Mine store, feite asiatiske sommerferie (med masse bilder)

[Fly med oss]

Det er sommer og høytid for trip reports. Her kommer ennå en, nemlig fra min store, feite asiatiske sommerferie hvor jeg besøkte fire land: Kina, Taiwan, Singapore og Thailand. I motsetning til tidligere trip reports har jeg tatt med en del bilder fra selve reisemålene og ikke bare flyturene. Jeg har forresten ikke lagt ved noen bilder fra ut- og hjemreisen, da jeg regner med de fleste her inne nå har god kjennskap til hvordan interiøret ser ut hos SAS. God fornøyelse!

Årets sommerferie skulle starte (og avsluttes) med å reise med SAS i Business, takket være en fet EuroBonus-konto, som ble betydelig slankere etter at inn- og utreise var bestilt.

----------
OSL – CPH
20/6-2012
SK459
A321
Economy Extra
----------

Siden jeg startet ferien før NSB stengte ned mesteparten av togtrafikken i Oslo-området, kunne jeg ta Flytoget fra Nationaltheatret hele veien til Gardermoen. Innsjekking gikk fint, og jeg var som vanlig innom gullstuen for litt snacks, ro og mak før avreise. Etterpå bar det ned til gate hvor ombordstigning foregikk rimelig greit. Flyet ble mer eller mindre fullt. Siden det var sommerferie var det selvfølgelig en god grunn til å drikke champagne... oops musserende vin. Ikke bra, SAS - her må dere skjerpe dere. Men det finnes en egen tråd for dette, så akkurat den diskusjonen kan jo tas der. Under innflyvning til Kastrup kunne jeg se et av mine tidligere bosteder: forstaden Hvidovre. Uvant å komme inn til Kastrup denne veien. Ankomst var på rutetid, og da var det bare å ta seg en tur til den danske gullstuen - selvfølgelig etter å ha rasket med seg litt whiskey fra taxfree-butikken.


----------
CPH - PEK
20/6-2012
SK995
A340-300
Business
----------

Jeg ble ønsket velkommen, og fant setet mitt i den midtre raden, ved midtgangen. Ekte champagne ble servert før avgang, og deretter var det bare å lene seg tilbake og nyte den dempede og noe sløve turen med A340-en ned rullebanen og opp i luften.

Ved siden av meg satt det... INGEN! Ganske deilig, siden jeg nå en gang reiste alene og hadde en lang tur foran meg. Men det gikk ikke mange minuttene før setet til en medpassasjer viste seg å ikke fungere ordentlig, og hun ble flyttet til plassen ved siden av meg. Greit nok det da. Men, i likhet med fjorårets sommerferie, skulle jeg nok en gang få oppleve et noe sløvet kvinnemenneske ved siden av meg. Sløvet av medisiner, vel å merke. Den danske kvinnen var for all del veldig hyggelig og snakkesalig, men hun delte ganske raskt at hun hadde en kraftig lungebetennelse og gikk på medisiner. Og disse medisinene gjorde at hun sjeldent klarte å fullføre en setning, og hun presterte da også å sovne flere ganger under serveringen - en av gangene med en gaffel på vei opp mot munnen. Jeg moret meg kostelig, og syntes dette var bedre underholdning enn noe IFE-system kunne by på. Etter at jeg var ferdig med å spise la jeg meg, mens naboen fortsatt ikke hadde kommet seg halvveis gjennom måltidet. Vanskelig å spise mens man sover ^_^

Neste morgen ble jeg vekket til frokost, men var ganske trøtt og kunne godt tenkt meg en flytur som varte to-tre timer lenger. Men den gang ei. Naboen, derimot, var til min store overraskelse, overvåken og hyperaktiv. Medisinene hadde visst forlatt systemet hennes.

Passkontroll og henting av bagasje gikk greit, og så befant jeg meg plutselig-hutselig på flytoget på vei inn mot Beijing.


----------
Novotel Xin Qiao
----------

Hotellet ble bestilt via hotels.com, og kom på rundt 1500 kroner for fire netter. Det så fint og "vestlig" ut utenfra:

Innvendig var det også sånn rimelig vestlig, og rommet i seg selv var helt greit. Problemet var bare at dette var en etasje hvor røyking var forbudt - men det luktet altså litt surt og innrøkt på rommet mitt. Men greit nok, sånt kan jeg overleve noen få dager.

