God morgen,
Ettersom jeg er førstemann til å reise med Deltas suverene kampanjepris til ABQ, tenkte jeg å prøve liveoppdatering underveis. Har med kamera, men dets funksjonsdyktighet er noe usikkert.
Ankom OSL litt over kl 5. Gikk rett til check-in og fikk sendt avgårde bagasjen uten noe tull. "Kjapp tur i loungen nå", tenkte jeg. Den gang ei. OSL Lounge åpner nemlig ikke før kl 05:45, noe som er helt tullete dersom den skal serve SkyTeam. Jaja, en liten grunn til fortsatt å velge Star Alliance i fremtiden. Apropos Star Alliance, så ble boardingkortene mine skrevet ut med SAS-logo på. Synes det var litt festlig nå tidlig på morgenen. Skal bli interessant å se hvordan jeg blir mottatt i SkyTeam-loungene rundt omkring med et boardingkort med SAS og Star Alliance logo på. Nå gleder jeg meg til en liten matbit og litt søvn. Har ikke fått så mye av det sistnevnte den senere tid.
OSL-AMS - KL 1140
Priority boarding fungerte fint, og vel ombord var flyvertinnene på hugget med å henge jakker og slikt inn i skapet. En fin gest. En kjent, skjeggete komiker fra bl.a. Mandagsklubben og senere Torsdagsklubben var også på plass i C-kabinen (4 rader). Begynte å bli sulten, så gledet meg til å komme i luften.
zzzzzzzzzzzzzz
Våknet da vi nærmer oss Amsterdam. Det var den frokosten. Smakte sikkert fortreffelig
Vel nede tuslet jeg først inn i den største Crown Loungen i Schengen-delen. Ordet hektisk får en ny betydning. Nå er jeg i Crown Lounge 52 i Non-Schengen. Her er det noe roligere, men fortsatt trangt om plassene. Gratis Wi-Fi er et kjempepluss i forhold til gjerrige *A-lounger (hederlig unntak er SAS). 55 minutter til boarding nå. Får vel rusle mot gate for å se hva slags sikkerhetstiltak jeg skal igjennom før jeg får gå ombord.
Pri 1: Unngå ekstrasjekk med gummihansker.
Pri 2: Ikke sovne før "frokost".
Wish me luck!
AMS-ATL - DL 39
Det ble ingen ekstrasjekk med hansker før jeg gikk ombord. Priority boarding, men alle inn via den fremste inngangen - også economy pax - så ble en del kaos gjennom Business-kabinen likevel. Fant meg til rette i mitt sete, og flyvertinnen var raskt på pletten med et glass champis. I motsetning til hos SAS, var det velfylt - nesten på grensen til overfylt. Tok et bilde med mobilkameraet, men får neppe lagt det ut før i morgen.
Setene på denne 767-en var av den "gamle" sorten. Typiske amerikanske skinnseter og ikke snakk om flat-bed. Likevel synes jeg ikke de var mye dårligere enn SAS sine seter, men hakket svakere enn de nyeste hos LH. Blir det ikke helt flatt, får jeg ikke sove med mindre jeg er stuptrøtt uansett.
Maten så bedre ut på menyen enn den smakte på brettet. Skal se om jeg ikke kan få lagt ut hele menyen i etterkant, men jeg gikk i hvert fall for kylling. Den var helt grei, hverken mer eller mindre. Tilbehøret var heller ikke noe å hoppe i taket for, men mett ble man. Sammenlignet med Star Alliance-mat, vil jeg si at SAS er i en annen liga i forhold til dette. Lufthansa er nok også hakket vassere på matfronten, men det var på ingen måte dårlig. Hadde jeg derimot betalt 27k for denne turen, ville jeg nok vært litt skuffet.
Servicekonseptet ombord er litt annerledes en det ekstremt synkroniserte opplegget hos SAS. Her fikk man maten "når man ville", innenfor visse rammer. Noen spiste forrett samtidig som andre var ferdig med hovedrett. På en dagflight synes jeg vel egentlig at et slikt system er vel så fornuftig som dette "one size fits all", som SAS legger opp til. Servicenivået var typisk amerikansk - vennligere enn SAS, mindre "mekanisk" enn hos LH, men ikke nødvendigvis mye bedre. Det er vel smak og behag hva man foretrekker. Desserten var dagens høydere. Her var de is, krem, forskjellige sauser, cookies m.m. Blir ikke mer amerikansk enn dette, and I love it.
Film- og medieutvalget overgikk både SAS og LH. Bedre utvalg over hele fjøla. Skjermen var kanskje litt mindre, men var pull-out fra under setet, så nærheten til skjermen kompenserte for størrelsen.
Det var satt opp en slags buffet helt foran i flyet - i området som er "strengt forbudt" for SAS-passasjerer på SK IC. Ikke like pen å se på som SAS sin, men innholdsmessig mye det samme. Kanskje en litt større overvekt av chips og cookies, fremfor frukt og grønt.
Måltid nummer to bekreftet mitt inntrykk fra hovedretten. Ikke på nivå med SAS og LH (de eneste jeg har flydd IC Biz med). Noe som minnet om en subway-baguette med ost og skinke ble servert. Smakte igjen helt greit, men både smak og utseende kunne - og burde - være bedre.
Det var for øvrig ingen tegn til teppe- og toalettforbud i timen før landing. Faktisk fikk sidemannen sin servert måltid nummer to under 30 min før landing (ble tatt in ca 10 min før). God service der, med andre ord. Purseren tok seg i tillegg en runde rundt i Business-kabinen og tiltalte alle passasjerer med navn og takket for at de valgte å fly med Delta. En fin gest, selv om noen pussige situasjoner oppstod der passasjerer hadde byttet seter seg i mellom. Slike ting er jo selvsagt litt tilgjort, men det gir jo passasjerene en mulighet til å gi ris & ros rett til purser på slutten av flyturen også. Tror aldri vi får se noe slikt i Skandinavia
Landing på rute, og rett i passkontroll. Priority bagasjen kom først, rask transfer til B-gatene, der jeg nå sitter i Sky Club. I motsetning til amerikanske Star Alliance-lounger, er Sky Club i en annen liga. Det sier jeg primært p.g.a. fri bar, noe som rett og slett er helt meningsløst at det ikke er i Star Alliance-lounger i USA (US-selskaper). Flott utsikt var det også (tok et par bilder - legges ut senere).
Nå venter nest siste leg, men siste leg på Delta Business/First. Fra ABQ bærer det videre med Southwest til Dallas Love Fields (DAL).
ATL-ABQ - DL 1967
Siste flight med "fiffen" var på en fullstappet MD88 fra Delta. Sete 3C gir god avstand til motorstøy, men synes likevel det var ganske så støyfullt da vi kom opp i høyden. Jaja, kan vel være 20 timer på reise som begynner å gjøre seg gjeldende. Uansett var det priority boarding - selvsagt - i ATL. Vel ombord kom purser rundt og spurte alle passasjerer om drikke (vann var alt tilgjengelig i seat-pocket). Jakker og slikt ble tatt hånd om ved behov. Tok av på rutetid, noe som jeg vel har gjort på alle flightene hittil.
Da vi kom opp i luften, var det tid for Gin & Tonic - og jeg så meg aldri tilbake. Ble vel en fire-fem stykker på den tre timer lange flyturen. Litt interessant å merke seg at måltidet på denne flighten - riktignok kaldmat (en hver tulling kan lage det) - smakte like godt og kanskje bedre enn maten på AMS-ATL. Skal heller ikke se bort i fra at jeg kanskje var litt mer sulten også, men pastasalaten med kylling smakte godt. Etter en samtale med med sidemann - som hadde denne ruten som sin "melkerute" - må jeg likevel advare om at matkvaliteten visstnok er svært varierende på Delta domestic First (hans vurdering, ikke min).
Dette flyet var utstyrt med Wi-Fi, men dette var ikke gratis for passasjerer i First. Litt pussig, må jeg si. Orket ikke dra frem pc-en, så ingen liveoppdatering fra oven. Tok på ny et par bilder med mobilkameraet, men kvaliteten på bildene kan jeg ikke garantere for. Når jeg får de ut av kameraet og inn på pc-en, er også litt usikkert, men det kommer.
Ellers forløp flyturen rolig og greit. Holdt meg våken hele turen slik at jeg ikke er lys våken når jeg omsider skal legge meg i Dallas om et par tre-fire timer. Landing i ABQ 25 min før rute, så hadde god tid til connection. Priority bagasjen kom ikke først - for en gangs skyld. Gikk rett til check-in hos Southwest og deretter videre til gate. Gratis Wi-Fi på flyplassen i ABQ gjør mangelen på lounge lite plagsom. Drikke har jeg for så vidt fått nok av akkurat nå, så da kan jeg like gjerne vente på å finne min plass i boardingkøen (A41). Nordmenn, som er verdens mest naive og stilltiende kømennesker, hadde hatt godt av et boardingsystem allà Southwest.
