OSL-CPT t/r med LH, SA og SK i C
- Thread starter G346
- Start date
Fly med oss
ScanFlyer Gold
Tusen takk, dette er bra lesestoff og ikke minst herlig visuell stimulering! Sør-Afrika høres veldig eksotisk ut 
G346
ScanFlyer Blue
Tusen takk nok en gang, alle sammen. Neste del er rett rundt hjørnet
Definitivt et bra selskap. Har ikke prøvd dem i økonomi, men har hørt fra andre at det er meget bra. Virket også bra da jeg tok en titt selv. 332 flyene deres er fantastiske! Forsåvidt 346 flyene også, selv om de er litt eldre.
Definitivt et bra selskap. Har ikke prøvd dem i økonomi, men har hørt fra andre at det er meget bra. Virket også bra da jeg tok en titt selv. 332 flyene deres er fantastiske! Forsåvidt 346 flyene også, selv om de er litt eldre.
G346
ScanFlyer Blue
Hadde som nevnt kun fem dager i Kappstaden, og var derfor om å gjøre for meg å fylle dagene med noe fornuftig. Kan jo kjapt nevne at selve oppholdet startet med at bagasjen hadde blitt igjen på LHR. Den kom jo selvfølgelig ikke før dagen etter, slik at jeg måtte bruke de første timene på et kjøpesenter nede ved «the Waterfront» for å handle det nødvendigste. Så mye for priority tag der, altså.
Ellers kan jeg også kort nevne at dyrt luksushotell var blitt byttet ut med et backpacker hostel. Hadde bestilt åttemannsrom, og betalte vel rundt 100 kr natten for det. Har reist en del de siste årene, og har bodd på vandrerhjem stort sett mesteparten av tiden. Jeg synes det er en kjempefin måte å treffe andre mennesker på, spesielt når man reiser alene, men vi har også gjort suksess når vi har vært to. Det er allikevel ikke til å komme bort fra at det kan bli en del rot med åtte stykker på samme rom. Spesielt når seks av dem er jenter i begynnelsen av tjueårene. Ikke at jeg klager på det altså
Hostellet lå meget sentralt til, og det var flott utsikt rett opp mot Table Mountain fra utgangsdøren. Hostellet ligger nede til høyre på bildet, og kalles «The Backpack». Var rent og pent, og kan anbefales til andre som liker å bo tett sammen med andre fremmede
Det var også kort gange til de fleste severdigheter i sentrum. Uansett så var prisene på taxi veldig lave, så det ble til at vi tok taxi mer eller mindre hele tiden hvis gåturen lå an til å ta mer enn femten minutter. Det er altfor lett å bli lat i utlandet.
Første dag forsvant da altså til shopping. Ikke akkurat min favorittaktivitet, men kunne ikke vase rundt i penklær heller. Litt senere på kvelden fikk jeg tatt en gåtur nedover mot sentrum, men ble en tidlig kveld ettersom det hadde vært lite søvn dagene i forveien. Jeg rakk for øvrig å bestille tur til en township dagen etter, og så frem til det.
TUR TIL TOWNSHIP
Som de fleste sikkert vet så var jo apartheid sterkt gjeldende i Sør-Afrika. Noe av det mest ekstreme apartheidregimet valgte å gjøre var å segregere fargede fra de hvite. Da gjennom å bygge såkalte townships hvor dem som ikke var hvite var tvunget til å bo. Forholdene i disse townshipene var mer eller mindre lik slummen. De færreste hadde arbeid, og kriminaliteten var meget høy. Disse townshipene eksisterer enda. Myndighetene begynte å jobbe for å bedre vilkårene deres da apartheid ble avskaffet, men det tar tid. Det bygges stadig nye hus som kan flyttes inn i, men det er snakk om titusenvis av mennesker, og townshipene vil nok eksistere i mange år enda.
Hadde det vært for noen tiår siden hadde ikke denne karen fått lov til å sitte på benken:
Han hadde heller ikke fått lov til å ferdes i et område hvor dette skiltet var
Fremdeles er det høy kriminalitet, og lite jobber å få. Mange bor kun i blikkskur som er iskalde om vinteren og glovarme om sommeren.
I dette rommet var det tre senger av samme størrelse, og tre familier som bodde. Hver familie hadde sin egen seng som de delte på.
