• Hei

    Vi i Foreningen Flyprat ønsker takke de av dere som har valgt å være medlem av foreningen gjennom det siste året, og dermed støttet driften av Flyprats forum og Airpics med 150kr.

    Vi håper å kunne ha deg videre med til neste år og at du fortsatt vil være medlem nå som nytt medlemsår begynte 1. oktober 2025

    Merk at etter årsmøtevedtaket er medlemsavgiften fra og med i år 150kr

    Betalingen kan enten gjøres via Vipps: 150kr til #18641 eller via Letsreg på linken under:

    https://www.letsreg.com/no/event/medlemskontingent_2026_01102025

    (Husk og oppgi brukernavn så betalingen kan linkes til brukeres)

    De av dere som alt har betalt i oktober er selvsagt registrert i det nye medlemsåret

    Med vennlig hilsen - Styret i Foreningen Flyprat

Lysner det for pilotjobber?

Det gjør det helt sikkert. 2009 og 2010 har vært rimelig rolige, med ganske store pilotkull som går av. I tillegg så slår forsinkelsen inn etter 60-65 pensjonsalder. De neste årene kommer helt sikkert til å bli bra for de som står klar med gyldige sertifikater!!
 
Det er jo litt av samme som alltid blir sagt! At de neste årene skal bli så bra osv, men blir nok uansett like vanskelig som alltid for nye piloter å få seg den første viktige jobben. Men når det er sagt, så har vi jo i Norge vært relativt heldige. De fleste seriøse selskapene her i landet har jo ansatt med jevne mellomrom. Norwegian ansetter jo kontinuerlig, Lufttransport ser ut til å trenge noe folk fremover og det ryktes jo at også Widerøe kan få behov etterhvert. Bare å krysse fingrene:)
 
Som alltid før, gjelder følgende råd til de som har lyst til å bli flygere:
- begynn å lese bransjetidsskrifter som Flight Int og Aviation Week så du kan sette deg inn i hva som beveger seg i bransjen,
- jobb og spar penger, slik at du er mest mulig i forkant av den kostbare utdannelsen og kan slippe å be dine foreldre om lån eller garantier,
- ta egnethetstestene hos en psykolog (de annonserer i Flynytt)) slik at du tidlig kan få beskjed dersom du ikke egner deg i det hele tatt - det er "ingen" som kommer til å si det på en sivi flyskole,
- innhent gode råd om hvilke skoler som er mest egnet for den type jobb du ønsker, som gir mest igjen for pengene, og som er sikrest i forhold til at de går konkurs i utdannelsesperioden din.

- få en betalingsordning som gjør at pengene dine står på en sikret konto, slik at du til enhver tid har gjenstående i behold dersom skolen går konkurs eller avvikler,
- arbeid under utdannelsen slik at du ikke pådrar deg levekostnader i tillegg til det du måtte låne,
- ikke slutt å studere når du har fått sertifikatene, men skaff deg tilleggsutdannelse/bachelor ved siden av flygingen slik at du kan posisjonere deg for andre jobber dersom prognosene ikke blir slik du håpet, eller du må slutte å fly av en eller annen grunn,
- hold deg alltid langt unna trøbbel på alle måter, siden utvidet politiattest er et av kravene til å få flysertifikat, og mange land og arbeidsgivere i tillegg vil vite om du har eller har hatt et spesielt forhold til rus/alkohol og kjøretøy.

Fortsett å lese og å tilegne deg mest mulig informasjon om bransjen du er i og markedet, les og lær hva Eurocontrol, Transport Canada, ICAO og IATA gir ut av relatert sikkerhetsmateriell, engasjer deg i den lokale flyklubben (i tillegg til å være en fin payback for dem, vet du aldri om din neste sjefspilot eller en som kan tipse deg om jobber som kommer til å åpne snart også instruerer der).

Skal du på simulatortest, så ikke fortvil hvis du skal fly en flytype du aldri har sett før. Skaff deg alt du kan av informasjon om typen (pitch og powersettinger, hastigheter, prosedyrer, sjekklister) og pugg dem. Da er du kanskje mer forberedt enn folk med mye mer erfaring, med dertil hørende resultat.

Til slutt - vær forberedt på at prognoser er prognoser, de er som en krystallkule. Få har klart å kunne forutse nedturene i bransjen, og mange ligger på hæla på oppturen. Når selskapet du ønsker jobb i åpner opp, så vær så forberedt som du kan på alle måter, og få avgårde søknaden så fort du kan.
 
Jumper! Detta Du skriver här tror jag är bland det bästa råd jag har läst på ett flygforum på mycket mycket länge. Made my evening :drink
 
Meget bra innlegg, Jumper. Veldig gode og nyttige tips til oss som er på vei inn i bransjen. :)

Men jeg er litt kritisk til dette utsagnet;

- ta egnethetstestene hos en psykolog (de annonserer i Flynytt)) slik at du tidlig kan få beskjed dersom du ikke egner deg i det hele tatt - det er "ingen" som kommer til å si det på en sivi flyskole

Jeg mener, basert på egne og andres erfaringer, at det er ingen som kan fortelle deg om du egner deg som pilot eller ikke. Den eneste personen som bevise det, er en selv.
Jeg tror testene godt kan være en pekepin på hvor man ligger. Men jeg ville aldri latt en psykologitest avgjøre hvorvidt jeg kan bli en god pilot eller ikke. Jeg har allformye respekt for bransjen, meg selv og mine egne drømmer til å la den testen bestemme at jeg ikke har det som skal til for å bli en trygg, respektabel og god flyger.

Det handler om vilje,vilje og atter vilje. Vilje til å lykkes.
 
LN-MOW, du som kjenner markedet ut og inn i USA,
hvordan er markedet for europeeiske piloter med FAA-sertifikater?
 
Nuvel .. det er vel aa strekke det litt langt .. men takk for tilliten.

Jeg tror imidlertid at med mindre du stiller med rating og arbeidstillatelse, saa ligger du daarlig an. Det er mye piloter tilgjengelig og det er ogsaa mange ute som gjerne vender hjem hvis de faar en skikkelig jobb. De store rekrutterer ogsaa friskt fra commuterne, og det er en mager tilvaerelse for de som velger dette som inngangsbillett. AA-skipper eller Dag Johnsen kan sikkert gi et bedre svar enn meg.
 
LN-MOW, du som kjenner markedet ut og inn i USA,
hvordan er markedet for europeeiske piloter med FAA-sertifikater?
Green Card eller amerikansk statsborgerskap er nodvendig for aa fly for amerikanske selskaper.
Tror Cathay Pacific og muligens JAL har amerikanske/kanadiske baser og muligens ikke stiller disse krav.
 
Meget bra innlegg, Jumper. Veldig gode og nyttige tips til oss som er på vei inn i bransjen. :)

Jeg mener, basert på egne og andres erfaringer, at det er ingen som kan fortelle deg om du egner deg som pilot eller ikke. Den eneste personen som bevise det, er en selv.
Jeg tror testene godt kan være en pekepin på hvor man ligger. Men jeg ville aldri latt en psykologitest avgjøre hvorvidt jeg kan bli en god pilot eller ikke. Jeg har allformye respekt for bransjen, meg selv og mine egne drømmer til å la den testen bestemme at jeg ikke har det som skal til for å bli en trygg, respektabel og god flyger.

Det handler om vilje,vilje og atter vilje. Vilje til å lykkes.

Jeg er ikke helt enig med deg her. Tok selv en SIAP test en gang i tiden, da jeg vurderte å begynne på NAC. Interessant å se resultatet, og det kan være med på å enten gjøre en mer bestemt for å gjøre det man ønsker, eller vurdere andre muligheter.

Har dessverre som instruktør og kontrolant sett altfor mange som rett og slett ikke har evnene som skal til. Hjelper lite med motivasjon dersom ben og armer ikke samarbeider med hjernen, eller at man slutter å fungere under stress.
Jeg vil råde alle til å ta en slik test, i tillegg til å ta europeisk legesjekk før man begynner på utdannelse i USA. Har dessverre sett personer som etter endt USA-opphold ikke har fått JAA-medical, og dermed stiller med x00 000kr i studielån og ikke sertifikat i Europa.
 
