Re: Lønns- og arbeidsvilkår hos Flyr
Men hvordan er en “flinkere” enn en annen i et yrke hvor vi ikke selger eller blir gradert i den daglige jobben? Som RTP nevnte, en perfekt karriere er der sjefsflyger møter deg for første gang den dagen du pensjonerer deg. 900 timer i året er ikke unormalt. Så hvis jeg kommer inn til ditt selskap det året du er mye syk og har familie som trenger deg hjemme, så kan jeg fort se bedre ut på papiret. Hvis jeg da er villig til og jobbe billigere så kan de fort bli kvitt deg og ansette meg.
Ikke den verden jeg vil ha og det er kun min mening. Skjønner at du har din og det er greit.
Fortsatt synes du tydeligvis lønnen min er for høy siden du hele tiden vil jobbe billigere enn meg. Flygeryrket har vokst til å bli turbokapitalisme i alle ledd fra flyskolene via flyselskapene til flygerne selv. De som har 1 million i lommepenger kan kjøpe seg et krasjkurs og sertifikat uten at de er kapable ut over at de har masse penger i baklomma. Jo mer "krasj" kurset er, jo bedre er det siden en kommer raskere inn i et fly og "på stigen". Treningen har mistet nesten all verdi og det baseres på flaks og evnen til å være kameleon for å nå toppen. Dermed er det klart at det på et eller annet tidspunkt bare må gå galt siden de som skal betale lønningene vet dette inderlig godt.
Jeg er relativt dypt involvert i teoriundervisning på flere nivå og det er intet mindre enn uendelig trist å se hva som skjer. Flygerjobben selges som en ansvarsfull og viktig jobb men, som et system, vil delvis flygerne selv ikke gjøre noen innsats for å faktisk øke kunnskap og kompetanse. Det skal være raskt, billig (vel, ingenting er billig med flyging) og, spesielt, "minimum effort" før en kommer til kirsebæret på toppen og en kan sitte der å spise det med en liten klatt fløte på om en er virkelig heldig. I UK har jeg undervist klasser av f.eks. 20 hvor over halvparten ikke har noen interesse overhode. Hva driver dem? Jo, den oppfattede statusen og den stereotypiske oppfatningen av deres mål og det har de ingen problemer med å fortelle. De sitter bare i klassen fordi det er en særdeles upassende hindring langs veien mot deres mål.
Så kan en gå til det europeiske kontinentet hvor det, fram til mars 2020 ihvertfall, fantes skoler som hadde elever som ikke var der fordi de hadde 1 million de måtte bruke opp. Majoriteten var der fordi de hadde en genuin interesse i flyging samt hadde de egenskapene som de forskjellige flyselskapene etterspurte. Utdanningen kostet svært lite og var sponset av flyselskapene. Og, ja, der er en relativ forskjell i personlighetstrekk som foretrekkes av de forskjellige flyselskapene men det er hovedsaklig farget av hvordan flyselskapene anser seg selv. Uansett, å si at det var forfriskende å ha en slik, generelt motivert gruppe som hadde en interesse for hva de faktisk skulle begi seg ut på, er ingen overdrivelse. Det er utrolig lærerikt, faktisk, da jeg har møtt alt fra de med spesialisering innen fremdrift for romfartøy og diverse varianter av universitetsgrader i aerodynamikk til helikopterflygere, seilflygere, kabinbesetning, representanter fra mannskapsavdelinger i flyselskap, flymekanikere og de som har jobbet i en butikk. Det skal sies, at også i UK økte graden av motivasjon til å innhente kunnskap når der var et flyselskap som i større eller mindre grad sponset i bakhånd.
Der tror jeg løsningen ligger i stedet for å holde lønningene kunstig i live gjennom respirator, eller senioritetslister. Jeg tror kunnskap, kompetanse og erfaring (ikke nødvendigvis timer, men erfaring) er det eneste som kan gjøre en forskjell. Kunnskap regnes jo ofte som makt, men den makten som følger av kunnskap har jo en verdi. Hvis en har kunnskap har en også evnen til å påvirke utover og alltid måtte gå i en stillingskrig.
