Convairs markedsavdeling døpte de «speedpods». I virkeligheten var det en aerodynamisk nødvendighet for å kunne komme i nærheten av den farten Convair hadde lovet American Airlines; M 0,92. Uten pods begynte vingen å «fluttre» i høy hastighet. De heter vel egentlig Whitcomb anti shock bodies og minsker aerodynamisk motstand i transsonisk hastighet. Såvidt jeg husker var de innerste bare et tomt skall, men de ytterste ble brukt til ekstra drivstoff.
Ekstra drivstoff kom godt med, CV990 oppnådde aldri den rekkevidden Convair hadde lovet American. Planen var å fly 30 minutter raskere enn 707 og DC-8 fra LA til NY, men i praksis kom de ikke lenger enn LA-Chicago i M 0.92. CV990 ble en gedigen flopp og Convair lagde ingen flere passasjerfly.