Med Lufthansa i business til Seattle

[Cecilie]

Med Lufthansa i business til Boeing-town (i en Airbus - ironisk nok)

Skyteam har blitt biznisse hos Star Alliance

Jeg merker at for hver dag som går, blir mitt brukernavn på dette forum mer og mer ubetydelig og utvasket. Jeg kan telle på en hånd, antall Skyteam flights jeg har hatt de siste 5 årene. Uansett, det har egentlig lite med denne turen til Seattle å gjøre.

I desember hadde Lufthansa et veldig godt tilbud i business. 9933,- kom en t/r reise OSL-SEA på. Kunne jo ikke si nei til noe slikt fantastisk. Foreldrene mine klødde seg litt i hodet da jeg sa jeg skulle til Seattle, og kun være der i litt over et døgn, men jeg lovet dem at jeg skulle innom 3 ting; the Space Needle, 1912 Pike Place og Boeing Field. Denne trip rapporten vil ta for seg reisen over, samt om jeg klarte målet mitt, og selvfølgelig turen hjem igjen.

Fredag 16.mars

Jeg tok tidlig helg, og klokken 14 dro jeg ned til togstasjonen i Arendal for å ta toget til Oslo lufthavn Gardermoen. Utrolig behagelig måte å reise på, men det tar jo så forferdelig lang tid. Om Point Merge Arrival tar deg over store deler av det usentrale østland, tar NSB og Sørlandsbanen deg til dalstrøka innafor, for å si det mildt.
Kom meg da omsider til Gardermoen, fikk tatt en buss til hotellet mitt for natten, Scandic Oslo Airport og tok tidlig kvelden.

Lørdag 17.mars

Tidlig opp, en kjapp frokost, og så var man sannelig tilbake igjen på Gardermoen. La meg informere om at jeg kun 10 dager tidligere hadde ankommet fra en annen USA-tur, men nok om det. Jet laget var borte for lengst, og det var på tide å tøye strikken litt lenger vest (Seattle er for øyeblikket -8 timer fra Noreg)

Sjekket inn fikk jeg gjort på en self-service automat, som fort ble omgjort til en hjelp-til-selvhjelp automat da jeg måtte skrive inn gateadressen jeg skulle befinne meg på i USA, og maskinen kom opp med diverse forslag som overhodet ikke stemte. Autocorrect til Apple blekner i forhold. En SAS-dame fikk omsider hjulpet meg og ut kom det et boardingpass.

Fast track er visstnok stengt før klokken 06.00 på lørdager, så da var det bare å stille seg i kø med røkla. Det gikk greit og vips var jeg gjennom og opp i loungen med meg. Tok meg litt eplejuice og et rundstykke, og iPaden fikk tiden til å gå. På vei mot gaten gikk jeg en tur nedenom tax free for å kjøpe en boks med Freia melkehjerter.


Rute: OSL-FRA
Flight: SAS 4751
Fartøy: B737-600 LN-RPF
Sete: 1F
Tid: 07.40-09.50

Gate-området.

Boarding skjedde fra gate 42, det var ingen priority boarding, og boarding ble ikke annonsert over høytaler, kun på monitoren over gaten.

Fikk satt meg ned i setet mitt, og ble raskt komfortabel. Det var kun en annen passasjer i business denne lørdagsmorgenen. Det var satt av 7 eller 8 rader til business og eco extra. Totalt var det bare 57 passasjerer ombord. Ikke rare greiene.

Tåken var tilstede, og det var ikke mye jeg så ut av vinduet på vei mot active runway, 19L. Opp i luften sånn ca på tid, og det tok ikke lang tid før vi var oppe i cruise og serveringen kunne starte. Varm frokost, varme rundstykker og en kopp te var en særdeles god start på dagen.

Frokosten bestod av en slags eggerøre (?) asparges, løk og bacon. Ost og skinke, samt en slags dessert jeg ikke spiste da jeg allerede hadde nådd min 3. frokost for dagen.

Det virket som om vi fikk en grei rute inn mot rullebanen, og landet på 25L, l5 min før rutetid. Det hjalp dessverre lite, da vi måtte taxe rundt departure enden av 25C og opp til terminalen. Mener vi parkerte på gate akkurat klokken 09.50.