Snakket med en psykolog en gang angående slike tester. Han fortalte meg at ja, slike tester til en viss grad kan fortelle noe om en persons evner. Men han hevdet at det ikke finnes noen større forskning på om de faktisk avdekker om en person egner seg som pilot eller ikke. Har noen kompiser som ikke passerte SIAP testene men som idag har gode jobber. Hører med til historien at de fikk brev fra NAC at de på bakgrunn av resultatene ikke kom inn på NAC , men så fort det begynte å gå litt dårlig med NAC fikk de plutselig tilbud om å begynne alikevel:) Ja, slike tester kan nok ha en viss betydning men det kan være så mye annet som spiller inn også.
 
Har noen års erfaring som instruktør og basert på det vet jeg at selv om motivasjon er veldig viktig, så er det noen som er slikt skrudd sammen at de dessverre ikke har de ferdighetene eller evnene innen motorikk, tredimensjonal forståelse, almennkunnskap, progresjonslæring, metning, samarbeidsevne m.m. som skal til for at man med rimelig stor grad (eller "stor nok" grad) kan forvente at det ikke vil ligge til hinder for at man kan gjennomføre utdannelsen på vellykket vis. Betaler noen utdannelsen for deg (Luftforsvaret, et sivilt flyselskap med egen flyskole, som f eks Lufthansa) vil de sikre seg de kandidatene som gjennom prøver antakelig er de best egnede, og selv etter der får de overraskelser under uttaksflygingen. Disse skolene tester mange hundre, kanskje tusener av kandidater i året, og har stor kompetanse i å vurdere og å justere prøvene ved å sammelikne prøveresultater ved opptak med resultater fra senere skoler og prøver, så selv om den aktuelle psykologen her kanskje mente en sak, er det ikke sikkert at han hadde innsikt i de dypereliggende mekanismene bak opptakssystemet.

Prøvene kan selvfølgelig slippe gjennom personer som er uegnede, eller stanse folk som allikevel egner seg, men som hovedregel bør man ha tillit til dem. Om man ikke tar prøvene, vil ingenting stoppe en fra å ta en flygerutdannelse, men da skal man vite at det kan være veldig kostbart å senere finne ut at man ikke var egnet, spesielt om man først får vite det ved et flyselskaps opptaksprøver når man stiller der med sertifikater i hånden men ikke får jobbtilbudet.

Det er selvfølgelig også mange flyselskaper som ikke har opptaksprøver, eller som vektlegger andre ting enn det man eventuelt hadde oppdaget på en slik prøve. Er man heldig og får jobb i et selskap som ekspanderer kraftig, kan man plutselig være kaptein etter et par år i tillegg. Da har man "gjort" det, men om man kombinerer "ikke så gode" egenskaper på noen av de områdene jeg nevnte ovenfor med rask karrieremessig progresjon på grunn av senioritetsprinsippet, kan man risikere å ende opp med en besetning med en svak (eller sterk, men på feile områder) og meget uerfaren kaptein og en tilsvarende svak og uerfaren styrmann. Det tilfredsstiller lovens minstekrav, men er kanskje ikke optimalt, og en del ulykkesrapporter har tatt for seg dette forholdet i sin rekke av medvirkende faktorer som medvirket til forløpet. Noen ganger er besetningssammensetningen det svake leddet i en ulykke (f eks en del av ulykkene i Indonesia de siste årene), andre gangen er den det sterkeste leddet (f eks Sioux City, Hudson River, 777 på LHR, for å nevne noen av de kjente som først faller meg inn).

Hvilken besetningstype med hvilke felles og individuelle egenskaper ønsker man selv å være en del av, og hvilken type håper man ikke skal sitte foran når man selv kjøper en billett?