Crown Lounge 52 - Non-Schengen
Sky Club (ATL, B-gates)
Gratis øl er ingen selvfølge i amerikanske lounger
Nok et loungebilde
Klassisk Southwest-gate
Ettersom jeg er førstemann til å reise med Deltas suverene kampanjepris til ABQ, tenkte jeg å prøve liveoppdatering underveis. Har med kamera, men dets funksjonsdyktighet er noe usikkert.
Ankom OSL litt over kl 5. Gikk rett til check-in og fikk sendt avgårde bagasjen uten noe tull. "Kjapp tur i loungen nå", tenkte jeg. Den gang ei. OSL Lounge åpner nemlig ikke før kl 05:45, noe som er helt tullete dersom den skal serve SkyTeam. Jaja, en liten grunn til fortsatt å velge Star Alliance i fremtiden. Apropos Star Alliance, så ble boardingkortene mine skrevet ut med SAS-logo på. Synes det var litt festlig nå tidlig på morgenen. Skal bli interessant å se hvordan jeg blir mottatt i SkyTeam-loungene rundt omkring med et boardingkort med SAS og Star Alliance logo på. Nå gleder jeg meg til en liten matbit og litt søvn. Har ikke fått så mye av det sistnevnte den senere tid.
OSL-AMS - KL 1140
Priority boarding fungerte fint, og vel ombord var flyvertinnene på hugget med å henge jakker og slikt inn i skapet. En fin gest. En kjent, skjeggete komiker fra bl.a. Mandagsklubben og senere Torsdagsklubben var også på plass i C-kabinen (4 rader). Begynte å bli sulten, så gledet meg til å komme i luften.
zzzzzzzzzzzzzz
Våknet da vi nærmer oss Amsterdam. Det var den frokosten. Smakte sikkert fortreffelig
Vel nede tuslet jeg først inn i den største Crown Loungen i Schengen-delen. Ordet hektisk får en ny betydning. Nå er jeg i Crown Lounge 52 i Non-Schengen. Her er det noe roligere, men fortsatt trangt om plassene. Gratis Wi-Fi er et kjempepluss i forhold til gjerrige *A-lounger (hederlig unntak er SAS). 55 minutter til boarding nå. Får vel rusle mot gate for å se hva slags sikkerhetstiltak jeg skal igjennom før jeg får gå ombord.
Pri 1: Unngå ekstrasjekk med gummihansker.
Pri 2: Ikke sovne før "frokost".
Wish me luck!
AMS-ATL - DL 39
Det ble ingen ekstrasjekk med hansker før jeg gikk ombord. Priority boarding, men alle inn via den fremste inngangen - også economy pax - så ble en del kaos gjennom Business-kabinen likevel. Fant meg til rette i mitt sete, og flyvertinnen var raskt på pletten med et glass champis. I motsetning til hos SAS, var det velfylt - nesten på grensen til overfylt. Tok et bilde med mobilkameraet, men får neppe lagt det ut før i morgen.
Setene på denne 767-en var av den "gamle" sorten. Typiske amerikanske skinnseter og ikke snakk om flat-bed. Likevel synes jeg ikke de var mye dårligere enn SAS sine seter, men hakket svakere enn de nyeste hos LH. Blir det ikke helt flatt, får jeg ikke sove med mindre jeg er stuptrøtt uansett.
Maten så bedre ut på menyen enn den smakte på brettet. Skal se om jeg ikke kan få lagt ut hele menyen i etterkant, men jeg gikk i hvert fall for kylling. Den var helt grei, hverken mer eller mindre. Tilbehøret var heller ikke noe å hoppe i taket for, men mett ble man. Sammenlignet med Star Alliance-mat, vil jeg si at SAS er i en annen liga i forhold til dette. Lufthansa er nok også hakket vassere på matfronten, men det var på ingen måte dårlig. Hadde jeg derimot betalt 27k for denne turen, ville jeg nok vært litt skuffet.
Servicekonseptet ombord er litt annerledes en det ekstremt synkroniserte opplegget hos SAS. Her fikk man maten "når man ville", innenfor visse rammer. Noen spiste forrett samtidig som andre var ferdig med hovedrett. På en dagflight synes jeg vel egentlig at et slikt system er vel så fornuftig som dette "one size fits all", som SAS legger opp til. Servicenivået var typisk amerikansk - vennligere enn SAS, mindre "mekanisk" enn hos LH, men ikke nødvendigvis mye bedre. Det er vel smak og behag hva man foretrekker. Desserten var dagens høydere. Her var de is, krem, forskjellige sauser, cookies m.m. Blir ikke mer amerikansk enn dette, and I love it.
Film- og medieutvalget overgikk både SAS og LH. Bedre utvalg over hele fjøla. Skjermen var kanskje litt mindre, men var pull-out fra under setet, så nærheten til skjermen kompenserte for størrelsen.
