Re: Lønns- og arbeidsvilkår hos Flyr
...
Uansett er det vel skivebom aa kritisere LN-RPT det er vel ingen pilot her paa forumet som har en mer divers karriere - det er laaaangt fra Binky’s Fish Constallation (som ble etterlatt i Manila (ja det er den kjerra som Qantas restaurerer) etterlatt fordi det ikke var mulig aa finne riktig oktan til de 4 stempel motorene - raadebank over Stillehavet er kanskje litt vel spennende ;-) - LN-RPT har byttet og startet over utrolig mange ganger, han har gjort allt det dere som ikke vil ha senioritets lister oensker som muligheter - paradokset er at han oensker de fordelene disse listene gir !
Hva er alternativet - her er dere alle helt Moscow Mitch, Donald Trump som hater Obama CARE og skal fjerne det og erstatte det med ………… med hva ??? Har ikke hoert noe alternativ - det var derfor Donald og Mitch med flertall ikke klarte aa gjoere noe som helst med Obamacare - langt fra perfekt men mye bedre enn ….. ingenting!
Det er ikke kritikk av LN-RTP i det hele tatt, da han virker å ha det som plommen i egget

Det er det faktum at en person med 40 års erfaring faktisk regnes som det samme som en person med 1 dags erfaring. Det synes jeg er helt feil fra et karriereperspektiv og jeg er helt enig i paradokset du påpeker. Det jeg ikke skjønner er hvorfor han ikke skal kunne komme til Europa og jobbe i et veletablert selskap her i henhold til hans erfaring hvis han skulle ønske det.
Omstendighetene forandrer seg igjennom et langt arbeidsliv og det at en flyger essensielt er fanget i sin egen jobb gjør jo at folk til slutt pendler mellom kontinenter. Hvorfor? Jo, fordi deres erfaring ikke teller noe som helst og de kan ikke bruke den erfaringen de har til å fremme sin egen karriere.
Der er ikke noe alternativ til senioritetslister. Der er mange selskap hvor de ikke finnes og verden har ikke gått under av den grunn.
Ansiennitet er, som jeg ser det, noe annet (derfor bruker jeg bevisst ikke det ordet når jeg omtaler senioritetslistene) da det kun er basert på en tid en har vært i et bestemt selskap uansett bransje. Selv om selskap ikke har senioritetslister er der jo fortsatt en viss form for ansiennitetsprinsipp. En som har vært i selskapet lenger vil f.eks. få prioritet foran en annen hvis deres situasjon ellers er identisk, og det er jo helt normalt.
Flygere er tradisjonelt veldig redd for "trynefaktoren" og det var nok et større problem før enn det er i dag. Nå er alt så regulert og spesifisert at personlig mening mer eller mindre er fjernet fra regnestykket, spesielt fra et treningsperspektiv.
Jeg synes det er interessant, det Midtiblinken sier, om at han kan komme og ta jobben min til halve lønna hvis ikke der er senioritetsprinsipp. Betyr det at jeg tjener "dobbelt for mye" og at lønnen min ligger i respirator og holdes kunstig i live?
Her kommer vi til poenget mitt om hele dette prinsippet og hvordan det, som jeg ser det, danner en kunstig maktelite. Dette flotte "kollegiet" fungerer nedenfra og opp takket være aspirasjoner og sideveis til de med samme "status" men ikke nedover. Jo høyere opp en kommer jo mer makt får en men, samtidig, jo lenger ned kan en falle.
Det er kanskje ikke bevisst, men jeg tror mye ligger i menneskets natur at det blir slik. Dette er ikke ulikt ledelseskulturen (eller ukultur med bonuser og en klubb som passer på hverandre og alt mulig rart), som ofte brukes av flygere som argumentasjon for deres krav.
På lik linje med at enkelte flygere fullstendig skifter personlighet når de skifter sete (det er en velkjent faktor i human factors undervisning) kan de også skifte personlighet når de kommer mot toppen av en pyramide.
Endog har jeg hatt elever som aspirerer mot den toppen og sier at "en dag er det meg" og jeg kan tenke for meg selv at "du kommer til å bli en perfekt flyger". De har ikke engang hatt en eneste flytime og er allerede primadonnaer og meget kapable til å ta på seg kamelondrakten og "play the game" lenge nok.
Derfor var jeg overhode ikke overrasket når vedkommende sa det han gjorde i avisklippet. Det er så stereotypisk for enkelte typer flygere som det kan bli men, som dere sier, risikerer å gjøre uendelig mye mer skade enn det gjør godt. Jeg tror det mange vil si er en fullstendig mangel på gangsyn er et direkte resultat av senioritetsprisippet og den spisse toppen på pyramiden. Jeg fortjener det jeg har fordi jeg har og måtte lide for det så nå er det noen andres tur.
Dermed har en skapt "the race to the bottom at the bottom" framfor at kollegiet faktisk er et kollegiet og tar støyten sammen. Personlig ville jeg heller velge en kontrollert krasjlanding framfor en tilfeldig krasjlanding som ingen vet når skjer (boblen sprekker på like linje med huspriser e.l.).
Hva gjør selskapene? Jo, starter et annet selskap i parallel og så begynner hele sirkelen, nei pyramiden, på nytt.