Flygere trenger et utrolig bredt spekter av kunnskap for å utføre en trygg jobb. Alt fra psykologi til meteorologi og lover og bestemmelser samt litt aerodynamikk og flysystemer, da. Dette er enda viktigere ettersom flyene bare blir mer og mer kompliserte og den trenden vil ikke snu. En kan ikke bare "skru av" og ratte i vei lenger. Derfor er flygerjobben, som jeg ser det, under en stor forandring hvor teknisk systemforståelse bare blir mer og mer viktig. Det er kun kunnskap som kan gjøre at en flyger forstår hvorfor an A320 gjør det den gjør. En kan alltids sitte der og si at "jeg har sett det før, flyet gjør bare det" men det er ikke akkurat sikkerhetsfremmende hvis en ikke forstår årsaken, spør du meg.
Flygere er generelt sett veldig kapable mennesker men har av en eller annen grunn ofte en iboende motstand mot å faktisk bruke denne egenskapen i form av å utvikle seg selv og sin egen kunnskap. Senioritetslister tror jeg er en stor grunn til det... En blir rett og slett (i mangel av et penere ord) doven siden en ikke trenger å gi noen spesiell innsats bortsett fra når en må hoppe gjennom et par turnringer av og til, som simulator eller skifte av sete. Jeg sier ikke at det er noe galt i det da det jo sånnsett i større eller mindre grad ligger i menneskets natur og vi er alle forskjellige. Men, siden lønnsperspektivet for flygerguppen har vært et gjennomgangstema, er det kanskje ikke det beste forhandlingskortet.
Jeg vil sammenligne en moderne flyger mer med en flymekaniker/avioniker enn den tradisjonelle flygeren. Derfor synes jeg også at utdanningsløpet burde være noe lignende og mye mer fokusert på kunnskap og kompetanse. Det er jo litt ironisk at flymekanikere, basert på samtaler jeg har hatt med kollegaer opp gjennom tidene, virker å ha mer stabile forhold rundt sin eksistens enn flygerne selv om de er utsatt for de samme kreftene angående globalisering, outsourcing og den slags og at et fly vil fly like lite uten flymekanikerne/avionikerne som det vil fly uten flygere.
Jeg håper at, siden evidence based training (EBT) nå endelig gjør sitt inntog, det blir en helt annen verden som sådan. Siden en går bort ifra V1 cut (motorbortfall under avgang for de som ikke kjenner sjargongen) som er en verdiløs dans en kan gjøre i blinde etter noen runder og beveger seg mot scenarier som er basert på virkelige hendelser og realistiske scenario vil verdien av treningen øke. Intensjonen er jo at det skal være en progresjon i kunnskap, kompetanse og erfaring basert på en rekke parametre (de 9 hovedkompetansene) gjennom hele karrieren og der er ingenting i veien for at det kan bane vei for noe som kan benyttes til f.eks. ansettelser.
Det er nok veldig naivt av meg så når alt det er sagt, tror jeg ikke senioritetslistene forsvinner med det første og, siden det er et slags demokrati, blir det hva nå enn majoriteten velger. En isbre sprinter jo avgårde sammenlignet med mange ting innen flyverden.
Til slutt vil si at en sjefsflyger som tar en interesse i flygerne er en god sjefsflyger. Jeg har møtt sjefsflygere og og til og med flydd med dem og det er ikke noe spesielt i det. De er vanlige mennesker som alle andre og har en jobb å gjøre og min jobb er ikke å unngå dem, men arbeide sammen med dem. Det er ikke dem vs. meg.
Du verden, at en kom fra en uheldig kommentar i en avisartikkel og hit er ganske godt gjort
Interessant og lærerikt synes nå jeg...