Det var satt opp en slags buffet helt foran i flyet - i området som er "strengt forbudt" for SAS-passasjerer på SK IC. Ikke like pen å se på som SAS sin, men innholdsmessig mye det samme. Kanskje en litt større overvekt av chips og cookies, fremfor frukt og grønt.
Måltid nummer to bekreftet mitt inntrykk fra hovedretten. Ikke på nivå med SAS og LH (de eneste jeg har flydd IC Biz med). Noe som minnet om en subway-baguette med ost og skinke ble servert. Smakte igjen helt greit, men både smak og utseende kunne - og burde - være bedre.
Det var for øvrig ingen tegn til teppe- og toalettforbud i timen før landing. Faktisk fikk sidemannen sin servert måltid nummer to under 30 min før landing (ble tatt in ca 10 min før). God service der, med andre ord. Purseren tok seg i tillegg en runde rundt i Business-kabinen og tiltalte alle passasjerer med navn og takket for at de valgte å fly med Delta. En fin gest, selv om noen pussige situasjoner oppstod der passasjerer hadde byttet seter seg i mellom. Slike ting er jo selvsagt litt tilgjort, men det gir jo passasjerene en mulighet til å gi ris & ros rett til purser på slutten av flyturen også. Tror aldri vi får se noe slikt i Skandinavia
Landing på rute, og rett i passkontroll. Priority bagasjen kom først, rask transfer til B-gatene, der jeg nå sitter i Sky Club. I motsetning til amerikanske Star Alliance-lounger, er Sky Club i en annen liga. Det sier jeg primært p.g.a. fri bar, noe som rett og slett er helt meningsløst at det ikke er i Star Alliance-lounger i USA (US-selskaper). Flott utsikt var det også (tok et par bilder - legges ut senere).
Nå venter nest siste leg, men siste leg på Delta Business/First. Fra ABQ bærer det videre med Southwest til Dallas Love Fields (DAL).
ATL-ABQ - DL 1967
Siste flight med "fiffen" var på en fullstappet MD88 fra Delta. Sete 3C gir god avstand til motorstøy, men synes likevel det var ganske så støyfullt da vi kom opp i høyden. Jaja, kan vel være 20 timer på reise som begynner å gjøre seg gjeldende. Uansett var det priority boarding - selvsagt - i ATL. Vel ombord kom purser rundt og spurte alle passasjerer om drikke (vann var alt tilgjengelig i seat-pocket). Jakker og slikt ble tatt hånd om ved behov. Tok av på rutetid, noe som jeg vel har gjort på alle flightene hittil.
Da vi kom opp i luften, var det tid for Gin & Tonic - og jeg så meg aldri tilbake. Ble vel en fire-fem stykker på den tre timer lange flyturen. Litt interessant å merke seg at måltidet på denne flighten - riktignok kaldmat (en hver tulling kan lage det) - smakte like godt og kanskje bedre enn maten på AMS-ATL. Skal heller ikke se bort i fra at jeg kanskje var litt mer sulten også, men pastasalaten med kylling smakte godt. Etter en samtale med med sidemann - som hadde denne ruten som sin "melkerute" - må jeg likevel advare om at matkvaliteten visstnok er svært varierende på Delta domestic First (hans vurdering, ikke min).
Dette flyet var utstyrt med Wi-Fi, men dette var ikke gratis for passasjerer i First. Litt pussig, må jeg si. Orket ikke dra frem pc-en, så ingen liveoppdatering fra oven. Tok på ny et par bilder med mobilkameraet, men kvaliteten på bildene kan jeg ikke garantere for. Når jeg får de ut av kameraet og inn på pc-en, er også litt usikkert, men det kommer.
Ellers forløp flyturen rolig og greit. Holdt meg våken hele turen slik at jeg ikke er lys våken når jeg omsider skal legge meg i Dallas om et par tre-fire timer. Landing i ABQ 25 min før rute, så hadde god tid til connection. Priority bagasjen kom ikke først - for en gangs skyld. Gikk rett til check-in hos Southwest og deretter videre til gate. Gratis Wi-Fi på flyplassen i ABQ gjør mangelen på lounge lite plagsom. Drikke har jeg for så vidt fått nok av akkurat nå, så da kan jeg like gjerne vente på å finne min plass i boardingkøen (A41). Nordmenn, som er verdens mest naive og stilltiende kømennesker, hadde hatt godt av et boardingsystem allà Southwest.
Crown Lounge 52 - Non-Schengen
Sky Club (ATL, B-gates)
Gratis øl er ingen selvfølge i amerikanske lounger
Nok et loungebilde
Klassisk Southwest-gate
Attachments
Last edited:
