Nesten solo i Sør-Afrika
Tjohei! Ut på tur igjen. Sør-Afrika igjen.
Men denne gangen prøvde man noe nytt, man erstattet familien med en kamerat istedenfor, så i all praksis blir det å reise alene, da jeg er den mest erfarne på dette feltet med god margin.
DEL 1: Planlegging
Planleggingen begynte så smått uti siste halvdel av siste året på videregående. Vi (aka foreldre + venn av familie) har i et par år nå hatt et hus, og har nå en safari lodge i Limpopo-provinsen i Sør-Afrika. Det var da avgjort at dette var et sted vi ønsket å besøke. Tidspunkt ble satt til sensommer 2012, da hadde jeg unnagjort førstegangstjenesten og fått disse dimmepengene, mens reisekamerat har jobbet som lærling i Nordsjøen et år, så vi ville begge kunne klare å få råd til dette.
Siden man nå reiste med en kamerat så droppet jeg eventyret med ID-billetter og bestemte at jeg kan ta meg råd til å fly ordentlig engang. Uheldigvis hadde vi et ganske begrenset tidsrom vi kunne reise på, så de beste tilbudene var ikke tilgjengelig. Men i april i år, etter tips herfra ble billetter bestilt med Qatar Airways, utreise fra Oslo og hjemreise til Stockholm, da dette var vel en 2000 kroner billigere pr pers. Flybillett ARN-OSL fikk man til 500 med SAS så den var grei. Siden man hadde vært så glup å bestille hjemreise fra Cape Town og ikke Johannesburg som vi fløy til måtte man ha en flybillett mellom disse byene også. Her falt valget på Kulula til en 700-og-noe ZAR pr pers.
Reiseruten endte da opp slik:
OSL-DOH-JNB-CPT-JNB-DOH-ARN-OSL
Ruten som QR flyr stopper innom JNB begge veier mellom CPT.
Etter det begynte den vanskeligste utfordringen, nemlig finne et leiebilfirma som er villig til å leie ut til to 20-åringer, gjerne uten ekstra avgifter. Vi fant tilslutt et, AVIS, og en klasse B VW POLO or similar.
En annen utfordring var at vi ikke ville rekke å kjøre fra JNB til lodgen før det ble mørkt, og siden ingen av oss har kjørt i Sør-Afrika eller på feil side av veien før, og at jeg ikke kunne veien så fryktelig godt, så ble det kjapt bestemt at vi skulle ta en overnatting underveis. Fant et guesthouse i byen Dullstroom som hadde rom til ZAR 200 pr pers pr natt. Utmerket!
Det som gjensto da var et sted å bo i Cape Town som ikke kostet en formue. Søkte rundt etter div hostel og backpacker hotell og fant et som så bra ut, med det fancy navnet The Backpack & Africa Travel Centre. Litt luksus fant vi ut at vi kunne ta oss råd til og for 1500 kroner totalt fikk man privat rom med privat bad i tre netter.
DEL 2: Utreise
Avreisedato kom sånn plutselig, man hadde knapt nok rukket å dimme fra Luftforsvare og kommet seg hjem før man skulle dra igjen. Siden det er dårlig med tog i Oslo-området fortsatt på dette tidspunktet så er det også umulig å reise direkte til Gardermoen. Av mystiske, tåpelige årsaker har heller ikke NSB direktebuss mellom Lysaker og Lillestrøm, men man må faktisk bytte buss på Oslo S, så NSB var helt ute av konkurransen.
Valget falt da på buss til Oslo Bussterminal og SAS Flybuss videre derfra. Trodde vi. Køen til flybussen var milelang, og selv om vi hadde god tid så fant vi ut at det er bedre å sitte på OSL enn bussterminalen. Flytogbussen ble da alternativet videre og det gikk greit det.
Lite med kø noe som helst sted, men av mystiske årsaker kunne vi ikke lenger sitte på 10AB som vi hadde valg da vi sjekket inn kvelden før, men fikk 28DE, som fortsatt er bulkhead med ok beinplass.
Pre-flight snack i form av pølse i brød og en cola ble inntatt ute på non-schengen, som jeg kom fram til at det var fryktelig lenge siden jeg hadde vært på.
Med tiden dukket det opp en A330 maskin med riktig navn og farger på og vi fikk også lov til å sette oss i setene våre, hvor vi endte opp med å dele 4-seteren med en annen.
Helt ærlig, så skal jeg inrømme at jeg ikke syns det er så fryktelig spennende å lese om flyseter og småkjip flymat så jeg kommer heller ikke til å inkludere alt for mye av det selv.
QR 954 OSL-DOH
Hos noen selskaper er man passasjerer, andre er man gjester. Har var vi kunder, uten at det plaget meg fryktelig. IFE var godt, men siden man satt på bulkhead kom skjermene opp fra siden, og de var de litt slitasje på. Trengte litt arbeid for å holde seg oppe i valgt posisjon, samt at den også trengte et lite klapp for å vise filmen skikkelig.
Mat og drikke ble servert etterhvert, men pga ramadan kunne ikke alkoholbeholdere som ølbokser og vinflasker stå framme, som i praksis betydde at jeg fikk to glass øl istedenfor et glass og en halvfull ølboks. Maten smakte greit nok, sjokoladekake til dessert var høydepunktet.
Før landing var det også snackstid, som var en sandwhich, men som strengt tatt virket mer som en form calzone, men god var den.
Ankomst i Doha ble det bussgate, som alle gatene er der for øyeblikket. Gjør ikke meg noe, alltid deilig med et lite innskudd varme. Inne i terminalen var det ny security check, men det gikk radig. Siden det nå var midnatt og vi ikke skulle fly videre før syv-tiden så hadde vi bestemt oss for å investere i Oryx loungen. Kostet oss 39 USD pr pers, men greit å sitte litt stille og rolig med muligheter for snacks og drikke. Også her ble vi påvirket av ramadan, men har var det helt tørrlagt...! Nuvel, internett og tv-serier på iPaden fikk meg igjennom natten.
Før vi satte oss på noe mer fly investerte vi i en skikkelig frokost (aka burger og pommes frites).
QR 582 DOH-JNB
Fant så en trapp og noen skjermer som informerte om at dette var stedet for de som ønsket å dra til Sør-Afrika. Nok en gang bar det ut i varmen for litt buss-sightseeing til en B777-200LR.
På denne flighten hadde vi valgt 2-seteren helt bakerst på venstre side. Alltid deilig å slippe å styre med en potensielt tredjeperson. Seatguru påstår dog at disse setene ikke kan lenes tilbake men det kan man rapportere om at ikke stemmer.
IFE på maskinen her hadde et litt større utvalg og skjermer, og av enkelte tv-serier hadde de 12 episoder. Eneste problemet er at det er ganske kronglete å bla i. Går man inn på en film funnet på side 8 for å lese beskrivelsen, og går tilbake igjen starter man på side 1.
Ellers er det god beinplass, selv for en kar på 195 med mye av nettopp bein.
Satt også på riktig side av flyet for å kunne se Mount Kilimanjaro. Det så slik ut
Ellers gikk mye av turen med til å sove, da man ikke hadde sovet stort i loungen natten før.
Serveringen fulgte samme mønster som flighten før.
Vel framme i JNB fikk man stempel i passet, bagasje, samt noen rand fra en minibank. Hos AVIS fikk man leiebil, valget sto da mellom Ford Figo, som er billigversjon av Ford Fiesta, og Nissan Micra. Valgte Forden og vi angrer ikke i etterkant.
Det å finne veien ut av leiebilområdet på JNB er ikke alltid så lett. Rampen opp til motorveien dukker opp samtidig som man kjører inn på veien rampen tar av fra. Det betyr at man må kjapt krysse to felt for å komme seg på motorveien. Visste at det var et eller annet lureri der, men husket nøyaktig hvor det var etter at vi kjørte forbi. Så da var det bare å ta en ekstra runde innom terminalen.