 

[Fly med oss]

Beijing var dekket av tykt lag med smog mesteparten av tiden jeg var der, så selv om solen skinte, så var det ikke alltid like lett å se. Her er noen "beauty shots" fra kjente og ukjente steder i Beijing:

Jeg var altså innom både Tiananmen Square og Den forbudte by, men må innrømme at det var veldig stort og litt kjedelig. Men samtidig historisk interessant, og gøy å ha opplevd. Neste på listen, Beihai Park, derimot, var en positiv overraskelse. Det var en frodig park uten de helt store folkemengdene. Det var rolig og avslappende, og det var også et interessant fugleliv der. Beihai Park anbefales på det varmeste!

 

[Fly med oss]

Ellers kan jeg jo diske opp med noen flere bilder, f.eks. dette av en kineser som piller seg i nesa :8:

Og utsikten fra under en gangbro der jeg var "fanget" i regnet uten paraply i en time:

Og sent på kvelden gikk jeg forbi en park, hvor jeg hørte lyder av noen som gravde... Hmm, kanskje noen graver ned et lik, tenkte jeg. Heldigvis var det ikke fullt så dramatisk, men det var allikevel noe kriminelt som foregikk. Nemlig en gammel dame som hadde bestemt seg for å stjele et par rosebusker. Jeg fikk skikkelig lættis da jeg forstod hva hun gjorde, men hun brydde seg ikke nevneverdig. Jeg klarte å knipse dette bildet av henne da hun forlot åstedet. There are definitely nine million bicycles in Beijing, and one of them is being used as a getaway car

Etter fire netter i Kinas hovedstad var det på tide å snu nesa sørover.

----------
PEK - TPE
25/6-2012
HU7987
B737-800
Business
----------

Etter å ha stått opp grytidlig og tatt metro og flytoget til flyplassen, måtte jeg gjennom en tidkrevende innsjekking. Jeg skulle reise til Taipei med Hainan Airlines, og for det første hadde jeg klart å stille meg i feil kø (Economy og ikke Business) og det stilte de seg meget uforstående til. Så da måtte jeg gå over i Business-køen, hvor jeg ble utsatt for et kryssforhør om hvor jeg skulle etter jeg hadde vært i Taiwan, samt at jeg måtte vise dokumentasjon på at jeg faktisk hadde booket reisen videre derfra. Ja-ja, jeg svarte på spørsmålene og la frem beviset de etterspurte, og først da kunne jeg sjekkes inn og sjues bort til pass- og sikkerhetskontrollen.

Hainan Airlines benyttet Premier Lounge:

Den var overraskende stor, fin og folketom De hadde også et godt utvalg av mat og drikke, men jeg måtte styre meg siden jeg regnet med å få et ok måltid på flyet om ikke lang tid. Frokosten i loungen ble derfor seende slik ut. Og nei, det er ikke jelly beans i blomsterpotta, det er noe dekorative greier

 

[Fly med oss]

Så var det bort til gaten og på tide med ombordstigning:

Det var ok med plass til klovneføttene mine, og setene var av typen "gammeldags business" med skuffende dårlige muligheter for å lene tilbake setet. Business-kabinen var halvfull. Det var ikke noe amenity kit, annet enn et par tøfler og en flaske vann. Før avgang ble jeg servert juice og snacks.

Pushback var på oppsatt tid, og det var på mange måter godt å legge kommunistregimet bak seg og kunne glede seg til å besøke et friere land. Men før jeg kom så langt, ble det servert masse, god mat! Jeg ble i grunn aldri spurt om hva jeg ville spise, men jeg fikk i det minste velge hva jeg ville ha å drikke, og jeg valgte hvitvin.

Etter maten var det på tide med litt IFE, i form av en kinesisk film som ble spilt av på en skjerm rett foran snuta mi. Det triste var at lyden også ble spilt av uten at man måtte bruke hodetelefoner. Det gjorde det litt slitsomt å skulle sove, som jeg hadde lyst til å gjøre. Løsningen ble derfor ørepropper, men setet var ikke spesielt godt å sitte/sove i, så jeg klarte aldri å få meg noe søvn. Dessuten mistenker jeg at de koste seg med sigaretter fremme i cockpiten, da jeg kjente lukten av sigaretter et par ganger. Blæh.

