I Detroit ble den stappfulle loungen til Lufthansa droppet til fordel for en bar som serverte burger og Alaskan Pale Ale. Becks frister liksom ikke når skikkelig øl er tilgjengelig.
Tydelig at noen ble hentet i loungen og geleidet ombord, for når oppropet ved gaten kom så var det kun business som ble oppfordret til å boarde. First ble ikke nevnt. Heldigvis var det bare å rope ut "DYKWIA??", så fikk man boarde likevel. Tror dama enda opp med å bli litt flau også.
DTW-FRA
LH 443 16:20-06:15+1
A340-600 2K + 2E
Så var man på plass igjen
Også denne gangen ble det en forsinkelse. Avgangstiden ble passert, og fremdeles lastet de cargo. Like greit egentlig, større sjanse for å få sove litt ombord. 1 time sene pushet vi tilbake.
Den gamle terminal nord er ikke revet, men står og forfaller
Dagens meny:
Dagens vinmeny var den samme som på utreisen, bortsett fra at den originale Bordeauxen ble servert.
En stund etter avgang var solen på vei ned, mens vi klatret østover langs Lake Erie.
En liten apetittvekker mens besetningen klargjorde måltidene:
Kaviar, Champagne og Cloudy Bay. Kald vodka ble ikke pushet på oss, og jeg var likeglad.
Dagens 3 x forrett. Hver og en ikke særlig stor og imponerende, men en fin miks med smaker når man velger alle tre.
Forholdsvis sørlig track denne kvelden
Overraskende god hovedrett, Osso Bucco. Svært saftig og smakfullt, og i motsetning til filet så blir ikke denne overstekt eller seig. En svært vellykket rett ombord et fly, noe jeg skal legge meg på minne til senere flyturer der dette dukker opp på menyen.
Følget til denne ble både Bordeauxen og den Chilenske som vant testen på utreisen.
Enkel og god dessert, bread pudding med is.
Litt ost og søt vin ble det også plass til
Avsluttet med kaffe, Johnny Blå og litt sjokolade (dvs avsluttet vel ikke, ble mer Taittinger etterpå, men det var ikke en del av måltidet) Da hadde det gått 2,5t siden avgang fra DTW, dvs ikke så mange timene igjen å sove på.