For å sette det helt på spissen; forestill deg en pilot som ikke egner seg verken ferdighetsmessig eller samarbeidsmessig, som har fått jobben på grunn av bekjentskaper eller bestikkelser, som såvidt består årlige simulatorprøver - kanskje fordi eksaminatoren har et press på seg for å slippe folk gjennom, i et flyselskap med hardt personlig press på pilotene for å gjennomføre flyvningene til tross for forhold på kanten av det forsvarlige eller lovlige, og der piloten har høy studiegjeld og vet at han ikke får betalt dersom flyvningen ikke gjennomføres som beordret, og der han vet at å si "nei" kan medføre oppsigelse inn i et arbeidsmarked som antakelig ikke har andre relevante jobbalternativer. Vil denne ha en annen terskel for å "prøve" å gjennomføre flyvningen, eller godta en høyere risiko om en vil, enn en flyger som har gode egenskaper på forsvarsmekansime-siden, er trygg på seg selv i arbeidssituasjonen og som beslutningstaker og som del av en besetning som sammen drøfter og kommer frem til gode løsninger uten å måtte bekymre seg for eksterne faktorer eller konsekvenser av arbeidsgivers negative reaksjoner på viktige beslutninger?

I min verden er det mange grunner til å ta en slik test, enten de går på de rent egnethetsmessige for senere kunder eller arbeidsgiveres del, eller er for å få en vurdering av risikoen for å tape eller tjene på den voldsomme økonomiske investeringen som det for de fleste selv-sponsrede kandidatene er å begynne på en flyskole. Dersom "pappa betaler" eller man selv har tjent opp pengene på forhånd, er ikke ens personlige risiko like stor, og man vil kunne legge en utdannelse i boksen for gode minner og starte på nytt i en alternativ karriere om luftfartskarrieren ikke materialiserer seg.

Og som en har sett, man finner alltid en flyskole som sier velkommen, og forteller at statistisk sett får de fleste studentene deres jobb. Et relevant spørsmål er da hvor mange av studentene deres som fullfører utdannelsen - og selv der vil en finne en kombinasjon av manglende egnethet og manglende motivasjon blant de fremste årsakskategoriene.

Motivasjon kan kompensere for mye, og ekstra trening kan kompensere for noe, men til syvende og sist er det egnetheten som bidrar både til treningsutbyttet og til hvordan man vil rangere blant kandidatetene i en opptaksprosess, mener jeg.
 
Last edited:
Både ja og nei, er mine første tanker.

Jumper, du har mye mye mer erfaring i bransjen, i miljøet og i hele systemet enn hva jeg har. Jeg er nok bare en liten brøkdel med mitt PPL.
Og jeg tror mye av det du sier om folk med manglende egenskaper stemmer godt, men jeg får fortsatt ikke et inntrykk av at dette er personer som prøver godt nok.

Skal du bli en dyktig flyger må du tilpasse deg miljøet, miljøet tilpasser seg ikke etter deg. Det er flere tiår med ulykker, erfaring og forskning som har lagt en flygers forventninger om samarbeid, evne til egne arbeidsoppgaver og teori. Og dette er ikke gjort for å gjøre det verre for en flyger.

Jeg tror og mener fortsatt, at en person med en drøm som er stor nok, vil klare å tilpasse seg de krav som er satt. I dagens samfunn er det bare å lese historier om folk fra sykesenga som klarer de rent mirakuløse ting, både fysisk og mentalt.

La meg ta meg selv da, som et eksempel:

- Jeg drikker ikke alkohol, både av personlige grunner og at jeg vil minimere risikoen for å få noe på rullebladet mitt som gjør at jeg blir uegnet som en flyger. Mens venner og bekjente var ute på hjemme-alene fester og drakk seg fra hele kvelden, satt jeg heller hjemme foran simulatoren og lærte meg om 737, SID/STARS, rutiner og prosedyrer.

- Jeg skal ta utdannelse som flymekaniker i Luftforsvaret før jeg reiser til USA og tar CPL/ATPL. Fordi jeg ikke har foreldre som kan låne opp summen på bolig eller noe annet. Da vil jeg heller sitte igjen med en utdannelse jeg kan benytte og trives med når jeg kommer tilbake, i tillegg er jeg ikke like avhengig av å ta hver eneste flygerjobb som er på markedet, men jeg får også betalt ned på lån og utgifter som kommer med.

Og etter 18 år med iskalde spotterturer i 6 timer på Kjevik for å se 6-7 fly, "nerding" i alle bøker,magasiner og nettartikler som har med flygning og gjøre, så kan samtlige her inne iallefall glemme at jeg skal bli fortalt av en psykolog at jeg ikke egner meg som pilot.

