Konflikt i SAS

Kan jo ta min egen lille bransje som jeg er litt usikker på om jeg vil fortsette i med mye ugunstig arbeidstid. Helsesektoren her til lands er relativt moderat lønna for det meste, men man får i det minste tillegg for kveld, natt og helg. Piloter får som regel ikke noe av dette og har en høyere ukentlig arbeidstid. En annen gruppe det kanskje er mer relevant å sammenligne med feks lokførere får også ganske ok tillegg for ugunstig arbeidstid. I tillegg så mister ofte piloter all ansiennitet om de velger å bytte jobb. Da jeg fikk denne lille assistentstillinga på Ahus da så fikk jeg jo med meg ganske mye ansiennitet da de fastsatte lønnsnivået mitt selv om det er ufaglært i prinsippet.
 
Du har jo uttalt deg en del om SAS og pilotene, så man burde legge til grunn at du kjenner til hva som foregår. Men det er det jo tydelig at du ikke gjør. Du høres mer ut som en som har kjøpt narrativet til Simon Pauck Hansen. Disse «skandinaviske» betingelsene er avtalt med FPU i Danmark, et forbund som utelukkende skaffer seg avtaler ved å underby eksisterende avtaler med andre foreninger. SAS var dessverre ikke det første selskapet de gjorde dette med, og helt sikkert ikke det siste heller.


Det er flere informasjonskilder å forholde seg til. Jeg tar utgangspunkt i det som Riksmekleren sier, og det er at begge parter var løsningsorientert frem til streiken ble et faktum:

«Han mener at begge parter jobbet for en løsning»:

https://e24.no/naeringsliv/i/WjVeya/siste-nytt-om-reisekaoset?pinnedEntry=2273

Når pilotforeningen og LO da kommer med uttaleser om at «konflikten er ene og alene SAS-ledelsen sitt ansvar (kilde: samme lenk fra E24), da snakker enten Riksmekleren eller fagforeningen sant. Jeg har ingen grunn å påstå at Riksmekleren lyger, så da er det fagforeningene som sier noe som er usant. Det får de gjerne gjøre, men da mister de all min sympati. Om ledelsen i SAS burde ha gjort noe annet avhenger helt av hvilket oppdrag ledelsen har fått fra styret.

Jeg minner i tillegg om at SAS har blitt reddet av skattebetalerne i Norge, Sverige og Danmark ( støtte ifm korona). Skattebetalerne er uavhengig av andre interessenter som aksjonærer og kunder en part som må tas på alvor og som ikke bør betale regningen for konflikten mellom pilotene og ledelsen. Det er pilotenes valg å true med å gå ‘all the way’, inklusiv konkurs om de ikke får utfallet som de ønsker. Jeg kunne kanskje hatt litt mere sympati for pilotene dersom SAS først hadde tilbakebetalt alle kriselån (som f.eks. Lufthansa og KLM har gjort). Kun det faktum at SAS henger etter med nedbetaling av C19-kriselån i sammenligning med andre europeiske ‘flagg-carriers’ er en indikasjon på at kostnadsstrukturen i SAS er problematisk.

1970-tallet ligger bak oss og enhver bedrift må slåss om hver eneste krone. Det er ikke piloter som har styrets tillit å styre flyselskapet SAS. SAS må stå på egne ben og muligheter for statsstøtte er begrenset pga EU-lovgivning. Derfor må det først komme inn private investorer før en bedrift som SAS kan tenke videre på å forbedre vilkårene for de ansatte.

Det er i alle fall min vurdering som flyinteressert, tidligere flyger, skattebetaler og trofast SAS-kunde.


Sent from my iPhone using Tapatalki
 
Last edited:
Hei.

Jeg er en ivrig leser av dette forumet. Som sådan, så leser jeg mye om SAS og dem sin rolle for transport i Norge.
Når jeg leser innlegg fra piloter i SAS, så må jeg si jeg rynker litt på nesa. Ikke fordi jeg ikke skjønner dem sin frustrasjon med sin arbeidsgiver, men heller det at de har et valg med hva slags posisjon de ønsker å være i.
Har selv opplevd flere arbeidsplasser, og en ting jeg har lært, er at arbeidsmiljø trumfer lønn. Man kan også oppleve at man har både godt arbeidsmiljø og betaling. Men det motsatte, det er rart. Hvis man sitter i en posisjon der man ikke liker arbeidsmiljøet og betalingen, så må man finne seg noe annet.
 
Når jeg leser innlegg fra piloter i SAS, så må jeg si jeg rynker litt på nesa. Ikke fordi jeg ikke skjønner dem sin frustrasjon med sin arbeidsgiver, men heller det at de har et valg med hva slags posisjon de ønsker å være i.
Har selv opplevd flere arbeidsplasser, og en ting jeg har lært, er at arbeidsmiljø trumfer lønn. Man kan også oppleve at man har både godt arbeidsmiljø og betaling. Men det motsatte, det er rart. Hvis man sitter i en posisjon der man ikke liker arbeidsmiljøet og betalingen, så må man finne seg noe annet.

Tja, jeg skjønner til en viss grad hvordan du tenker, men det er nok ikke så enkelt. I alle fall ikke om man ønsker å utøve det yrket de er trent opp til å utøve. Innen luftfarten har man valgt en nokså atypisk måte å belønne erfaring på - nemlig at det (stort sett) utelukkende er erfaring internt i ett og samme selskap som teller. Bytter du selskap starter du på scratch igjen - det selv om du kanskje har 25 års erfaring som pilot eller kabincrew. Dette er helt spesielt, og låser de ansette til et og samme selskap på en uheldig måte og gjør det vanskelig å bytte arbeidsgiver innen samme bransje.