Flere av dem som bor i townshipene jobber som guide for turister. Turistene er stort sett velkomne hos dem som bor der, fordi det genererer inntekter. Mange selger gjenstander som de lager selv, og slipper på den måten å måtte tigge til seg penger. I tillegg tjener selvfølgelig guidene penger på å informere og vise turistene rundt. Den dagen jeg var der hadde vi en guide som bodde i samme township som vi besøkte. Han hadde dermed god kunnskap og kjennskap til området. Vi fikk komme inn i boligene og sett de fattigslige kårene med egne øyne. Vi besøkte også en barnehage med masse blide barn. Det som slo meg var at alle virket så fornøyde og blide, selv om de ikke har stort. Det høres klisjéaktig ut, men det får en til å tenke på hvilke luksusproblemer vi bortskjemte nordmenn bekymrer oss for i hverdagen.
I tillegg fikk vi besøke et lite lokalt bryggeri. En gammel dame jobbet der, og hun brygget ølet i en gammel plasttønne. Dette var den lokale baren, og alle drakk ølet av en metallbøtte. Det var mye skum så man måtte blåse bort skummet før man kunne drikke. Det smakte faktisk ikke så verst!
ROBBEN ISLAND
Senere den dagen dro jeg også ut til Robben Island, hvor Nelson Mandela satt fengslet i 18 år. Interessant å få vite historien hans, og se hvor han holdt til. Guiden vår hadde selv sittet fengslet der i syv år, og hadde dermed god kjennskap til hvordan ting var og hvordan alt fungerte. Øya ligger 6,9 km fra nærmeste fastland, og ca. 12 km fra Cape Town. Sterke strømninger førte til at rømning fra fengselet med livet i behold mer eller mindre var umulig.
Utsikt mot Cape Town og Table Mountain fra Robben Island:
Og ellers fin natur på øya
Fengselet var overraskende stort. Nå husker jeg ikke i farten hvor mange som satt der på det meste, men antallet celler var større enn jeg hadde trodd. Øya er brukt til å huse fanger siden 1700-tallet, men ble i en periode mellom 18- og 1900-tallet brukt til å huse spedalske. Man mente at sykdommen var meget smittsom, og at det beste da var å isolere de syke fra omverdenen. Videre ble øya brukt til å beskytte Cape Town fra evt. angrep fra sjøen under 2. verdenskrig. Det kan man se i dag ved at det står kanoner utplassert på strategiske steder. Etter krigens slutt ble det igjen sendt fanger til øya, deriblant Nelson Mandela som satt fengslet der frem til 1982 før han ble omplassert.
Og sist, men ikke minst, cellen hvor Nelson satt i 18 år. Må ha vært kjipe greier.
Det er faktisk også en liten flystripe på øya. Denne fikk jeg ikke sett med egne øyne, men har hørt rykter om at går an å fly ut dit med små privatfly. Hadde vært artig å prøve hvis det hadde vært mulig! Men som med alt annet, så får det bli en neste gang.
Ellers kan jeg også kort nevne at dyrt luksushotell var blitt byttet ut med et backpacker hostel. Hadde bestilt åttemannsrom, og betalte vel rundt 100 kr natten for det. Har reist en del de siste årene, og har bodd på vandrerhjem stort sett mesteparten av tiden. Jeg synes det er en kjempefin måte å treffe andre mennesker på, spesielt når man reiser alene, men vi har også gjort suksess når vi har vært to. Det er allikevel ikke til å komme bort fra at det kan bli en del rot med åtte stykker på samme rom. Spesielt når seks av dem er jenter i begynnelsen av tjueårene. Ikke at jeg klager på det altså
Hostellet lå meget sentralt til, og det var flott utsikt rett opp mot Table Mountain fra utgangsdøren. Hostellet ligger nede til høyre på bildet, og kalles «The Backpack». Var rent og pent, og kan anbefales til andre som liker å bo tett sammen med andre fremmede
Det var også kort gange til de fleste severdigheter i sentrum. Uansett så var prisene på taxi veldig lave, så det ble til at vi tok taxi mer eller mindre hele tiden hvis gåturen lå an til å ta mer enn femten minutter. Det er altfor lett å bli lat i utlandet.