Innflyvningen til Taoyuan-flyplassen i Taipei var ganske så billedskjønn, da det er en del fjell i området. Immigration gikk utrolig smertefritt, og jeg ble ønsket velkommen til Taiwan. Yeah Da jeg skulle hente bagasjen, var det ganske underholdende å se at bagasjeanlegget hadde utfordringer, og nærmest kastet opp kofferter rett ut på gulvet:

Det var også spesielt å se at på denne flyplassen finnes det ikke heiser. Derimot transporteres passasjerer mellom etasjene i store stikkpiller:

Så var det å ta en taxi inn til byen, noe som kom på et par hundre kroner. Veiene hadde en upåklagelig standard, og i trafikken oppførte folk seg helt eksemplarisk. Neste stopp var det første hotellet jeg skulle bo på i Taipei.

 

[Fly med oss]

----------
W Hotel Taipei
----------

Dette hotellet valgte jeg utelukkende på grunn av bassenget på taket Egentlig synes jeg hotellet i seg selv ble litt for luksuriøst og stivt for min smak. Det vrimlet av ansatte over alt, og jeg fikk omtrent aldri være i fred når jeg beveget meg fra inngangspartiet og opp til rommet. For å gjøre ting verre, måtte jeg innom to heiser på veien opp. Først måtte jeg gå gjennom en slags pre-lobby nede ved gatenivå, inn i en heis opp til 10. etasje, gjennom en ny lobby og så inn i en ny heis som tok meg opp til rommet. Jeg møtte ansatte hele tiden på veien opp, og nesten alle spurte meg om hvordan det gikk og om jeg hadde behov for hjelp til noe. Når det er sagt, så var rommet veldig stort og fint. Ved innsjekk ble jeg spurt om jeg ville oppgradere til et rom med utsikt over Taipei 101, den høye bygningen som lå rett ved hotellet, noe jeg takket nei til. Det som er litt rart er at det da ikke var mulig å se Taipei 101 fra noe annet sted i hotellet, inkludert frokostrestauranten og bassengområdet. Det er mulig det fantes en eksklusiv bar i hotellets toppetasje hvor man kunne se bygget, men der var jeg ikke. På kveldstid ble lobbyen i hotellet gjort om til en slags nattklubb, med høy musikk og lav belysning og masse mennesker. Det var litt merkelig... men sikkert gøy for den som liker sånt. I lobbyen. På hotellet. Hmmm.

Utsikten fra bassengområdet var slett ikke verst:

 

[Fly med oss]

Jeg ble overrasket over hvor moderne Taipei var, og hvor glade innbyggerne virket, sammenlignet med Beijing. I metroen var folk mer høflig enn noen annen by jeg har vært i, det var ingen som gikk på rødt lys, folk stod tålmodig i kø i butikker. Jeg må også si at engelskkunnskapene var mye bedre enn forventet, og selv om det selvfølgelig var unntak, var det mulig å gjøre seg forstått de fleste steder.


Som et motstykke til Den forbudte by i Beijing, som egentlig var et palass uten så mye innhold (etter min mening) var National Palace Museum i Taipei et museum fylt med alle skattene som på en tid hadde vært i Den forbudte by. Museet ble en stor og herlig overraskelse, og blant tingene jeg så var flotte jade-skulpturer og ikke minst Ming-vaser så langt øyet kunne se. Dessverre var det ikke lov til å ta bilder inne i museet, men slik så det ut utvendig:

Så var det på tide å besøke Fisherman's Wharf for å se på folk og solnedgang

Derfra var det kort vei ned til nattmarkedet i Tamsui, hvor jeg blant annet smakte på den lokale spesialiteten: "stinky tofu". Nå er jeg glad i tofu, og når den som ble servert her ikke var spesielt stinkende, så storkoste jeg meg :spin

 

[Fly med oss]

Så, etter to netter på W Hotel, var det på tide å flytte til et hotell med en mye mer edruelig pris.