 

[Cecilie]

Rute: FRA-SEA
Flight: LH 490
Fartøy: A330-300 D-AIKE
Sete: 3C
Tid: 11.20-14.20

Jeg var først ut av flyet og inne på terminalen. Z-gatene var rett til venstre opp en rulletrapp, så da var det bare å bevege seg dit. Etter rulletrappen var det boardingpass kontroll og sjekking av pass. Dernest ventet en “random security check” før passkontrollen, før jeg ble sluppet ut av Schengen. Da var det ca tre kvarter igjen til boarding, så jeg kom meg opp i Tower Loungen som forøvrig var helt full. Ingen ledig sitteplass, så jeg tok meg et glass eplejuice som ble konsumert stående, mens jeg beundret flyene utenfor.

Omsider ble det klart for boarding fra gate Z20, og det var heller ikke her noen priority lane for business og first class. Fikk sneket meg inn ved siden av skranken, men synes det virket veldig uorganisert. Fristet lite å stå i en lang kø.

Kom meg ombord gjennom L1 og fant meg til rette i 3C, som er den første av to businessrader i en egen liten seksjon. Litt mer intim og rolig enn den bakre businesseksjon. Champagne ble servert før avgang. Som jeg forklarte min mor da vi dro til JFK i februar: “Flyet venter lenge ved gate før avgang fordi business class-passasjerene skal få drukket opp champagnen sin.”

Omsider kom vi oss avgårde fra 25C, og etter litt svinger nordover, vestover og i retning Soviet satte vi kursen mot Vestlandskysten. Direkte over SVG, og vi begynte på den transatlantiske kryssingen rett nord for Bergen.

Serveringen kunne etter hvert begynne, og først var de rundt med drikketralla 2 ganger. Jeg spurte om et glass hvitvin, hvorpå purseren lurer på hva slags hvitvin jeg ønsket. Aldri har jeg vel vært så forfjamset. Business class er stas, dette kan jeg leve lenge på, tenkte jeg! Her får jeg til og med velge hva slags type hvitvin jeg vil ha. Herlig! Etter litt grubling gikk jeg for en riesling.

Valgte laks til forrett, med en veldig god wasabi agurksalat til. Hovedrett var kalv med gulrøtter og fløtesaus. Til dessert gikk jeg for en fruktskål og en rabarbrakake.

På tide å utforske flyet litt. Først må jeg nevne at toalettet hadde vindu.

Fin utsikt var det faktisk fra toalettvinduet også.

Håndlotion og munnskyll stod strategisk plassert på en hylle.

Det er fortsatt uvisst om dette er en levende blomst eller ei. Jeg tror det beste om folk, så jeg regner Lufthansa spanderte på oss en ekte blomst på toalettet.

Dette er forøvrig den lengste direkteruten jeg noen gang har flydd, omtrent 8200 km.

Vi fløy langt nord for Island, krysset Grønland på det bredeste, og kom inn over Dronning Elizabeth øyen i Canada.

Vi landet akkurat klokken 14.00 lokal tid, dvs. nøyaktig på rute, på SEAs rullebane 16C. Immigrasjonen var litt treg, vi landet rett bak Hainanainaina eller noe, fra Kina. Det gjorde sitt. Heldigvis landet Emirates en time senere, så det kunne vært verre!

Hadde ingen innsjekket bagasje med, så det var bare å levere tollappen i fra meg, og ta toget til hovedterminalen. Knirkefri prosess.

Utenfor døren av terminalen ventet en venninne av meg, som forøvrig akkurat hadde landet med en annen transatlantisk flyving, som første offiser. Hun kjørte meg til hotellet mitt, Arctic Club DoubleTree by Hilton i downtown Seattle, hvor Freia melkehjertene ble overrakt som takk for turen.

 

[Cecilie]

Fikk sjekket inn, fikk to cookies og en frokost voucher til en verdi av $12, informasjon om at internettkostnadene når jeg logget meg på ville bli trukket fra regningen og at jeg hadde blitt oppgradert. Til øverste etasje, med balkong og greier! (Disclaimer: Er jukse-HHonors Gold ) Sweet!

Litt bilder fra hotellet:

Hotellet sett fra 3rd Ave. og Cherry St

Trøtt og sliten som jeg var, tenkte jeg det var dumt å gå å legge meg allerede. Klokken var jo tross alt bare l5.30. Bestemte meg for at en gåtur langs 1st og 2nd Avenue hørtes lurt ut. Kjøpte meg middag i form av en yoghurt fra Starbucks og dro tilfreds tilbake til hotellet. Klokken 18.00 var det natti-natt!

Søndag 18.mars

Det skulle vise seg å bli en svært lang natt. Våknet først rundt midnatt, deretter klokken 2, før jeg ikke fikk sove mer klokken 4. Selv om jeg hadde valgt en flott helg å reise til vestkysten av USA på (Daylight Saving Time har vært i effekt i snart 2 uker?) var det ikke lett å få sove særlig lengre. Det gjorde forsåvidt lite, ettersom jeg kun skulle være der en natt.