Første dag forsvant da altså til shopping. Ikke akkurat min favorittaktivitet, men kunne ikke vase rundt i penklær heller. Litt senere på kvelden fikk jeg tatt en gåtur nedover mot sentrum, men ble en tidlig kveld ettersom det hadde vært lite søvn dagene i forveien. Jeg rakk for øvrig å bestille tur til en township dagen etter, og så frem til det.
TUR TIL TOWNSHIP
Som de fleste sikkert vet så var jo apartheid sterkt gjeldende i Sør-Afrika. Noe av det mest ekstreme apartheidregimet valgte å gjøre var å segregere fargede fra de hvite. Da gjennom å bygge såkalte townships hvor dem som ikke var hvite var tvunget til å bo. Forholdene i disse townshipene var mer eller mindre lik slummen. De færreste hadde arbeid, og kriminaliteten var meget høy. Disse townshipene eksisterer enda. Myndighetene begynte å jobbe for å bedre vilkårene deres da apartheid ble avskaffet, men det tar tid. Det bygges stadig nye hus som kan flyttes inn i, men det er snakk om titusenvis av mennesker, og townshipene vil nok eksistere i mange år enda.
Hadde det vært for noen tiår siden hadde ikke denne karen fått lov til å sitte på benken:
Han hadde heller ikke fått lov til å ferdes i et område hvor dette skiltet var
Fremdeles er det høy kriminalitet, og lite jobber å få. Mange bor kun i blikkskur som er iskalde om vinteren og glovarme om sommeren.
I dette rommet var det tre senger av samme størrelse, og tre familier som bodde. Hver familie hadde sin egen seng som de delte på.
Flere av dem som bor i townshipene jobber som guide for turister. Turistene er stort sett velkomne hos dem som bor der, fordi det genererer inntekter. Mange selger gjenstander som de lager selv, og slipper på den måten å måtte tigge til seg penger. I tillegg tjener selvfølgelig guidene penger på å informere og vise turistene rundt. Den dagen jeg var der hadde vi en guide som bodde i samme township som vi besøkte. Han hadde dermed god kunnskap og kjennskap til området. Vi fikk komme inn i boligene og sett de fattigslige kårene med egne øyne. Vi besøkte også en barnehage med masse blide barn. Det som slo meg var at alle virket så fornøyde og blide, selv om de ikke har stort. Det høres klisjéaktig ut, men det får en til å tenke på hvilke luksusproblemer vi bortskjemte nordmenn bekymrer oss for i hverdagen.
I tillegg fikk vi besøke et lite lokalt bryggeri. En gammel dame jobbet der, og hun brygget ølet i en gammel plasttønne. Dette var den lokale baren, og alle drakk ølet av en metallbøtte. Det var mye skum så man måtte blåse bort skummet før man kunne drikke. Det smakte faktisk ikke så verst!
ROBBEN ISLAND
Senere den dagen dro jeg også ut til Robben Island, hvor Nelson Mandela satt fengslet i 18 år. Interessant å få vite historien hans, og se hvor han holdt til. Guiden vår hadde selv sittet fengslet der i syv år, og hadde dermed god kjennskap til hvordan ting var og hvordan alt fungerte. Øya ligger 6,9 km fra nærmeste fastland, og ca. 12 km fra Cape Town. Sterke strømninger førte til at rømning fra fengselet med livet i behold mer eller mindre var umulig.
Utsikt mot Cape Town og Table Mountain fra Robben Island:
Og ellers fin natur på øya
Fengselet var overraskende stort. Nå husker jeg ikke i farten hvor mange som satt der på det meste, men antallet celler var større enn jeg hadde trodd. Øya er brukt til å huse fanger siden 1700-tallet, men ble i en periode mellom 18- og 1900-tallet brukt til å huse spedalske. Man mente at sykdommen var meget smittsom, og at det beste da var å isolere de syke fra omverdenen. Videre ble øya brukt til å beskytte Cape Town fra evt. angrep fra sjøen under 2. verdenskrig. Det kan man se i dag ved at det står kanoner utplassert på strategiske steder. Etter krigens slutt ble det igjen sendt fanger til øya, deriblant Nelson Mandela som satt fengslet der frem til 1982 før han ble omplassert.