----------
CityInn II
----------

CityInn er en kjede i Taipei som driver overnattingssteder som er en slags mellomting mellom hotell og hostel. Små, men lyse og forholdsvis nye rom i kombinasjon med helt ypperlig service kan jeg lett verdsette. Servicen var faktisk mye bedre enn jeg noensinne har opplevd på et vanlig norsk hotell, og det sier ganske mye.

Et av de mest interessante byggene i Taipei er Living Mall, som er et kjøpesenter som dessverre er ganske folketomt og trist innvendig. Men det var helt klart verdt å ta en kikk utvendig:

Så bar det videre til Chiang Kai-Shek Memorial Hall, med tilhørende nasjonalteater og konserthus. Området var veldig flott, og inne i selve Memory Hall-bygningen var det et museum om Chiang Kai-Shek, den tidligere presidenten i Taiwan.

Etterpå kunne jeg nyte å bli utskjelt av den nåværende presidentens sikkerhetsvakter mens jeg tok dette bildet av The President Office Building. Det var visst kun lovlig å ta bilder fra et bestemt, avmerket område - et område jeg tydeligvis ikke befant meg innenfor

 

[Fly med oss]

Så, hva annet kan man finne på i Taipei? Jo, ta en tur med gondolvognene opp til fjellsiden. Det høres utrolig døllt ut, men var en kjempefin opplevelse. Ved endestasjonen, som befant seg nesten 300 m.o.h. befant det seg en liten landsby hvor man kunne velge mellom 50 forskjellige såkalte tehus, mange av de med flott utsikt over byen. Så da ble det litt tradisjonell te, mens man slappet av og så ut over byen:

Man kunne se mye annet rart i Taipei også, f.eks. denne plakaten i metroen hvor man ble advart mot lommetyver. Det morsomme er at lommetyven på denne tegningen ser ganske så vestlig ut. Men jeg følte meg ikke stigmatisert av det :lol:

Taipei er kjent som en av byene i verden med høyest tetthet av 7-Eleven-butikker, noe dette kartet over et av byens områder kunne bevise:

På en kafé oppdaget jeg at NRK også har en viss tilstedeværelse i Asia, i hvert fall i form av denne LPen som hang på veggen:

En så lang tur krever at håret stusses litt, så da var det jo interessant å la seg klippe for 60 kroner på QB House - som også finnes andre steder i Asia. Her er det bare å putte penger inn i en automat, få en billett og sette seg og vente på første ledige frisør og forklare sånn noenlunde hvordan man vil ha det. 10 minutter senere er det bare å spasere ut med et helt ok resultat. Jeg skulle ønske noe sånt fantes i Norge...

Oppsummert vil jeg si at Taipei var en utrolig spennende by med masse overraskelser på lager! Jeg anbefaler Taipei på det varmeste. Det var også interessant å være i en storby med svært, svært få vestlige turister. Jeg vil veldig gjerne tilbake, og har lyst til å reise rundt hele Taiwan. Da kommer det i så fall en ny trip report fra undertegnede

 

[Fly med oss]

Etter seks netter i Taipei var det på tide å reise til Singapore.

----------
TPE - SIN
1/7-2012
SQ877
A330-300
Economy
----------

Jeg lot hotellet ordne transport i form av en privat bil ut til flyplassen. Det kostet det samme som en taxi, men var mer behagelig. Med gullkortet mitt fikk jeg tilgang til SQ-loungen, noe som gjorde ventetiden ganske så OK. I motsetning til en del andre SQ-lounger, hadde denne ok mat og egne toaletter.

Det var en A330 som skulle ta meg til Singapore i dag, og jeg hadde på forhånd valgt et fin-fint midtgangsete ved nødutgangen:

Vanligvis har jeg vært veldig fornøyd med SQs service, men denne gangen virket crewet urutinert og rotet fælt med både det ene og det andre. Maten var heller ingenting å skryte av, og jeg opplevde at de var gniene med drikkevarene.

Etter i overkant av fire timer var det touch-down i Singapore hvor alt selvfølgelig gikk som smurt hva immigration og bagasjeanlegg angikk. Jeg har vært i Singapore et par ganger før, men denne gangen skulle jeg for første gang bo på Marina Bay Sands, og benyttet muligheten til å ta hotellets gratis buss fra flyplassen. Denne bussen stoppet på alle terminalene, bl.a. den nye Budget-terminalen - a.k.a. Little India:

----------
Marina Bay Sands
----------

Dette er langt fra første gang Marina Bay Sands omtales her på Flyprat, men raskt oppsummert er inntrykket mitt at dette er omtrent som å bo i en fornøyelsespark. Det er masse nysgjerrige mennesker med kameraer over alt, og det er som hotellgjest nærmest umulig å bevege seg rundt uten å føle seg mistenkeliggjort. Nøkkelkortet måtte vises frem over alt, og det ble ganske slitsomt. Prisen for å bo her er som kjent skyhøy, men for et kort opphold og som en engangsforeteelse må jeg jo si at det var verdt det. Her er hotellrommet med tilhørende utsikt:

Og her er bilder fra bassengområdet, hvor jeg tilbragte mye tid i det sterkt vekslende været:

 

[Fly med oss]

Det er utrolig hvor raskt to dager kan gå, og så var det jammen meg på tide å reise til Bangkok.

----------
SIN - BKK
3/7-2012
TG414
A340-600
Economy
----------

Thai-loungen på Changi ble brukt i et par timer, nok en gang takket være gullkortet mitt. Så gikk jeg bort til gaten, hvor det var interessant å observere at munker tydeligvis har priority boarding hos Thai Airways.

Deilig med ledig sete ved siden av meg:

Også hos Thai synes jeg denne gangen at servicen var nesten fraværende og i beste fall vimsete. Maten var heller ikke så god som jeg tidligere har opplevd på denne melkeruten:

Flyet landet ca. en time forsinket, da den ene rullebanen på Suvarnabhumi var stengt.

Immigration i Bangkok var nesten folketom, og jeg var gjennom på under fem minutter. Herlig! Så tok jeg en taxi inn til byen. Siden det var ettermiddag og rushtid, sneglet trafikken seg innover mot sentrum. Til slutt kom jeg frem til hotellet.


----------
Courtyard by Mariott
----------

Dette er et hotell jeg har bodd på noen ganger før, og har alltid vært fornøyd. Denne gangen synes jeg det begynte å se litt slitent ut, i form av f.eks. slitte håndklær, dørhåndtak som ikke hang helt fast og ansatte som ikke smilte like mye som før. Det er synd, for hotellet har bra fasiliteter som et fint svømmebasseng, samt en ypperlig beliggenhet midt i smørøyet.

Mitt favorittsted i Bangkok er å stå på skywalken og observere Erawan Shrine. Trafikkstøyen blir på en måte borte når jeg hører rytmene fra musikken, ser dansen, lukter røkelsen og kjenner den varme, fuktige luften. Samtidig begynner jeg å stille meg selv masse irrelevante spørsmål som: Hva tjener de som jobber der? Hva er arbeidstidene? Hvor lang ferie har de? Hva slags utdannelse har de? Er de religiøse? Hvor mye veier hodeplaggene? Osv. osv. I etterkant har jeg fått svar på et av spørsmålene, og det gjelder inntekt. Danserne baserer seg visstnok kun på tips, det vil si det de besøkende betaler for at de skal danse til ære for høyere makter ld

Jeg besøkte også det nye shopping- og spiseområdet Asiatique, som ligger nede ved Chaopraya-elven. Det var selvfølgelig spennende, men jeg smålo hele tiden jeg var der, fordi det minnet meg om Springfield Squidport, for de av dere som vet hva det er :stir

Etter en knapp uke i Bangkok, hvor mesteparten av tiden ble tilbragt ved hotellets basseng (ja, jeg er makelig anlagt) var det på tide å si "takk for meg" til Asia etter nesten tre uker på tur. En taxi-tur tilbake til flyplassen ble unnagjort, etterfulgt av innsjekk, immigration, sikkerhetskontroll og et obligatorisk besøk i loungen, skulle SAS få frakte meg tilbake, nok en gang med en business-billett kjøpt for EB-poeng.