Han må veldig gjerne fortelle meg det, men da skal jeg også ha en forklaring på hva jeg sliter med, og hva jeg kan gjøre for å kunne bli en trygg flyger.

Just my two cents..
 
Om noen hadde fortalt en ung håpefull bergenser som snek seg under gjerdet på Flesland og lå i gresset ved taksebanen og tok bilder av flyene som takset forbi, at dette yrket nok ikke var for ham, hadde de fått beskjed om å ta seg en lang tur på en kort pir...

Motivasjon er en uvurderlig ressurs, Northrider, og å ta en PPL gir en god initiell pekepinn på evner uten at det koster så mye. Samarbeidsevner og selvinnsikt er også viktig, og de får man nødvendigvis ikke målt på fullverdig vis med en PPL. Er man motivert slik du er, lærer man det seg om man ikke har det.

Happy hunting, og kjøp deg mer fuel for dine two cents (-: For meg virker du både orientert og reflektert, og jeg er rimelig sikker på at du vil nå målet ditt. Mange flygere har også flymekanikerbakgrunn, og i en del bransjer i USA er det en fordel (med amerikansk godkjennesle) for å få pilotjobb i mindre selskaper eller i corporateverden, har jeg hørt.
 
Først Jumper, et meget bra innlegg, som belyser det viktige i dette temaet!




Og etter 18 år med iskalde spotterturer i 6 timer på Kjevik for å se 6-7 fly, "nerding" i alle bøker,magasiner og nettartikler som har med flygning og gjøre, så kan samtlige her inne iallefall glemme at jeg skal bli fortalt av en psykolog at jeg ikke egner meg som pilot.

Dette er ikke for å henge ut deg som person Northrider, men det går på ditt synspunkt som du ikke er alene om.
For mange som ønsker å bli pilot, er dette en veldig stor drøm. Den er ofte veldig mye kraftigere enn andre personers drøm om et spesielt yrke. Dette fører til at man ikke har evnen til å se sine muligheter objektivt.
Når drømmen og viljen overskygger evner og personlige egenskaper, så kan resultatet i noen tilfeller rett og slett bli for dårlig.
Nettopp derfor kan det være lurt å få en uhildet person til å teste ens evner og muligheter, og komme med en vurdering ut fra det. Det kan være tøff kost å svelge, men heller å få vite om sine (manglende) muligheter på forhånd, og ikke når man er midt i utdannelsen eller når man skal i simulator for første gang.

Uansett, motivasjon og vilje er de to viktigste tingene for å lykkes, men man skal ikke neglisjere egenskaper som er litt vanskeligere å styre.

Han må veldig gjerne fortelle meg det, men da skal jeg også ha en forklaring på hva jeg sliter med, og hva jeg kan gjøre for å kunne bli en trygg flyger.

Noe av det en psykolog tester personer i, kan "repareres", men en del felt er medfødte evner.
Matematikk, teknisk innsikt, språk osv er alle felter som lett kan trenes opp til et greit nivå. Litt verre er det når det gjelder motorikk, multitasking, stresstoleranse osv. Slike ting kan slå ut på litt merkelige måter, og ikke alltid fra de personene man venter det på forhånd. Dessuten vil man gjennom utdanningen støte på ulike utfordringer, som setter krav til ulike personlige egenskaper. Av og til er det stresstoleranse som er det viktige, av og til er det motorikk, av og til er det multi-tasking osv. Derfor er det viktig at man har en viss porsjon av ALLE nødvendige egenskaper.

Dessverre er det også slik at folk ikke alltid får seg jobb på grunn av hva de kan og erfaringen de har, men hvem de kjenner "innenfor". Det er veldig mange brikker som skal falle på plass før drømmen blir virkelighet, og derfor synes jeg det er en god ide med en psykologtest.
 
Dette er ikke for å henge ut deg som person Northrider, men det går på ditt synspunkt som du ikke er alene om.

Jeg hadde neppe skrevet min historie om jeg var redd for å få kritikk vendt mot meg. Så det at noen kommenterer hva jeg har skrevet gjør meg ingenting. :)
Grunnen til jeg også nevner meg selv er fordi jeg er bare en av veldig veldig mange. Jeg kan ikke snakke for andre og hva de har gjort, men jeg kan snakke for meg selv.

