I midten av februar var det tid for den årlige fødselsdagsturen med Senior som har blitt en fin tradisjon. Det var faktisk 40 års jubileum i år for vår første far & sønn tur til Miami.
Det ble litt mye frem og tilbake med denne turen, men vi endte opp med Swiss til og Lufthansa tilbake. 777 ut 0g nydelig A340-600 hjem.
Det ble Flightpark denne gangen som fungerer greit og velkomsten på gullstua med klem og gode historier forundret senior og tenkte at her har det blitt litt mye flying på arvingen. Vi fikk beklagelse på vei ut over at vi ikke fikk sprudlevann servert (før 12.00), grunnet at denne venninnen var alene på vakt.
Swiss er litt som SAS og kan variere voldsomt fra tur til tur.. Det som er kjipt med Swiss på OSL er at man må busses ut som er mye kål og sabla kaldt (både på bussen og på flyet den lange tiden det tok før de lukket døren. Veldig hyggelig service, men var ganske lite som skilte fra SAS på denne turen. Det positive på denne kortflighten og A220 er ledig midtsete (som jeg har i 90% av tilfellene allikevel), skikkelige glass og service, ekte Champagne på intra-Europa biz og overraskende store og fin toaletter. Negativt er som vent buss, samt at maten var elendig og rad 1 er terror for snitthøyde og oppover.
1 time og 40 er egentlig ganske passe stoppover på Zurich og man rekker egentlig å gå fra fly til fly med 20 minutter venting ved gaten. Der pushet de veldig oppgraderinger og det var faktisk litt mye ampre folk og merkelig klientegg generelt som skulle på flighten (virket stort sett som sveitsere).
Turen med 777en var også med litt blandede følelser. VI fikk to troneseter som er helt nydelige.. Maten var OK, men servicen var skikkelig militær og det ble veldig ustilig når de marsjerte nedover midtgangen fra sete til sete og det ble litt ferge-følelse. Hun vi hadde virket totalt fjern og lurte på om det var tomatjuice i Bloody Mary, mente jeg var den første hun hadde møtt som skulle ha forskjellig vin til forretten og hovedretten samt at hun faktisk jugde et par ganger om for eksempel om de hadde potetgull osv. Virkelig merkelig dame og senior fikk nok og fastet resten av turen.
Forrige Swiss biz på meg var hjem fra LA og da var det en helt annen premium-følelse. Jeg synes også at all maten kommer på ett brett også er ganske u-sexy.
Men med denne etappen som alle andre fly-opplevelser så er forventingene til turen og selve crewet svært avgjørende for opplevelsen..













Det ble litt mye frem og tilbake med denne turen, men vi endte opp med Swiss til og Lufthansa tilbake. 777 ut 0g nydelig A340-600 hjem.
Det ble Flightpark denne gangen som fungerer greit og velkomsten på gullstua med klem og gode historier forundret senior og tenkte at her har det blitt litt mye flying på arvingen. Vi fikk beklagelse på vei ut over at vi ikke fikk sprudlevann servert (før 12.00), grunnet at denne venninnen var alene på vakt.
Swiss er litt som SAS og kan variere voldsomt fra tur til tur.. Det som er kjipt med Swiss på OSL er at man må busses ut som er mye kål og sabla kaldt (både på bussen og på flyet den lange tiden det tok før de lukket døren. Veldig hyggelig service, men var ganske lite som skilte fra SAS på denne turen. Det positive på denne kortflighten og A220 er ledig midtsete (som jeg har i 90% av tilfellene allikevel), skikkelige glass og service, ekte Champagne på intra-Europa biz og overraskende store og fin toaletter. Negativt er som vent buss, samt at maten var elendig og rad 1 er terror for snitthøyde og oppover.
1 time og 40 er egentlig ganske passe stoppover på Zurich og man rekker egentlig å gå fra fly til fly med 20 minutter venting ved gaten. Der pushet de veldig oppgraderinger og det var faktisk litt mye ampre folk og merkelig klientegg generelt som skulle på flighten (virket stort sett som sveitsere).
Turen med 777en var også med litt blandede følelser. VI fikk to troneseter som er helt nydelige.. Maten var OK, men servicen var skikkelig militær og det ble veldig ustilig når de marsjerte nedover midtgangen fra sete til sete og det ble litt ferge-følelse. Hun vi hadde virket totalt fjern og lurte på om det var tomatjuice i Bloody Mary, mente jeg var den første hun hadde møtt som skulle ha forskjellig vin til forretten og hovedretten samt at hun faktisk jugde et par ganger om for eksempel om de hadde potetgull osv. Virkelig merkelig dame og senior fikk nok og fastet resten av turen.
Forrige Swiss biz på meg var hjem fra LA og da var det en helt annen premium-følelse. Jeg synes også at all maten kommer på ett brett også er ganske u-sexy.
Men med denne etappen som alle andre fly-opplevelser så er forventingene til turen og selve crewet svært avgjørende for opplevelsen..