----------
BKK - CPH
10/7-2012
SK972
A340-300
Business
----------
Hjemreisen til Europa skulle gjøre meg ganske deprimert. Jeg trives vanligvis godt om bord hos SAS, uavhengig av serviceklasse. Selvfølgelig trives jeg bedre i Business, men denne gangen ble det dessverre ikke sånn. Det begynte bra med champagne før avgang. Etter champagnen ble sikkerhetsdemonstrasjonen spilt av, som vanlig. Men, dessverre ble den avbrutt. Så begynte den på nytt. Så ble den avbrutt igjen. Så begynte den endelig på nytt, men akkurat da begynte crewet å dele ut menyen. Akkurat det synes jeg er litt uprofesjonelt, da de fleste naturlig nok heller vil kikke i menyen enn å følge med på sikkerhetsdemonstrasjonen. Spol frem til matserveringen, som foregikk i et heseblesende tempo. Kurven med brød så ut til å leve sitt eget liv der den suste gjennom kabinen, og jeg måtte spørre to forskjellige crew-medlemmer for i det hele tatt få lov til å få tilgang til den. Hovedretten var så liten at jeg på ingen måte følte meg mett, så da måtte jeg ennå en gang streve for å få tak i brød, så jeg slapp å legge meg sulten. Nok en gang måtte jeg spørre to forskjellige crew-medlemmer for å få tilgang til karbohydratene. Så var det rødvinen da, som jeg gjerne ville ha til maten. Den stod riktignok i menyen, men var ikke å oppdrive ombord. Etter maten ville jeg gjerne kose meg med et glass Baileys, men det hadde de ikke. Jeg oppdaget riktignok i etterkant at dette ikke stod i menyen, men jeg synes det er litt rart å ikke ha det i Business-klasse på et europeisk flyselskap? Så var det han stakkaren som satt ved siden av meg, på den andre siden av midtgangen. Setet hans virket ikke, og Business var helt full på den flyvningen. Han var selvfølgelig interessert i få seg litt søvn, men det skulle ikke bli så lett. Da jeg la meg, stod han på knærne på gulvet i motsatt vei av flyretningen, med overkroppen i selve setet. Da jeg våknet neste morgen hadde reisefølget hans forbarmet seg over ham, og de hadde byttet seter.

Frokosten var bra, som den alltid er, men alt det jeg opplevde på denne turen ga meg et veldig dårlig inntrykk av SAS og business-produktet. Hvis jeg hadde betalt for dette med kroner og øre hadde jeg vært rasende, men det er også ganske kjipt å ha svidd av mange tusen surt oppsparte EB-poeng. Nå var det riktig nok ikke mitt sete som ikke virket, men det bidrar til å dra inntrykket ned :headbang


----------
CPH - OSL
10/7-2012
SK1462
MD81
Economy Extra
----------
Den siste delen av turen hjem til Norge gikk veldig fint, og jeg fikk til og med forsyne meg to ganger fra brødkurven, uten å måtte mase. Oh lykke!


Dett var dett. Takk for at du så på bilder og leste om turen min. Fortsatt god sommer :fly

 

[Kanon]

Flott rapport, en fornøyelse å lese og se igjennom kvalitetsbildene. Mange artige bilder og observasjoner :up:
Med den humoren forstår jeg at du liker Come Fly With Me

 

[Chriscross]

Takk for rapport, ser ut til at du har kost deg. Litt kluss med noen bilder, men det overlever vi.

 

[K3nn7]

Tusen takk for en rapport rett fra levra!

 

[nime]

Takk for flott tripreport

 

[SudCaravelle]

Takk takk... Veldig bra!!!

 

[HS-TLD]

Flott rapport Fly med oss :up: - takk skal du ha!

 

[Fly med oss]

Tusen takk for tilbakemeldinger

Takk for rapport, ser ut til at du har kost deg. Litt kluss med noen bilder, men det overlever vi.

Hvilke bilder da?

 

[Martin]

Kan ikke svare for Chrisscross, men jeg leste TR'en i safari på iPad først, og da dukket bildene opp på feil sted. Var f.eks. bilde av setene til TG der du fløy Hainan. Har opplevd det tidligere også, bl.a. med en av mine egne TR'er. Fyrte så opp laptopen, og der så alt riktig ut.

 

[AirbusTrond]

Takk - dette var forfriskende, litt annerledes lesning og veldig morsomt. Helt topp!

 

[Chriscross]

Tusen takk for tilbakemeldinger



Hvilke bilder da?

Mulig det bare var på Iphonen det ble kluss.