Klokken ble 0700 og frokost kunne endelig begynne. Hotellet serverer gjestene sine frokost i restauranten Juno som ligger i første etasje, på hjørnet 3rd Ave. og Cherry St. Voucheren min gjaldt i utgangspunktet kun for en continental frokost, noe som ikke fristet spesielt. Som nevnt, hadde den en verdi på 12 Obama dollars, så servitøren sa til meg at han bare kunne trekke fra $12 dollar på regningen min. Som sagt så gjort, og jeg gikk for “2 eggs” med bacon og hash browns. Det hele ble skyldt ned med et glass vann og en kopp te. Regningen kom på $4+tips, ikke galt for en god og mettende frokost.

Det bør nevnes med eget avsnitt at frokosten inkluderte grov toast. Bare fordi det er USA hvor grovt brød er synonymt med loff med fargemidler i.

Seattle

Så var det tid for å utforske Seattle. Hadde planer om å besøke både Space Needle og Pike Place Market, og gåruten jeg valgte tok meg nordover på 2nd Avenue til Pike Street. Pike Place Market er et public market, og etter hva jeg har lest, er et verneverdig distrikt i Seattle. Kom meg til 1912 Pike Place, hvor den første Starbucks caféen åpnet i 1971.

Fikk kjøpt meg en kaffe og et krus med den originale logoen til Starbucks på.

Så gikk ferden videre mot Space Needle. Det var lett regn og litt kaldt, men utrustet med paraply var ikke det noe problem.

Space Needle, bygd i 1962 i forbindelse med Verdensutstillingen i Seattle, og var da det høyeste bygget i USA vest for Mississippi-elven.

En billett opp til toppen kostet $19, og med dotter i ørene, forsvant vi oppover 184 meter i en glassheis. Unødvendig å si at det kriblet litt i magen da!

Utsikten var mildt sakt spektakulær, kan bare drømme om hvordan den er på en klarværsdag.

Utsikten vestover mot Stillehavet.

Downtown area

En 787-modell ble kjøpt nede i gift shopen av Rom Nålen.

Tok taxi tilbake til hotellet, og gjorde meg klar for utsjekk og hjemreise. Hadde jo tross alt vært i Seattle i 22 timer allerede.

Min venninne som hentet meg dagen i forveien på flyplassen, kom og hentet meg og tok meg tilbake til flyplassen også. Hun har akkurat utgitt en bok (aviation thriller) om luftfarten og dens betingelser, inkludert fatigue, low-time pilots etc, romantikk, og familie – noe for en hver smak, med andre ord. Denne fikk jeg overlevert, ferdig signert og det hele. Hyggelig! Lesestoff på hjemveien, tenkte jeg først, men slo tanken fra meg da den i all hovedsak handler om hvorfor det har skjedd så mange uforklarlige flyulykker i det siste.

På veien til SeaTac stoppet vi ved Boeing field. Hadde ikke så god tid, så vi gikk ikke inn på Museum of Flight, men det stod en 787 rett ved et gjerde, som ble godt dokumentert.

Minne for livet, rett og slett. Utrolig å være så nær den. Den hadde forøvrig registrering N7874 så jeg antar det er detn fjerde 787 som ble produsert?

Kjapt kjørte vi forbi Museum of Flight også. Det ble bare klarere og klarere for meg at til Seattle, dit må jeg tilbake.

Før jeg runder av med hjemreisen, vil jeg bare konstantere nå at jeg nådde de tre målene jeg hadde satt meg om å besøke 1912 Pike Place, Space Needle og Boeing field.

 

[Cecilie]

Rute: SEA-FRA
Flight: LH491
Fartøy: D-AIKD
Sete: 4G
Tid: 16.00-10.10 (+1 dag)

Businessinnsjekk gikk smooth og jeg fikk klistremerke som var invitasjon til British Airways loungen som Lufthansa benytter seg av i Seattle. Sikkerhetskontrollen var også grei skuring, inn blandt de vaskede masser p) i en egen kø. Kom bak en dame som hadde et pass som hadde gått ut, så det ble litt ekstra styr med henne. Selve sikkerhetssjekken gikk raskt unna og vips var jeg ombord i toget som skulle ta oss ut til selve terminalen.

Opp i loungen med meg, og jeg tok en cola mens jeg satt og ventet. Utsikten var forøvrig ikke mye å skrive hjem om, et stort tak som det kom vanndamp opp av. Så såvidt halen på D-AIKD, men det var det. Loungen var rimelig fullpakket, og etter hvert ble flighten min kalt opp, så da var det bare å spankulere ned trappen og bort til gaten.

