Re: «Flyr» - Nytt norsk flyselskap (Erik G. Braathen)
Hva? Sykepleiere har intet ansvar?! De har vel sånnsett like mye ansvar som en flyger, og kanskje en til og med kan si at de har mye mer ansvar enn en annenflyger/co-pilot/first officer som bare kan sitte der og si "ditt problem, sjef" og se til venstre (og ja, det skjer).
Det er en persons eget valg å betale slike summer for utdannelsen så den unnskyldningen går dessverre ikke. Hvis en betaler de summene uten å vite hva en går til hva livsstil angår er det dessverre ingen andre enn sin egen feil. Hvis en gjør det basert på at en blir fortalt "du vil ha hva jeg har når du kommer dit jeg nå om 40 år" er en intet annet enn naiv.
Av en eller annen grunn er flygere som gruppe utrolig opptatte av fortiden og alt sammenlignes bakover og det virker som at de fullstendig glemmer at verden endrer seg i løpet av et 40 års arbeidsliv. En sammenligner med den gang da man fløy 500 timer i året og hadde overtid utover det og at en flyging over Atlanterhavet var en NASA ekspedisjon hvor man ikke visste hvor mange motorer ville brenne innen en nådde den andre siden, o.s.v. Nå er flyging svært annerledes, inkludert selve jobben som flyger, og teknologi har mye av skylden for det. Det at flyging er så sikkert som det er er like mye på tross av flygerne som det er på grunn av dem, spør du meg.
Det sies at status ikke er hva det var men, sann mine ord, det er nettopp status og penger som er grunnen til at mange faktisk blir flygere. Glamorøse nattstopp i fine hoteller med store fester hvor penger er ingen hindring. Dette, kombinert med at flygere (som gruppe) ofte har en ufattelig dårlig evne til å kommunisere (ja, jeg vet at kommunikasjon er en av de 9 fundamentale flygerkompetansene, men det er "stammespråk") som gjør at de ofte framstår som sutrende primadonnaer. De som klager mest er som regel eliten som sitter på toppen av pyramiden og har mest mens de som jobber hardest og med mye større risiko har mye mindre bare fordi statusen tradisjonelt sett er at større fly med 1. klasse er mer verdt enn et like stort fly med pakker. Covid kan kanskje endre dette men jeg tviler, ref. tradisjoner og en iboende motstand mot forandringer.
Det er ikke en menneskerett å være flyger og ingen blir tvunget til å være flyger, vel, jeg har hatt elever som har blitt tvunget av familien mot deres vilje, men det er absolutt unntaket. Personlig tror jeg at flygerlønningene vil fortsette å sakte krympe i lang tid framover, spesielt siden jobben er hva den nå er blitt og teknologien kun går en vei. Sett i perspektiv synes jeg Polaris' betraktninger er absolutt "on point".
Forskjellen er at sykepleierne har intet ansvar, de har ikke betalt 1 000 000-1 500 000 kr for utdannelsen sin(Pilot Flyskole+Typerating), de er garantert å få jobb ved fullført utdannelse, de er ikke bortreist 3-5 dager av gangen fra familien sin, de trenger maksimalt jobbe hver tredje helg, de har tusenvis av ulike arbeidsgivere å velge mellom, de mister ikke jobben på livstid dersom de får hjerteproblem, tinnitus, kreft, problemer med synet. Man utøver en stor personlig risiko ved å ta jobben som pilot - både helsemessig og karrieremessig- og det skal man også kompenseres for.
Dersom du sammenligner piloter med sykepleiere, hvor vil du da plassere flyvertinnene i hierarkiet?
Hva? Sykepleiere har intet ansvar?! De har vel sånnsett like mye ansvar som en flyger, og kanskje en til og med kan si at de har mye mer ansvar enn en annenflyger/co-pilot/first officer som bare kan sitte der og si "ditt problem, sjef" og se til venstre (og ja, det skjer).
Det er en persons eget valg å betale slike summer for utdannelsen så den unnskyldningen går dessverre ikke. Hvis en betaler de summene uten å vite hva en går til hva livsstil angår er det dessverre ingen andre enn sin egen feil. Hvis en gjør det basert på at en blir fortalt "du vil ha hva jeg har når du kommer dit jeg nå om 40 år" er en intet annet enn naiv.
Av en eller annen grunn er flygere som gruppe utrolig opptatte av fortiden og alt sammenlignes bakover og det virker som at de fullstendig glemmer at verden endrer seg i løpet av et 40 års arbeidsliv. En sammenligner med den gang da man fløy 500 timer i året og hadde overtid utover det og at en flyging over Atlanterhavet var en NASA ekspedisjon hvor man ikke visste hvor mange motorer ville brenne innen en nådde den andre siden, o.s.v. Nå er flyging svært annerledes, inkludert selve jobben som flyger, og teknologi har mye av skylden for det. Det at flyging er så sikkert som det er er like mye på tross av flygerne som det er på grunn av dem, spør du meg.
Det sies at status ikke er hva det var men, sann mine ord, det er nettopp status og penger som er grunnen til at mange faktisk blir flygere. Glamorøse nattstopp i fine hoteller med store fester hvor penger er ingen hindring. Dette, kombinert med at flygere (som gruppe) ofte har en ufattelig dårlig evne til å kommunisere (ja, jeg vet at kommunikasjon er en av de 9 fundamentale flygerkompetansene, men det er "stammespråk") som gjør at de ofte framstår som sutrende primadonnaer. De som klager mest er som regel eliten som sitter på toppen av pyramiden og har mest mens de som jobber hardest og med mye større risiko har mye mindre bare fordi statusen tradisjonelt sett er at større fly med 1. klasse er mer verdt enn et like stort fly med pakker. Covid kan kanskje endre dette men jeg tviler, ref. tradisjoner og en iboende motstand mot forandringer.
Det er ikke en menneskerett å være flyger og ingen blir tvunget til å være flyger, vel, jeg har hatt elever som har blitt tvunget av familien mot deres vilje, men det er absolutt unntaket. Personlig tror jeg at flygerlønningene vil fortsette å sakte krympe i lang tid framover, spesielt siden jobben er hva den nå er blitt og teknologien kun går en vei. Sett i perspektiv synes jeg Polaris' betraktninger er absolutt "on point".
Last edited: