En meget god artikkel: http://www.nordlys.no/kronikk/article6015960.ece
http://www.nordlys.no/kronikk/article6015960.ece
«Harrytur» har blitt et begrep i det moderne menneskes evige jakt etter det billigst mulige. Mens vi i prosent av inntekt i dag betaler mindre enn noensinne for maten vår (ca. 11%), er omkvedet at alt har blitt så dyrt.
Norske bønder er en truet rase fordi høylytte røster mener at det vil være så mye bedre og billigere å importere fødevarer fra utlandet, gjerne også fra land i den tredje verden hvor tilsvarende prosentsats er opptil 80 og sult er et like vanlig fenomen som fedme hos oss.
Fokuset på pris
Mens vi kanskje heller burde spørre oss selv om jorda og naturressursene tåler vår etter hvert enorme mobilitet, er det også i transportsektoren stort fokus på pris. Et par sydenreiser i året samt helgeturer til Praha, Paris eller New York ses jo nærmest på som en menneskerettighet i dag.
For å få et omflakkende levesett til å passe inn i vanlige familiebudsjett må det selvsagt være billig, og i en konkurranseutsatt transportnæring kjempes det for å fylle stadig flere tilgjengelige seter. Enten det gjelder landbruk, samferdsel eller annen virksomhet bør selvsagt rasjonell drift etterstrebes så lenge det ikke går ut over natur- eller arbeidsmiljø.
Disse linjer skal hovedsakelig berøre sistnevnte, og spørsmålet er om ikke prispresset fører til at strikken er i ferd med å bli strukket altfor langt?
EUs fire friheter
Som pur ung var jeg, som mange andre norske gutter på den tida, en tur til sjøs. Med en grunnhyre på 736 kr i måneden følte jeg meg rik da jeg mønstret av. Som vi vet, ble slike utgifter for høye for rederne, og den norske sjømannsstand ble desimert. Den utviklingen var gjerne lettere å akseptere i og med at størstedelen av handelsflåten knapt er innom en norsk havn.
EUs fire friheter, fri flyt av kapital, tjenester, varer og arbeidskraft, gir nye muligheter til utgiftsreduksjoner, også i landbasert transport på norsk jord. Lokale sjåfører går med henda i lommene på kaia i Geiranger mens cruiseturistene bringes til toppen av Dalsnibba i polske og estiske busser med ditto folk bak rattet.
På tidsbegrensede kontrakter bemannes også våre lokalbusser med utlendinger som jobber lange skift og innkvarteres heller kummerlig. Skrekkhistorier fortelles fra fjellovergangene der substandard lastebilmateriell på blanke dekk skaper farlige situasjoner.
Rettigheter under press
Luftfarten har spesielt gode muligheter til å utnytte ovennevnte frie flyt og det hele bringes over i en ny dimensjon. Det har vært mye jubel over hvor flinke enkelte operatører har vært når flybilletter kan kjøpes for en slikk og ingenting. Man betaler ofte mer for å parkere bilen i lufthavnen enn for flyreisen.
Så langt som prisjaget nå har kommet, kan imidlertid ikke alt hentes inn kun fra mer rasjonell drift. Skrekkscenariet er at det kuttes i svingene på teknisk vedlikehold og inspeksjon, trening av personell, bruk av uoriginale deler etc. Jeg håper og tror at vi ikke har kommet dit ennå i vår del av verden.
Faglige rettigheter har imidlertid lenge vært under press, og en ny trend er dette med personell ansatt på kontrakt. Personlig har jeg gjennom mine snart 30 år i norsk luftfart vært velsignet med ryddige forhold hva gjelder arbeidsgivers utbetaling av lønn, også under intern opplæring, innbetaling av arbeidsgiveravgift, skatt og forsikringer samt en trygg pensjonsordning.
Kall meg gjerne bortskjemt på første punkt, men det er en helt annen diskusjon! De øvrige bør være hevdvunne, lovbundne og avtalefestede rettigheter i ethvert sivilisert samfunns arbeidsliv.
Truende utvikling
Utviklingen vi nå ser, der noen selskap er svært kreative hva gjelder å sluntre unna den type plikter, er svært truende for vår arbeidstagergruppe. Er det naturlig og riktig at en norsk pilot skal betjene et norsk marked mens vedkommende tvinges til å ha base i et annet land og får sin lønn utbetalt skattefritt i et tredje?
Hva gjelder folketrygdavgift, skatt, forsikrings- og pensjonsordninger er den enkelte da helt overlatt til seg selv. Oppsigelsesvern blir selvfølgelig også så godt som ikke-eksisterende og folk kan fristes til fly når de helst burde holde seg hjemme for å unngå inntektstap.
«There is no such thing as a free lunch», sier man på fremmedlandsk. Kan det være at flybilletten er billig delvis fordi den faktisk er indirekte subsidiert? Bortfallet av inntekter til statskassen må jo på et eller annet vis kompenseres gjennom skatte- og avgiftssystemet.
Front mot harrykulturen
Jeg skriver dette mens jeg i embeds medfør hviler i New York. Med et tastetrykk havner mine ord i Nordlys-redaksjonen. Den nye teknologien i globaliseringens tidsalder åpner for uante muligheter. Kunne ikke avisens journalister utplasseres med sin PC i et eller annet skatteparadis, gjort sine intervjuer via Skype og levert sine produkter på samme måte? Tenk hvilke besparelser som kunne oppnås!
Noen finner kanskje eksempelet litt søkt, men poenget er at få kan føle seg helt trygge i vår tid. Mange som har ropt om lavpris på alt mellom himmel og jord, vil en dag møte seg selv i døra idet deres egen bransje blir rammet av det samme prispress.
Akkurat som vi i anstendighetens navn skal avvise tilbudet dersom priskuppet skyldes barnearbeid eller annen grov utnyttelse av ansatte, bør vi ha et bevisst forhold til alt fra kortreist mat til mistenkelig billige flybilletter.
Enten vi er bønder, sjåfører eller flygere er det kanskje på tide at vi gjør felles front mot Harry-kulturen. Uansett yrkesgruppe burde vi stille oss solidarisk med dem som blir rammet av den og slå ring om faglige rettigheter.
http://www.nordlys.no/kronikk/article6015960.ece