Vel fremme i flyet var det bare å konstatere at etter “boarding completed” var det ingen sidemann, noe som egentlig ikke hadde noe å si, fordi begge har direkte tilgang til midtgangen.
Valgte et glass vann før avgang, og vips var jeg oppe i luften igjen, etter avgang fra 16L.

Før middag tok jeg litt vin og enda mer vann.

Da vi kom inn over the Rockies, tiltok turbulensen en smule, det ristet godt, så kapteinen tente setebeltet skiltet en liten stund.

Etter en stund kunne de begynne å servere. Valgte tunfisk carpaccio til forrett, som smakte meget godt.

Gikk for kyllingen til hovedrett. Velsmakende og mettende.

New York cheesecake til dessert. Denne var virkelig god, men også utrolig mektig.

Etter en liten tannpuss var det å finne seg til rette i nesten-horisontalen. 170 graders recline funker for meg når jeg skal sove. 10 grader fra eller til har ikke så mye å si.

Frokost ble servert over England en plass. Omelett, poteter og tomat, samt en fruktskål.

Reiseruten vår, vesentlig sydligere rute enn dagen i forveien vestover.

Stemningsbilde fra kabinen.

På grunn av kraftig medvind landet vi 45 minutter før rutetiden, litt før halv ti, mandag morgen, på rullebane 25R.

Mandag 19.mars

Kom meg raskt ut av flyet, da både 1L og 2L ble benyttet. Synes skiltingen var litt forvirrende, så forvirrende at jeg kom meg ut gjennom passkontrollen som ledet inn i Tyskland, ikke i transfer. Gikk på grønt i tollen, og var litt forvirret. Heldigvis lyste “Welcome Lounge” skiltet med Star Alliance og Lufthansa-logoen mot meg, og tenkte at det hørtes jo hyggelig ut.

I loungen ble jeg spurt om jeg ønsket meg en dusj, noe Miss Skyteam ikke sier neitakk til etter en lang flytur gjennom natten. Ned en trapp, hilset på en hyggelig dame som tildelte meg dusj nummer 10.

Og slik så den ut

Det var luksus det! Eneste dumme var at de var tomme for body lotion, men det skal jeg la de slippe unna med. Dusjen i seg selv, var nydelig.

I og med at jeg var kommet meg ut av transfer-området, måtte jeg gå gjennom sikkerhetskontrollen for alle som starter sin reise i Frankfurt, og det aner meg at det er litt flere i den kontrollen enn for transfer-pax? Var i allefall en lang kø. Heldigvis var det en priority lane, men den gikk sakte den og. Nærmere 10.30 var jeg gjennom og kunne bevege meg opp til B03 som jo er en buss gate. Boarding startet rett før klokken 11.00.

Rute: FRA-OSL
Flight: SK 4752
Fartøy: B737-600 LN-RPU
Sete: 2F
Tid: 11.30-13.25

Vi ble som sagt busset til gate

Boarding gikk tregt, men vi kom da oss ombord etter hvert.

Litt bedre belegg oppover enn 2 dager i forveien den motsatte veien. Vi var vel 7 i business, 6 i eco extra og jeg tror eco var nesten helt full.

Når man takser til active i Frankfurt får man ofte øye på et par småfugler.

Take-off roll fra 07C

Vel oppe i luften ble en varm lunch servert. Godt krydret, men det er jo sånt man liker.

Vann og eplejuice skylte ned herligheten.

Det var fint flyvær hele veien, og vi fikk en ganske grei innflyving til OSL som ikke innebar for mye sightseeing.

Vi parkerte ved gate ca 13.35.

Ekstra flight!

Kom meg ned gjennom duty free uten å fylle kvoten, ut gjennom tolla og klokka var ikke 14.00 enda. Toget mitt til Arendal skulle dra litt over fire, og det fristet særs lite å vente i to timer på Gardermoen.

Tok heisen opp i avgangshallen og gikk til SAS-skranka og lurte på om de hadde noen ungdomsbilletter til Kristiansand i ettermiddag. Jada, det var det, og jeg fikk plass på 14.35 avgangen Til den smekre pris av 769,- - det er det verdt, konkluderte jeg med, og fikk sjekket håndbagasjen min inn, da jeg ikke orket å drasse på den, i tillegg til varene jeg kjøpte i duty free, ombord i flyet.