Dette med venstrekjøring og alt mulig på feil side sånn sett var ikke så vanskelig å bli vant til som fryktet. Klønet litt den første dagen, men ikke så mye, da det stort sett er motorvei/landevei hvor man holder gjevn fart. Er heller ikke vikeplikt på samme måte som i Norge, men det praktiserers full stopp. Ellers er layout på både pedaler, girspak og spaker det samme som hjemme, så 1. gir er lengst fra deg.
Ut på motorveien kom man seg, og de holder høy kvalitet og fartsgrensen er stort sett 120 km/h, men i starten var det mer enn nok med 100 km/t i den lille Forden på feil side av veien. Sånne tullete hemninger forsvant i løpet av et par dager heldigvis.
Kjøreruten
Punkt B er stedet vi hadde bestilt overnatting og ligger i landsbyen Dullstroom, som er ganske trivelig. Grunnen for valget er at det ligger sånn ca halvveis, veien går tvers igjenom og jeg er litt kjent der fra tidligere stopp. Vi regnet også med at det var omtrent så langt vi ville komme før det ble mørkt og vi ikke ville kjøre lenger.
Hadde funnet et guesthouse med navn Charilo og fant frem uten problemer. Pga vannlekasje ble vi oppgradert fra et twin bedroom til hvert vårt rom med dobbelseng, uten ekstra kostnader, som var 200 rand pr pers.
Rommet mitt.
Ble en kjapp dusj før vi fant oss noe middag, og godt gjorde det etter lang reise hittil. Badet var noe kalt uten oppvarming på noen måte, samme med rommet. Senga derimot hadde varmekabler så man fikk varmet opp senga før man la seg.
Opp 0800 neste morgen (etter tolv veldig behagelige timer med søvn) for ferden videre.
Her kjører vi ned fra "highvelden" til "lowvelden" og turen ned har bra utsikt enkelte steder.
Nå befant vi oss over 1000m lavere enn JNB, og det merket man også på den 1.4L + noen symbolske hestekrefter, som bilen var utstyrt med.
Fant veien greit til lodgen og fikk installert oss på valgfritt rom.
Utsikten fra rommet.
Deilig å være fremme!
Fortsettelse følger, taster så svetten spruter.
Tjohei! Ut på tur igjen. Sør-Afrika igjen.
Men denne gangen prøvde man noe nytt, man erstattet familien med en kamerat istedenfor, så i all praksis blir det å reise alene, da jeg er den mest erfarne på dette feltet med god margin.
DEL 1: Planlegging
Planleggingen begynte så smått uti siste halvdel av siste året på videregående. Vi (aka foreldre + venn av familie) har i et par år nå hatt et hus, og har nå en safari lodge i Limpopo-provinsen i Sør-Afrika. Det var da avgjort at dette var et sted vi ønsket å besøke. Tidspunkt ble satt til sensommer 2012, da hadde jeg unnagjort førstegangstjenesten og fått disse dimmepengene, mens reisekamerat har jobbet som lærling i Nordsjøen et år, så vi ville begge kunne klare å få råd til dette.
Siden man nå reiste med en kamerat så droppet jeg eventyret med ID-billetter og bestemte at jeg kan ta meg råd til å fly ordentlig engang. Uheldigvis hadde vi et ganske begrenset tidsrom vi kunne reise på, så de beste tilbudene var ikke tilgjengelig. Men i april i år, etter tips herfra ble billetter bestilt med Qatar Airways, utreise fra Oslo og hjemreise til Stockholm, da dette var vel en 2000 kroner billigere pr pers. Flybillett ARN-OSL fikk man til 500 med SAS så den var grei. Siden man hadde vært så glup å bestille hjemreise fra Cape Town og ikke Johannesburg som vi fløy til måtte man ha en flybillett mellom disse byene også. Her falt valget på Kulula til en 700-og-noe ZAR pr pers.
Reiseruten endte da opp slik:
OSL-DOH-JNB-CPT-JNB-DOH-ARN-OSL
Ruten som QR flyr stopper innom JNB begge veier mellom CPT.
Etter det begynte den vanskeligste utfordringen, nemlig finne et leiebilfirma som er villig til å leie ut til to 20-åringer, gjerne uten ekstra avgifter. Vi fant tilslutt et, AVIS, og en klasse B VW POLO or similar.