Og sist, men ikke minst, cellen hvor Nelson satt i 18 år. Må ha vært kjipe greier.
Det er faktisk også en liten flystripe på øya. Denne fikk jeg ikke sett med egne øyne, men har hørt rykter om at går an å fly ut dit med små privatfly. Hadde vært artig å prøve hvis det hadde vært mulig! Men som med alt annet, så får det bli en neste gang.
G346
ScanFlyer Blue
DYKKING MED HVITHAI
Dagen etter var det tidlig opp for å oppleve noe jeg hadde hatt lyst til lenge; nemlig å dykke med hvithai. Selve dykkestedet var et sted som het Gaansbai, og lå et par timer utenfor Cape Town. Fikk dermed sett litt av landet også på kjøreturen. Sør-Afrika er virkelig et flott land!
Båten som tok oss ut til «Shark Alley», stredet hvor det er en stor forekomst av hvithai:
Og et obligatorisk bilde av sjø, tang og gress
Etter en times tid nærmet vi oss «Shark Alley». Det ble kalt «alley» fordi det var et sund mellom flere skjær. På disse skjærene var det mange sel. Hvithaien er, som noen sikket vet, glad i sel. Og befant seg dermed også i umiddelbar nærhet til disse skjærene for å kunne forsyne seg av matfatet når sjansen bød seg.
Når det gjelder selve dykkingen var vi i bur hele tiden, mens haien streifet like forbi. Den lengste haien var vel rundt fire meter, mener jeg å huske. Det var en artig opplevelse, men hadde forventet litt mer action. Hadde i min uvitenhet trodd at haien skulle angripe buret og prøve å spise oss Litt skuffet var jeg kanskje, men har jo skjønt nå at hvithaier egentlig er ålreite dyr.
Man kastet uti en slags «fiskesaus» for å lokke til seg haien, og hadde i tillegg en falsk sel bundet fast i et tau. Denne brukte man for å få haien til å hoppe opp fra sjøen, slik man så spektakulært ser det på dokumentarseriene på bla. Discovery Channel. De som jobbet med dette var veldig opptatt av at hvithaiene egentlig er mye mindre farlige enn de blir fremstilt som i for eksempel filmserien Haisommer. I tillegg ble det stresset at haien overhodet ikke ble plaget av aktivitet som f.eks burdykking. Selskapet som vi brukte drev også med forskning på hvithaien og var opptatt av at de ble behandlet bra. Sånn sett følte jeg meg trygg på at dette ikke var «dyremishandling».
Haidykkingen var definitivt en annerledes og morsom opplevelse. Gøy å få oppleve en så majestetisk skapning på nært hold. Hadde vært enda bedre hvis ikke vannet hadde vært så kaldt For de av dere som vil prøve det, så kan det absolutt anbefales.
SIGHTSEEINGBUSS
Hele dag nr. tre gikk dermed med til haidykking. Senere den kvelden ble det også en liten bytur med mine «romkamerater» fra hostellet, så orket egentlig ikke gjøre stort dagen etter. Klarte imidlertid å komme meg om bord på en sightseeingbuss som hadde en fin kjørerute gjennom sentrum av Cape Town, og deretter på baksiden av Table Mountain og langs kysten tilbake til byen. Fikk knipset noen bilder fra denne turen, og jeg sier det igjen; Sør-Afrika var virkelig et fantastisk land med nydelig natur. Vet at det er mye av Sør-Afrika jeg ikke har fått sett enda, men jeg mener at enkelte deler faktisk kan sammenlignes litt med New Zealand, og det sier jo en del
Fantastisk hvordan skyene henger over toppen av Table Mountain:
Fikk også nærkontakt med en sel:
Og ellers mye fin kystlinje:
Da vi nærmet oss Cape Town igjen så lettet været enda mer.
Dagen etter var det tidlig opp for å oppleve noe jeg hadde hatt lyst til lenge; nemlig å dykke med hvithai. Selve dykkestedet var et sted som het Gaansbai, og lå et par timer utenfor Cape Town. Fikk dermed sett litt av landet også på kjøreturen. Sør-Afrika er virkelig et flott land!