Noe av det en psykolog tester personer i, kan "repareres", men en del felt er medfødte evner.
Matematikk, teknisk innsikt, språk osv er alle felter som lett kan trenes opp til et greit nivå. Litt verre er det når det gjelder motorikk, multitasking, stresstoleranse osv. Slike ting kan slå ut på litt merkelige måter, og ikke alltid fra de personene man venter det på forhånd. Dessuten vil man gjennom utdanningen støte på ulike utfordringer, som setter krav til ulike personlige egenskaper. Av og til er det stresstoleranse som er det viktige, av og til er det motorikk, av og til er det multi-tasking osv. Derfor er det viktig at man har en viss porsjon av ALLE nødvendige egenskaper.

Kall meg gjerne naiv og godtroede, men jeg har tro på at som menneske kan man styre enhver egenskap ved hjelp av mental trening. Jeg har sett og lest litt for mange spesielle historier om folk som har bygget seg selv opp igjen. Man blir kanskje aldri helt frisk, og ting er ikke som på film hvor alt har en lykkelig slutt. I tillegg er ikke slik trening noe som er gjort unna på 6 måneder.
Man kan ikke leke med dette, og sende en med manglende egenskaper ut i ilden, men man kan trene opp personen til de kvalifikasjoner som kreves før man på begynner en utdannelse.

Dessverre er det også slik at folk ikke alltid får seg jobb på grunn av hva de kan og erfaringen de har, men hvem de kjenner "innenfor". Det er veldig mange brikker som skal falle på plass før drømmen blir virkelighet, og derfor synes jeg det er en god ide med en psykologtest.

Det er forskjell på personer som gjør hva som helst for å komme seg i et pilotsete, ved hjelp av å ikke gjøre mer enn det som trengs og alle slags snarveier gjennom kontakter og familie i de enkelte selskaper, og de personer som sliter mer enn andre hele veien ,men gjør tingene "by the book" og går hele veien.
Jeg vil ikke at min oppfatning er at absolutt alle bør være piloter. Men jeg er veldig opptatt av at alle skal få sjansen, og hvis man går inn for det, blir de som virkelig ønsker det gode, trygge piloter som både våre egne og utenlandske flyselskap kan ansette uten at det gir et utslag i negativ retning. :)
 
Etter å ha fløyet profesjonellt i snart 25 år i både mindre og større flyselskaper og vært instruktør på flyskole og senere i flyselskaper kan jeg bare si meg helt enig med Jumper G5 og Dag Viking.
Tidligere krevdes det faktisk av det svenske tilsynet at man måtte gjennomgå "psykologisk lämplighets prov" for å få fly IFR. Vet ej om dette fortsatt gjelder i og med JAR. Uansett var dette fornuftig og burde nok vært tatt in i krav til iallafall første medisinske undersøkelse ved FMI. Hadde kanskje ikke vært så dumt å gjøre ved jevne mellomrum senere heller! Og i hvert fall ved fylte 60 ;)
 
Jeg tror og mener fortsatt, at en person med en drøm som er stor nok, vil klare å tilpasse seg de krav som er satt.

Northrider: Sorry, men jeg tror du er blitt litt vel påvirket av det som betegnes som "The great American swindle" (eller "The American Dream", som mange velger å kalle det).

Se for eksempel: the Great American Swindle

"We are all to believe that if we simply work hard enough we can achieve the mythological American Dream. However, for most, they are unable to see that the American Dream they are chasing is simply that—-a myth."

Amerikanske myndigheter og det amerikanske samfunnet for øvrig, har vært rå på å selge myten om at enhver som setter seg høye mål vil nå dem, bare man jobber hardt nok og tror hardt nok på dem.

Det er en fin tanke at man alltid skal jobbe hardt for å nå sine mål, og forsøke å sette seg noen mål som kanskje ligger en tanke eller to over det som kanskje burde være realistisk.

Men om det er slik at alle kan nå ethvert mål man setter seg, bare man jobber hardt nok, vil jo også dette bety at enhver som ikke når sine mål bare kan skylde seg selv fordi man rett og slett ikke har lagt nok tid og krefter i å nå disse målene.