En annen utfordring var at vi ikke ville rekke å kjøre fra JNB til lodgen før det ble mørkt, og siden ingen av oss har kjørt i Sør-Afrika eller på feil side av veien før, og at jeg ikke kunne veien så fryktelig godt, så ble det kjapt bestemt at vi skulle ta en overnatting underveis. Fant et guesthouse i byen Dullstroom som hadde rom til ZAR 200 pr pers pr natt. Utmerket!
Det som gjensto da var et sted å bo i Cape Town som ikke kostet en formue. Søkte rundt etter div hostel og backpacker hotell og fant et som så bra ut, med det fancy navnet The Backpack & Africa Travel Centre. Litt luksus fant vi ut at vi kunne ta oss råd til og for 1500 kroner totalt fikk man privat rom med privat bad i tre netter.
DEL 2: Utreise
Avreisedato kom sånn plutselig, man hadde knapt nok rukket å dimme fra Luftforsvare og kommet seg hjem før man skulle dra igjen. Siden det er dårlig med tog i Oslo-området fortsatt på dette tidspunktet så er det også umulig å reise direkte til Gardermoen. Av mystiske, tåpelige årsaker har heller ikke NSB direktebuss mellom Lysaker og Lillestrøm, men man må faktisk bytte buss på Oslo S, så NSB var helt ute av konkurransen.
Valget falt da på buss til Oslo Bussterminal og SAS Flybuss videre derfra. Trodde vi. Køen til flybussen var milelang, og selv om vi hadde god tid så fant vi ut at det er bedre å sitte på OSL enn bussterminalen. Flytogbussen ble da alternativet videre og det gikk greit det.
Lite med kø noe som helst sted, men av mystiske årsaker kunne vi ikke lenger sitte på 10AB som vi hadde valg da vi sjekket inn kvelden før, men fikk 28DE, som fortsatt er bulkhead med ok beinplass.
Pre-flight snack i form av pølse i brød og en cola ble inntatt ute på non-schengen, som jeg kom fram til at det var fryktelig lenge siden jeg hadde vært på.
Med tiden dukket det opp en A330 maskin med riktig navn og farger på og vi fikk også lov til å sette oss i setene våre, hvor vi endte opp med å dele 4-seteren med en annen.
Helt ærlig, så skal jeg inrømme at jeg ikke syns det er så fryktelig spennende å lese om flyseter og småkjip flymat så jeg kommer heller ikke til å inkludere alt for mye av det selv.
QR 954 OSL-DOH
Hos noen selskaper er man passasjerer, andre er man gjester. Har var vi kunder, uten at det plaget meg fryktelig. IFE var godt, men siden man satt på bulkhead kom skjermene opp fra siden, og de var de litt slitasje på. Trengte litt arbeid for å holde seg oppe i valgt posisjon, samt at den også trengte et lite klapp for å vise filmen skikkelig.
Mat og drikke ble servert etterhvert, men pga ramadan kunne ikke alkoholbeholdere som ølbokser og vinflasker stå framme, som i praksis betydde at jeg fikk to glass øl istedenfor et glass og en halvfull ølboks. Maten smakte greit nok, sjokoladekake til dessert var høydepunktet.
Før landing var det også snackstid, som var en sandwhich, men som strengt tatt virket mer som en form calzone, men god var den.
Ankomst i Doha ble det bussgate, som alle gatene er der for øyeblikket. Gjør ikke meg noe, alltid deilig med et lite innskudd varme. Inne i terminalen var det ny security check, men det gikk radig. Siden det nå var midnatt og vi ikke skulle fly videre før syv-tiden så hadde vi bestemt oss for å investere i Oryx loungen. Kostet oss 39 USD pr pers, men greit å sitte litt stille og rolig med muligheter for snacks og drikke. Også her ble vi påvirket av ramadan, men har var det helt tørrlagt...! Nuvel, internett og tv-serier på iPaden fikk meg igjennom natten.
Før vi satte oss på noe mer fly investerte vi i en skikkelig frokost (aka burger og pommes frites).