Båten som tok oss ut til «Shark Alley», stredet hvor det er en stor forekomst av hvithai:
Og et obligatorisk bilde av sjø, tang og gress
Etter en times tid nærmet vi oss «Shark Alley». Det ble kalt «alley» fordi det var et sund mellom flere skjær. På disse skjærene var det mange sel. Hvithaien er, som noen sikket vet, glad i sel. Og befant seg dermed også i umiddelbar nærhet til disse skjærene for å kunne forsyne seg av matfatet når sjansen bød seg.
Når det gjelder selve dykkingen var vi i bur hele tiden, mens haien streifet like forbi. Den lengste haien var vel rundt fire meter, mener jeg å huske. Det var en artig opplevelse, men hadde forventet litt mer action. Hadde i min uvitenhet trodd at haien skulle angripe buret og prøve å spise oss
Litt skuffet var jeg kanskje, men har jo skjønt nå at hvithaier egentlig er ålreite dyr.
Man kastet uti en slags «fiskesaus» for å lokke til seg haien, og hadde i tillegg en falsk sel bundet fast i et tau. Denne brukte man for å få haien til å hoppe opp fra sjøen, slik man så spektakulært ser det på dokumentarseriene på bla. Discovery Channel. De som jobbet med dette var veldig opptatt av at hvithaiene egentlig er mye mindre farlige enn de blir fremstilt som i for eksempel filmserien Haisommer. I tillegg ble det stresset at haien overhodet ikke ble plaget av aktivitet som f.eks burdykking. Selskapet som vi brukte drev også med forskning på hvithaien og var opptatt av at de ble behandlet bra. Sånn sett følte jeg meg trygg på at dette ikke var «dyremishandling».
Haidykkingen var definitivt en annerledes og morsom opplevelse. Gøy å få oppleve en så majestetisk skapning på nært hold. Hadde vært enda bedre hvis ikke vannet hadde vært så kaldt
For de av dere som vil prøve det, så kan det absolutt anbefales.SIGHTSEEINGBUSS
Hele dag nr. tre gikk dermed med til haidykking. Senere den kvelden ble det også en liten bytur med mine «romkamerater» fra hostellet, så orket egentlig ikke gjøre stort dagen etter. Klarte imidlertid å komme meg om bord på en sightseeingbuss som hadde en fin kjørerute gjennom sentrum av Cape Town, og deretter på baksiden av Table Mountain og langs kysten tilbake til byen. Fikk knipset noen bilder fra denne turen, og jeg sier det igjen; Sør-Afrika var virkelig et fantastisk land med nydelig natur. Vet at det er mye av Sør-Afrika jeg ikke har fått sett enda, men jeg mener at enkelte deler faktisk kan sammenlignes litt med New Zealand, og det sier jo en del
Fantastisk hvordan skyene henger over toppen av Table Mountain:
Fikk også nærkontakt med en sel:
Og ellers mye fin kystlinje:
Da vi nærmet oss Cape Town igjen så lettet været enda mer.
G346
ScanFlyer Blue
KAPP DET GODE HÅP
Når man først er i Kappstaden så kan man jo selvfølgelig ikke unngå å ta turen ned til Kapp det gode håp. Kapp det gode håp er jo aldeles ikke det sørligste punktet på det afrikanske kontinentet slik mange kanskje tror. Det holder imidlertid fast på tittelen som det sør-vestligste punktet, og utnytter det til det fulle. Det skal de ha.
Turen jeg bestilte kjørte først mye av den samme ruten som sightseeingbussen dagen i forveien. Var allikevel glad jeg tok sightseeing dagen før ettersom været var ganske dårlig denne dagen. Uansett, før vi kjørte nedover mot Kapp, så fikk vi en båttur ut til Seal island. Seal island er noen skjær som har en utrolig mengde med sel. Det var så mange sel der at man knapt kunne se fjellet de lå på (nesten). Dette er jo også et enormt koldtbord for hvithaien, selv om de holdt seg unna da vi var der.
Etter Seal island dro vi videre nedover mot Kapp. Vi stoppet innom en strand hvor det oppholdt seg mange pingviner. Den afrikanske pingvinen er ikke like stor som de pingvinene som er i Antarktis, men var utrolig underholdende å se på. Artig hvordan de beveger seg, og rett og slett virker litt vimsete. Vagger frem og tilbake tilsynelatende uten mål og mening. Noen av dem snublet i sine egne bein, men kom seg fort opp igjen. Helt fantastiske fugler. Skulle ønske jeg kunne hatt en afrikansk pingvin som kjæledyr hjemme.