Og her ligger kimen til den råskapen som ligger i bunnen av det amerikanske samfunnet: Havner man utenfor er det fint lite hjelp å få. For de som ikke har råd til helseforsikring eller som av en eller annen grunn har havnet på gata eller i dyp fattigdom, har kun seg selv å takke for den situasjonen de er i.

Det verste er at de tror så mye på dette sludderet selv, at store horder av de mest vanskeligstilte i USA er republikanere og sterke motstandere av alle former for helse- og sosialreformer som kunne hjulpet dem ut av elendigheten.

Høye ambisjoner og målsettinger kan være flott, og man ser stadig eksempler på mennekser som har lykkes tross svært dårlige odds. Disse blir ofte tatt til intekt for at tesen om at den amerikanske drømmen lever. Men bak hver og en av disse finnes tusener som aldri når opp i konkurransen og som dermed, logisk nok, bare blir sett på som en gjeng med idioter som aldri har satset stort nok og som ikke har vært sterk nok i troen.

Hvor mange som når målet sitt om å bli pilot og ikke er i grunnen et forsvinnende lite problem i denne sammenhengen. Men alikevel: For de individene som "satser alt" for å bli pilot, men som kanskje i utgangspunktet ikke har evner eller forutsetninger for å bli det, er det tragisk nok.

Jeg har venner om er dyktige sivilingeniører, advokater og leger og fantastiske mennesker på alle måter, som jeg alikevel tror neppe ville ha passet særlig godt i en cockpit. Ikke tror jeg de hadde trivdes særlig godt med det selv heller, etter noen år.

Det viktigste er å satse på det rette fremfor å "satse alt" på en eller annen fiks idé man har. Av den grunn vil jeg på alle måter anbefale alt det Jumper har skrevet av tips til de som går rundt med en pilot i magen.

Og skulle det vise seg at man får en klar indikasjon på at pilotyrket kanskje ikke er det man bør satse på, finnes det nok av andre utdannelser og yrker hvor man kan sette seg høye mål og ha store ambisjoner.
 
jeg røk ut hos psykologen på opptaket til flyskolen i Forsvaret for noen år siden.. kom gjennom de første rundene, blant annet de "vanskelige" datatestene. Husker ikke hva eksakt det var som gjorde at jeg ikke kom gjennom, men for Luftforsvaret så var i hvert fall de timene hos psykologen viktig. Vet ikke om dette gjør meg "uskikket" for vanlig sivilt løp.
 
Hvis det er penger som kan avsees er det vel ingen problemer å få sertifikater etc. For de som ikke har tilstrekkelig med penger i madrassen kan slike tester gi et bra pekepinn på risikoen i investeringen. Om ikke annet kan de være en svært god forberedelse til, og pekepinn på seleksjonen i et flyselskap. Det skal nå sies at mange selskaper ikke er så omstendelige, men allikevel vil det ikke være bortkastet.

Der er jo også flere skoler som har en form for seleksjon ut over nok penger som skal gi et pekepinn på egnetheten til potensielle elever. Når det er sagt, kan en slik seleksjon resultere i så mangt, spesielt hvis den er satt opp av et selskap og farget av familiebekjenskap etc. Jeg har sett flere elever som er fullstendig uinteressert og uegnet men de har nå passert fordi mor og far ønsker at deres håpefulle skal se viktige ut i uniform på en flyplass...

Dessverre er det jo også slik i dag at det er vanskelig å vite når "investeringen" i kunnskap skal stoppe. Det har jo gått fra fullsponset utdannelse via kandidatene betaler for sertifikatet til kandidaten også betaler for type rating og endog line training. Det er ufattelig vanskelig å vite nå en skal si stopp til utgiftene. Derfor vil jeg si at det å ta en slik test ikke nødvendigvis er "bortkastet". Om personen velger å følge utfallet er jo forsåvidt revnende likegyldig, men hvis det viser seg umulig å få jobb kan der jo være en grunn til det...

Det beste vil nå være å gå gjennom et program som har seleksjon på en anerkjent skole. Det vil sannsynligvis koste mer, men i det lange løp kan det være en god investering uten at der er noen garantier, selvfølgelig!
 
Back
Top