Sikkerhetskontrollen ble gjennomført i det det ble annonsert at “gate is closing” - fikk opp farta og satte kursen mot gate 19 i et forrykende tempo

Rute: OSL-KRS
Flight: SK215
Fartøy: B737-700 LN-TUA (Funfact: Jeg har stått på den ene vingen under en omvisning airside på OSL for et par år siden)
Sete: 8C
Tid: 14.35-15.20

Kom meg ombord før de lukket døren sånn ca i det jeg fikk satt meg ned i setet mitt.

Rask taxing bort til 01L og en kjapp take off roll, og så var vi i luften. Lite å rapportere om fra denne turen, fikk lest litt i boken min og slappet av.

Landet på tid på rullebane 22 i Kristiansand, og bagasjen kom etter hvert på rullebåndet.

Flybussen i retning Arendal hadde akkurat dratt, typisk nok, så da ble det å slå ihjel en time på Kjevik før jeg kunne ta bussen hjem. Inn døra hjemme var jeg litt over 18.00. Om jeg hadde tatt toget hadde jeg sittet et sted mellom Drammen og dalstrøka innafor og hadde ikke vært hjemme før 21.30.
Jeg er glad det finnes ungdomsbilletter med SAS som gjør det rimelig å kjøpe billett selv om det er under 30 minutter til avgang.



For å oppsummere vil jeg si at jeg nøt både turen over, de få timene jeg hadde i Seattle, og hjemreisen, som endte svært så behagelig med actual time of arrival over 3 timer før scheduled time of arrival.

Men det er jo klart at 26 timer ikke er nok i en slik stor by. Den har mye mer å by på, og jeg gleder meg allerede til jeg skal dit igjen!

Reisen var på totalt 19 000km, og er dermed den lengste reisen jeg har vært med på, på en billett (eller to da, hvis du regner med SK til KRS på siste etappen)

Da gjenstår det å takke for meg, håper du likte denne rapporten!

 

[SQ 777]

Helt flott kom med flere snarest...

 

[LN-MOW]

Veldig bra. Og din veninne kan gi deg litt kommisjon for reklamen. Boken ligger nå på ipad'en min og venter på tur.

Og ja .. N7874 er faktisk Dreamliner 4 ...

Flott rapport men synd du ikke hadde mer tid. MYE mer å se der - ikke minst oppe på Everett.

 

[LN-FHU]

Kjempeflott rapport og flotte bilder. Men EN dag i SEA.....var jo smått utrolig lite.....(eller kanskje ikke,da undertegnede har to døgn i Tokyo... )

Utsikten var mildt sakt spektakulær, kan bare drømme om hvordan den er på en klarværsdag.

Den er sånn :

 

[apeks]

Flott rapport.
Takk for titten

 

[VIVALDI]

Slett ikke galen T.R dette.
Men må jo stille dette spørsmålet,hvorfor så vannvittig kort tur.?
Må jo si det var i det korteste laget...

 

[Thomas]

Bra stuff, Cecilie!
Du må skrive oftere

 

[TOS]

Flott rapport! Jeg kan vel bare skrive under på at Seattle har mye mer å by på, men det har du vel allerede konkludert med selv. Uten å være flyrelatert så er jo f.eks. Experience Music Project som du nok så fra nålen et fabelaktig sted om man liker musikk.

 

[LN-BLO]

Takker for fin TR. Besøkte selv Seattle for første gang i August, og det er en flott by som har mye fint å by på. Men, jeg må si det står respekt av å dra på Amerikatur og bare være der i en natt.

 

[Boeing_fan]

Takk for flott TR!

 

[hanswest]

Takk for flott rapport med masse fine bilder!

 

[ClassOne]

Super rapport, takk skal du ha.

 

[Someone]

Bra rapport for en kort, men lang tur!

 

[Cecilie]

Kjempeflott rapport og flotte bilder. Men EN dag i SEA.....var jo smått utrolig lite.....(eller kanskje ikke,da undertegnede har to døgn i Tokyo... )



Den er sånn :

:wow: Du store all verden - hit må man tilbake ja

 

[Cecilie]

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger, slikt bidrar jo til at man bare må se å komme seg ut på tur igjen, for å få skrevet flere rapporter.

Noen lurer på hvorfor så kort. Svaret er ganske enkelt at det var ut lørdag og hjem søndag de billige billettene var, hjemreise mandag eller tirsdag, eller utreise torsdag eller fredag gjorde billetten så dyr at jeg ikke kunne forsvare det Samt at jeg slapp unna med en dag avspasering fra jobb. Neste tur blir definitivt lengre.

 

[Discus]

Super rapport, kom deg ut på tur igjen og skriv mer!

 

[FlightDeck]

Takk for veldig bra rapport, hyggelig og morsom lesning