke dumt.

Over Thailand klarnet luften, og utsikten ble bedre. Vi startet innflyvningen mot BKK, og kapteinen informerte om pent vær, 30 grader og "more than 10 miles visbility."





Over Bangkok lå en del cumulusskyer, men innflyvningen gikk fint, blant annet med utsikt over Don Mueang-flyplassen som Air Asia bruker, og som jeg om litt skal teste ut.



Etter landing takset vi rett til gate.

Og i tillegg til Cathay Pacific og en del andre kjente asiater, ble selveste Sonja Henie observert ute på en av pirene.



BKK er en bra lufthavn, den er lett å orientere seg på og immigration gikk forholdsvis raskt. Bagasjen kom også etter en upåklagelig ventetid. Det ble taxi inn til byen, selv om det også er mulighet med tog og andre alternativer (jeg har lest trådene på forumet med lupe). Jeg er klar over at det er en risiko med taxier i Bangkok, da flesteparten ikke har setebelte og mange av dem kjører som råskinn, men sjåføren som i dag fikk turen fra flyplassen og inn til Sukhumvit var ikke blant de verste.

 

[SeatBelt]

I Bangkok var det deilig å sjekke inn på Park Plaza Sukhumvit, og gullkortet hjalp nok til da jeg ble tildelt nøkkelkort til hotellets hjørnerom i øverste etasje, med flott utsikt over byen. Hotellet er veldig fresht, og jeg opplevde servicen nærmest overdådig. Men det passet bra. Både reisefølget og jeg hadde fått i oss et eller annet vi ikke tålte, og fikk alt som var av magesykdommer, forkjølelse og utmattelse på en gang. Trolig en kombinasjon av mange uker med høyt tempo på jobb, mye styr med utleie av leilighet, og det at vi endelig fikk slappet litt av.













Det ble fem dager i Thailands hovedstad, med mye spennende mat i Sukhumvit-soiene, besøk i Siam Square, en tur på elven, og oppmøte på Myanmars ambassade for å ordne visum til senere i høst. Mer om det senere.

Etter dagene med intens varme i Bangkok var det på tide med sol, strand og mer avslapping. Bestemte oss for å reise noen timer med buss i retning sørøst, mot Ban Phe, der en båt fraktet oss over til Ko Samet.

 

[SeatBelt]

Ko Samet er temmelig turistifisert, men etter litt ekstra tid på Trip Advisor og andre nettsider fant jeg frem til en strand litt lenger sør på øya, som vi kunne ha nesten for oss selv. Det stemte, og selv om overnattingsstedene lå vegg i vegg, var det lavsesong og få turister på de mer avsidesliggende plassene. Fikk derfor en uke med mye ro, fine svømmeturer og en del god thaimat på noen av stedene langs vannet.











Overnattingsstedet er heller primitivt, og det var vanskelig å kommunisere med de som eide det - men som de eneste gjestene fikk vi selvsagt det beste og største rommet med havutsikt, hyggelige kvelder på terrassen og gangavstand til spisestedene rundt (som det nesten ikke var folk på hele uka). Banthaisangthian Resort er langt ifra noen resort, men vi fant fort ut at vi ikke trengte mer her nede, og hadde en veldig hyggelig og avslappende uke for en billig penge.

Jeg tok et par løpeturer rundt på øya (svett som F), og ble enda mer overbevist om at valget av strand var bra - for de andre bar preg av flere turister, barer og europeere på fyllatur. Det var jeg overhode ikke interessert i. Min anbefaling til dere som vurderer Ko Samet er derfor å komme dere sørover på øya, med mindre dere trives blant fulle tyskere, speedbåter og strandselgere. Det finnes både autentiske og primitive steder lenger sør, men også luksusresorter som ligger helt for seg selv. Banthaisangthian hadde likevel, etter min vurdering, den flotteste stranda.

 

[SeatBelt]

Konklusjon
Turkish Airlines byr på et veldig godt produkt i Business Class. Maten er meget bra, utvalget av viner, kombinasjon av retter og presentasjon av mat er femstjernes, og jeg følte virkelig at jeg fikk det jeg betalte for. Men servicen er mer kritikkverdig. Det er få smil, ting tar tid og jeg følte meg ofte til bry om jeg spurte om noe ekstra. Slik skal det ikke være, selv om det stemmer ganske bra overens med erfaringer andre har hatt med TK. Sammenliknet med andre større selskap, scorer TK derfor lavt på service. Selv forutsigbare og monotone Lufthansa kommer høyere på listen, og SAS ligger langt, langt foran.

Å reise gjennom IST er et fint alternativ på vei til Thailand, særlig i Business når TK setter inn 739 eller 321. Med en overnatting og en hel dag til rådighet i IST (for den som har tid) blir derfor reiseopplevelsen nesten dobbel. Jeg gjør det gjerne igjen, da det også er mulig med raskere connections om det skulle være ønskelig.

Thailand er ikke av de landene jeg har valgt å bruke mest tid i på min fem måneder lange reise, selv om jeg gjerne skulle ha besøkt Chiang Mai og andre steder i nord. Første del av reisen ble brukt i storbyen Bangkok, som har det meste, og avslappende Ko Samet.

Reisen gikk deretter videre inn i noe helt, helt annet. I løpet av fem-seks uker gikk turen på asfalt inn i Kambodsja og videre inn i Vietnam. Mange hundre mil ble tilbakelagt på ruten fra Ban Phe i Thailand, til Siem Riep i Kambodsja, videre til Sra Em, Stueng Treng, Rotanokiri, Kratie, Phnom Penh og så over Mekong-elven til Vietnam, der første stopp var Saigon (Ho Chi Minh-byen), etterfulgt av noen avslappende dager i Mui Ne. Resten av Vietnam ble sett fra motorsykkel. Over 20 dager fra Mui Ne i Sør, via Da Lat i Central Highlands, Pleiku, My Son, Hoi An, Khe Sanh, Quang Binh, Ninh Binh, Son La, Sa Pa og mange, mange flere byer og avsidesliggende landsbyer ble besøkt, før syklene trillet inn i hovedstaden Hanoi med over 300 mil på vietnamesiske veier tilbakelagt. Reisen gjennom de to landene var fantastisk. Vennligheten jeg møtte på Kambodsjas landsbygd var uten sidestykke. Men det var også spesielt å se Vietnam fra motorsykkel langs Ho Chi Minh-ruten, oppleve steder der utlendinger nesten aldri ferdes, og møte mennesker som aldri hadde sett hvite før. Jeg ble tatt på, ledd av, smilt til, vinket til og hilst på nesten hver eneste dag. Jeg har ikke tall på hvor mange vink jeg har gitt langs veiene, hvor mange som har kommet bort for å se på meg eller hvor mange studerende blikk jeg har møtt. Jeg har tusenvis av bilder på minnekortet mitt, men millioner av inntrykk i hodet. Det er umulig å velge ut bilder fra denne rundreisen, så jeg tar kun ett – som får representere hundrevis av vinkende barn langs veikantene rundt i Kambodsja og Vietnam,

 

[kimmam]

For en rapport! Ser ut som dere har hatt en fantastisk tur. Tusen takk for at du tok deg tid til å dele den! Setter pris på at du også inkluderer litt fra stedene du har besøkt og ikke bare flyturen TK OSL-IST i skikkelig business-seter ser veldig bra ut. Hadde enda dette vært standarden i resten av Europa....

 

[FlightDeck]

Moro at første - og forhåpentligvis ikke siste - rapport fra denne lange turen er ute! Ser ut som dere fikk mye for pengene på Turkish Airlines. Dere var heldige med flyene, og serveringen er jo alltid bra hos dem så vidt jeg har forstått, men veldig rart at de ikke jobber mer med de ansattes innstilling og service.

 

[AirbusTrond]

Jeg reiser verken luksuriøst eller sparsommelig, men svever mellom behagelige avbrekk som Turkish Airlines C-klasse, Hilton og fleksibilitet underveis, og rimelige og autentiske løsninger, som f.eks. gjestehus, lange togturer og gatemat. Kombinasjonen av dette gjør reisen variert, og etter min vurdering, nettopp til en reise.

:up: Takk for at du tok deg tid til å skrive, og bra som vanlig! Godt å se at det er andre som "sliter" med maten hos TK. ^_^ Og opplevelsen ser ut til å være helt sammenfallende med min, selv om dere fikk bedre fly på begge strekninger - heldig med den ! Akkurat denne tråkkingen fram og tilbake som du nevner var særs irriterende, spesielt når de trampet så det ristet i stolen. Ellers stusser jeg også at de har "bar" i de nye flyene - de brukte mye tid til å sette fram ting der. Thailand frister ikke særlig mer, men de de andre landene er absolutt noe som vurderes. Et nytt tilbud fra TK så er det ikke umulig at jeg plutselig lar meg friste, selv om det er Mellom- eller Sør-Amerika som sin tur til å få besøk av meg neste vintertur.

 

[Discus]

Takk for glitrende rapport, håper det kommer noen flere glimt og refleksjoner fra denne turen selv om det ikke er fly involvert i alt.

 

[737-405]

Tusen takk for en glimrende rapport, SeatBelt! Du skriver alltid så godt og inspirerende Jeg håper at vi får høre meg fra deg på denne turen.

 

[Insomnia4u]

God og interessant rapport. Hører gjerne mer om selve turen

 

[OttoL]

Fantastisk lesning, håper det kommer noen oppdateringer fra selve turen også. Strandbildene gjør at det kribler i reisefoten gitt

 

[bardf]

Takk for fin rapport!
Hadde akkurat samme opplevelsen hos TK på IST-TXL i biz: Den beste bizkabinen i Europa og god mat med flere serveringer. Problemet er jo at den eksklusive følelsen blir ødelagt av fraværende og flat service. Ingen spørsmål om mer drikke eller annen oppfølging, og ikke et smil på lur.

Og jeg synes faktisk loungen på IST blir for stor. Nesten like hektisk som ute på flyplassen!