Etter pingvinstranden så bar det videre nedover til Kapp det gode håp. Men vi hadde et lite stopp underveis for å ta et par bilder.
Og denne karen kom innom for å hilse på
Etter hvert som vi nærmet oss Kapp, så ble minibussen bytte ut med sykler. Men først hadde vi en god lunsj som guiden ordnet for oss. Etter å ha stilt sulten satte vi oss på syklene for å sykle det siste stykket ut. Var virkelig en opplevelse å kunne kjenne den friske sjøluften mens man tråkket bortover. Rimelig flatt med enkelte nedoverbakker gjorde at det hele var en behagelig opplevelse.
På veien oppdaget vi denne krabaten som stod og nøt sjøutsikten
Kom etter hvert frem til Kapp det gode håp.
Fra Kapp det gode håp gikk vi til fots til Cape Point. Brukte vel en halvtimes tid på den turen. Underveis oppdaget vi en utrolig strand. Fantastisk farge på vannet, og kritthvit sand. Hadde det ikke vært så kaldt i været så hadde jeg vært fristet til å ta et bad. Heldigvis klarnet været opp noe mens vi var der. Vinden derimot, merket man godt hele tiden. Det blåser friskt der nede!
Her er Kapp det gode håp, med stranden til venstre og stien vi fulgte til høyre langs kanten. Virkelig en fin gåtur.
Etter hvert kom vi frem til Cape Point. Fikk tatt noen bilder også her.
Etter å ha gått så langt ut til tuppen som vi kunne komme, så gikk vi tilbake til minibussen. Den hadde kjørt bilveien helt frem, så slapp å gå og sykle hele veien tilbake. Ikke at det hadde gjort noe, landskapet var jo virkelig fint. Regnværet var derimot på tur tilbake, og vi rakk akkurat inn i bilen før det begynte å hølje ned. God beregning
Når man først er i Kappstaden så kan man jo selvfølgelig ikke unngå å ta turen ned til Kapp det gode håp. Kapp det gode håp er jo aldeles ikke det sørligste punktet på det afrikanske kontinentet slik mange kanskje tror. Det holder imidlertid fast på tittelen som det sør-vestligste punktet, og utnytter det til det fulle. Det skal de ha.
Turen jeg bestilte kjørte først mye av den samme ruten som sightseeingbussen dagen i forveien. Var allikevel glad jeg tok sightseeing dagen før ettersom været var ganske dårlig denne dagen. Uansett, før vi kjørte nedover mot Kapp, så fikk vi en båttur ut til Seal island. Seal island er noen skjær som har en utrolig mengde med sel. Det var så mange sel der at man knapt kunne se fjellet de lå på (nesten). Dette er jo også et enormt koldtbord for hvithaien, selv om de holdt seg unna da vi var der.
Etter Seal island dro vi videre nedover mot Kapp. Vi stoppet innom en strand hvor det oppholdt seg mange pingviner. Den afrikanske pingvinen er ikke like stor som de pingvinene som er i Antarktis, men var utrolig underholdende å se på. Artig hvordan de beveger seg, og rett og slett virker litt vimsete. Vagger frem og tilbake tilsynelatende uten mål og mening. Noen av dem snublet i sine egne bein, men kom seg fort opp igjen. Helt fantastiske fugler. Skulle ønske jeg kunne hatt en afrikansk pingvin som kjæledyr hjemme.
Etter pingvinstranden så bar det videre nedover til Kapp det gode håp. Men vi hadde et lite stopp underveis for å ta et par bilder.
Og denne karen kom innom for å hilse på
Etter hvert som vi nærmet oss Kapp, så ble minibussen bytte ut med sykler. Men først hadde vi en god lunsj som guiden ordnet for oss. Etter å ha stilt sulten satte vi oss på syklene for å sykle det siste stykket ut. Var virkelig en opplevelse å kunne kjenne den friske sjøluften mens man tråkket bortover. Rimelig flatt med enkelte nedoverbakker gjorde at det hele var en behagelig opplevelse.
På veien oppdaget vi denne krabaten som stod og nøt sjøutsikten
Kom etter hvert frem til Kapp det gode håp.