QR 582 DOH-JNB
Fant så en trapp og noen skjermer som informerte om at dette var stedet for de som ønsket å dra til Sør-Afrika. Nok en gang bar det ut i varmen for litt buss-sightseeing til en B777-200LR.
På denne flighten hadde vi valgt 2-seteren helt bakerst på venstre side. Alltid deilig å slippe å styre med en potensielt tredjeperson. Seatguru påstår dog at disse setene ikke kan lenes tilbake men det kan man rapportere om at ikke stemmer.
IFE på maskinen her hadde et litt større utvalg og skjermer, og av enkelte tv-serier hadde de 12 episoder. Eneste problemet er at det er ganske kronglete å bla i. Går man inn på en film funnet på side 8 for å lese beskrivelsen, og går tilbake igjen starter man på side 1.
Ellers er det god beinplass, selv for en kar på 195 med mye av nettopp bein.
Satt også på riktig side av flyet for å kunne se Mount Kilimanjaro. Det så slik ut
Ellers gikk mye av turen med til å sove, da man ikke hadde sovet stort i loungen natten før.
Serveringen fulgte samme mønster som flighten før.
Vel framme i JNB fikk man stempel i passet, bagasje, samt noen rand fra en minibank. Hos AVIS fikk man leiebil, valget sto da mellom Ford Figo, som er billigversjon av Ford Fiesta, og Nissan Micra. Valgte Forden og vi angrer ikke i etterkant.
Det å finne veien ut av leiebilområdet på JNB er ikke alltid så lett. Rampen opp til motorveien dukker opp samtidig som man kjører inn på veien rampen tar av fra. Det betyr at man må kjapt krysse to felt for å komme seg på motorveien. Visste at det var et eller annet lureri der, men husket nøyaktig hvor det var etter at vi kjørte forbi. Så da var det bare å ta en ekstra runde innom terminalen.
Dette med venstrekjøring og alt mulig på feil side sånn sett var ikke så vanskelig å bli vant til som fryktet. Klønet litt den første dagen, men ikke så mye, da det stort sett er motorvei/landevei hvor man holder gjevn fart. Er heller ikke vikeplikt på samme måte som i Norge, men det praktiserers full stopp. Ellers er layout på både pedaler, girspak og spaker det samme som hjemme, så 1. gir er lengst fra deg.
Ut på motorveien kom man seg, og de holder høy kvalitet og fartsgrensen er stort sett 120 km/h, men i starten var det mer enn nok med 100 km/t i den lille Forden på feil side av veien. Sånne tullete hemninger forsvant i løpet av et par dager heldigvis.
Kjøreruten
Punkt B er stedet vi hadde bestilt overnatting og ligger i landsbyen Dullstroom, som er ganske trivelig. Grunnen for valget er at det ligger sånn ca halvveis, veien går tvers igjenom og jeg er litt kjent der fra tidligere stopp. Vi regnet også med at det var omtrent så langt vi ville komme før det ble mørkt og vi ikke ville kjøre lenger.
Hadde funnet et guesthouse med navn Charilo og fant frem uten problemer. Pga vannlekasje ble vi oppgradert fra et twin bedroom til hvert vårt rom med dobbelseng, uten ekstra kostnader, som var 200 rand pr pers.
Rommet mitt.
Ble en kjapp dusj før vi fant oss noe middag, og godt gjorde det etter lang reise hittil. Badet var noe kalt uten oppvarming på noen måte, samme med rommet. Senga derimot hadde varmekabler så man fikk varmet opp senga før man la seg.
Opp 0800 neste morgen (etter tolv veldig behagelige timer med søvn) for ferden videre.
Her kjører vi ned fra "highvelden" til "lowvelden" og turen ned har bra utsikt enkelte steder.
Nå befant vi oss over 1000m lavere enn JNB, og det merket man også på den 1.4L + noen symbolske hestekrefter, som bilen var utstyrt med.
Fant veien greit til lodgen og fikk installert oss på valgfritt rom.
Utsikten fra rommet.
Deilig å være fremme!
Fortsettelse følger, taster så svetten spruter.