Fra Kapp det gode håp gikk vi til fots til Cape Point. Brukte vel en halvtimes tid på den turen. Underveis oppdaget vi en utrolig strand. Fantastisk farge på vannet, og kritthvit sand. Hadde det ikke vært så kaldt i været så hadde jeg vært fristet til å ta et bad. Heldigvis klarnet været opp noe mens vi var der. Vinden derimot, merket man godt hele tiden. Det blåser friskt der nede!
Her er Kapp det gode håp, med stranden til venstre og stien vi fulgte til høyre langs kanten. Virkelig en fin gåtur.
Etter hvert kom vi frem til Cape Point. Fikk tatt noen bilder også her.
Etter å ha gått så langt ut til tuppen som vi kunne komme, så gikk vi tilbake til minibussen. Den hadde kjørt bilveien helt frem, så slapp å gå og sykle hele veien tilbake. Ikke at det hadde gjort noe, landskapet var jo virkelig fint. Regnværet var derimot på tur tilbake, og vi rakk akkurat inn i bilen før det begynte å hølje ned. God beregning
G346
ScanFlyer Blue
TABLE MOUNTAIN
Siste dagen i Cape Town var det heldigvis fint vær. Jeg hadde nemlig ikke vært på toppen av Table Mountain enda, og følte at en tur til Cape Town ikke hadde vært komplett uten å dra opp dit. Hadde egentlig planlagt med et par andre å dra til planetariet først, for deretter å dra opp til toppen. Vi var dessverre for sent ute til planetariet, så jeg benyttet sjansen til å ta en titt på de fargerike husene som Cape Town er kjent for.
Deretter tok jeg taxi opp til taubanen som går hele veien opp. Hadde veldig lyst til å gå stien opp på egen hånd, men hadde ikke egnet fottøy med meg og ville ikke ta sjansen ettersom enkelte deler av stien er ganske bratte. Dermed hoppet jeg på taubanen, og suste oppover til toppen.
Merket at det var litt kjøligere på toppen enn nede i byen, så var glad for at jeg hadde med jakke. Men utsikten var det ingenting å si på:
Ellers gikk siste dagen med til å slappe av på hostellet, ettersom det hadde sin egen bar. Alltid godt med liv på slike steder, og innen kvelden er omme har man stiftet flere nye bekjentskaper. Selvfølgelig var det storskjerm der, så fikk også sett EM stort sett hver kveld. Til tross for kun fem hele dager i Kappstaden så følte jeg at jeg fikk opplevd og sett mye. Det er uten tvil mye av Sør-Afrika jeg ikke har sett enda, så kommer definitivt tilbake senere. Sånn sett skulle jeg gjerne ha vært der litt lenger enn fem dager.
Til tross for det så gledet jeg meg til hjemturen ettersom det skulle gi meg hele fire nye flytyper i loggen. Kommer tilbake med hjemturen etter hvert. Tusen takk til dere som har lest, og ikke minst kommentert, rapporten min så langt
Siste dagen i Cape Town var det heldigvis fint vær. Jeg hadde nemlig ikke vært på toppen av Table Mountain enda, og følte at en tur til Cape Town ikke hadde vært komplett uten å dra opp dit. Hadde egentlig planlagt med et par andre å dra til planetariet først, for deretter å dra opp til toppen. Vi var dessverre for sent ute til planetariet, så jeg benyttet sjansen til å ta en titt på de fargerike husene som Cape Town er kjent for.
Deretter tok jeg taxi opp til taubanen som går hele veien opp. Hadde veldig lyst til å gå stien opp på egen hånd, men hadde ikke egnet fottøy med meg og ville ikke ta sjansen ettersom enkelte deler av stien er ganske bratte. Dermed hoppet jeg på taubanen, og suste oppover til toppen.
Merket at det var litt kjøligere på toppen enn nede i byen, så var glad for at jeg hadde med jakke. Men utsikten var det ingenting å si på:
Ellers gikk siste dagen med til å slappe av på hostellet, ettersom det hadde sin egen bar. Alltid godt med liv på slike steder, og innen kvelden er omme har man stiftet flere nye bekjentskaper. Selvfølgelig var det storskjerm der, så fikk også sett EM stort sett hver kveld. Til tross for kun fem hele dager i Kappstaden så følte jeg at jeg fikk opplevd og sett mye. Det er uten tvil mye av Sør-Afrika jeg ikke har sett enda, så kommer definitivt tilbake senere. Sånn sett skulle jeg gjerne ha vært der litt lenger enn fem dager.
Til tross for det så gledet jeg meg til hjemturen ettersom det skulle gi meg hele fire nye flytyper i loggen. Kommer tilbake med hjemturen etter hvert. Tusen takk til dere som har lest, og ikke minst kommentert, rapporten min så langt
G346
ScanFlyer Blue
Hyggelig at så mange tar seg tid til å kommentere! Kan ikke få sagt nok hvor stor pris jeg setter på det
Jeg har brukt et seks år gammelt Canon Ixus digitalkamera. Satser på å få kjøpt meg nytt om ikke lenge. Det gjør fremdeles nytten, men merker en gang iblant at noen bilder blir litt uklare.
Jeg har brukt et seks år gammelt Canon Ixus digitalkamera. Satser på å få kjøpt meg nytt om ikke lenge. Det gjør fremdeles nytten, men merker en gang iblant at noen bilder blir litt uklare.
Kjempefin rapport! Supre bilder også.
Det er veldig sosialt og hyggelig å bo på hostel når man reiser alene. Jeg (som ikke er så veldig flink til å prate med fremmede mennesker) ble kjent med mange flere folk når jeg var i Australia og bodde på hostel hele tiden enn jeg har gjort i land hvor jeg har bodd på hotell. Jeg synes selvfølgelig det er deilig å bo på hotell, men jo bedre hotell jo mindre sosialt.
Hvordan synes du det virket sikkerhetsmessig nå? Jeg har tidligere jobbet med flere sør-afrikanere og de kom med masse skrekkhistorier om ran, mord og voldtekter.
Det er veldig sosialt og hyggelig å bo på hostel når man reiser alene. Jeg (som ikke er så veldig flink til å prate med fremmede mennesker) ble kjent med mange flere folk når jeg var i Australia og bodde på hostel hele tiden enn jeg har gjort i land hvor jeg har bodd på hotell. Jeg synes selvfølgelig det er deilig å bo på hotell, men jo bedre hotell jo mindre sosialt.
Hvordan synes du det virket sikkerhetsmessig nå? Jeg har tidligere jobbet med flere sør-afrikanere og de kom med masse skrekkhistorier om ran, mord og voldtekter.
G346
ScanFlyer Blue
Rent sikkerhetsmessig så virket det tilnærmet problemfritt, men ble advart mot å gå alene på nattestid i sentrum. Til tross for det så gikk jeg faktisk alene en gang på nattestid. Gikk greit det. Enkelte kvinnfolk som er litt masete, men de er vel kun ute etter pengene mine
Neida, bare å bruke sunn fornuft så bør det gå greit. Ville ihvertfall ikke latt det hindre meg i å dra dit på ferie. Men townshipene bør man holde seg unna hvis man er alene, det er vel der det meste av kriminaliteten foregår. Spesielt nattestid. Rett meg gjerne hvis jeg tar feil, men det var mitt inntrykk. Forøvrig var de veldig nøye på sikkerheten der jeg bodde. Låst port til enhver tid, og egen kode for å komme inn. Innbiller meg forøvrig at det er verre tilstander i Johannesburg.
Kanonrapport!
Men et lite øyeblikk trodde jeg at jeg hadde på mystisk vis skrevet ferdig og lagt ut min egen TR fra Cape Town. Bodde nemlig på The Backpack og var på Township tour med Chipa (tror det var det han het). Morsomt
Hehe. Ja, det var artig. Verden er liten, gitt. Mener han het Chipa, eller noe i den duren. Blir spennende å høre om du fikk samme gode inntrykket av både turen og The Backpack som meg
Kjempefine bilder, har selv vert til SA og det kan virkelig anbefales
Forresten er det mest sørligste punktet på det Afrikanske kontinentet Cape Agulhas (der Atlanterhavet møter det Indiske hav)
Forresten er det mest sørligste punktet på det Afrikanske kontinentet Cape Agulhas (der Atlanterhavet møter det Indiske hav)