Hva angår andre bransjer er det opplagt et alternativ, og mitt inntrykk er at mange som ble permittert/sagt opp under pandemien fant seg interessante og ikke minst godt (bedre) betalte jobber enn i SAS. Det er klart at det kan være en mulighet, men det er ikke alle det er interessant for.

Hva angår dårlig arbeidsmiljø så tror jeg du må tenke på at for de flyvende så er arbeidsmiljøet det de møter ombord i hver flymaskin. Det er de andre pilotene og kabincrewet. Jeg tror, uten at jeg er helt sikker, at de langt fleste i SAS synes akkurat det arbeidsmiøjøet er årsaken til at de har holdt ut så lenge som de har gjort. Det er nok også årsaken til at de har akseptert kutt på kutt på kutt i betingelser (jeg leste en sak på Frifagbevegelse om en flyvertinne som hadde fått 2000kr i lønnsøkning i løpet av de siste 12 årene - dette er betydelig lavere enn prisstigningen i samme periode, og det er ikke mange yrker som har hatt en så til de grader kraftig tilbakegang).

Det de ansatte nok sliter med er manglende tillit til ledelsen i selskapet - det er ikke tillitsskapende å alltid bryte avtaler. Selv om det kan være gode grunner til at man må stramme inn.
 
Last edited:
Tja, jeg skjønner til en viss grad hvordan du tenker, men det er nok ikke så enkelt. I alle fall ikke om man ønsker å utøve det yrket de er trent opp til å utøve. Innen luftfarten har man valgt en nokså atypisk måte å belønne erfaring på - nemlig at det utelukkende er erfaring internt i ett og samme selskap som teller. Bytter du selskap starter du på scratch igjen - det selv om du kanskje har 25 års erfaring som pilot eller kabincrew. Dette er helt spesielt, og låser de ansette til et og samme selskap på en uheldig måte og gjør det vanskelig å bytte arbeidsgiver innen samme bransje.

Hva angår andre bransjer er det opplagt et alternativ, og mitt inntrykk er at mange som ble permittert/sagt opp under pandemien fant seg interessante og ikke minst godt (bedre) betalte jobber enn i SAS. Det er klart at det kan være en mulighet, men det er ikke alle det er interessant for.

Hva angår dårlig arbeidsmiljø så tror jeg du må tenke på at for de flyvende så er arbeidsmiljøet det de møter ombord i hver flymaskin. Det er de andre pilotene og kabincrewet. Jeg tror, uten at jeg er helt sikker, at de langt fleste i SAS synes akkurat det arbeidsmiøjøet er årsaken til at de har holdt ut så lenge som de har gjort. Det er nok også årsaken til at de har akseptert kutt på kutt på kutt i betingelser (jeg leste en sak på Frifagbevegelse om en flyvertinne som hadde fått 2000kr i lønnsøkning i løpet av de siste 12 årene - dette er betydelig lavere enn prisstigningen i samme periode, og det er ikke mange yrker som har hatt en så til de grader kraftig tilbakegang).

Det de ansatte nok sliter med er manglende tillit til ledelsen i selskapet - det er ikke tillitsskapende å alltid bryte avtaler. Selv om det kan være gode grunner til at man må stramme inn.
Det er vel så enkelt som man gjør det til selv? Men jeg skjønner hva du mener. Jeg er helt med på hva du sier om arbeidsmiljø, og at det arbeidsmiljøet som er ombord ikke er det samme som hva jeg snakket om. Derimot så er det ikke en optimal situasjon.
 
Burde ikke være vanskelig og effektivisere SAS’ rutenett med en god mix av korte og lange turer. Hyppigheten til de store flyplasser i Norge bør og gjøre det lettere.
 
«Jeg kunne kanskje hatt litt mer sympati med SAS pilotene dersom SAS hadde betalt ned alle kriselånene»…
Hva i svarte hvite har det med pilotene og gjøre? Det er ikke de som skal betale ned lån.
 
Med snakk om arbeidsmiljø så er det selvsagt de i flyet som forhåpentligvis støtter hverandre i det daglige.
Men det er mer enn det. En med 30 år i selskapet får hevet en schedule i fanget for 2 uker i forveien. Stort sett uten valg eller byttemuligheter. Som ikke koster noe. Bytting og fleksibilitet koster ikke selskapet mer, så lenge noen er oppsatt for og jobbe.
Splitt og hersk er gammelt nytt, har vært brukt i SAS flere ganger. Og meg historien til den flyvende hollender som er ute om et år eller to, så vet du hva du fikk før han begynte.
Ingen flyselskap har gått konk over pilot lønninger.
 
«Jeg kunne kanskje hatt litt mer sympati med SAS pilotene dersom SAS hadde betalt ned alle kriselånene»…
Hva i svarte hvite har det med pilotene og gjøre? Det er ikke de som skal betale ned lån.


Nå brennes skattepenger bort i streiken. Dersom streiken fører til konkurs da er det skattebetaleren, som betalte kriselån for å beholde arbeidsplassene i SAS, som får svi. Så det har ALT med pilotene å gjøre.


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Nå brennes skattepenger bort i streiken. Dersom streiken fører til konkurs da er det skattebetaleren, som betalte kriselån for å beholde arbeidsplassene i SAS, som får svi. Så det har ALT med pilotene å gjøre.

It takes two to tango!;) En slik konflikt har typisk flere sider, og man kan kanskje like gjerne tro på et narrativ hvor det er ledelsen i selskapet som har skuslet bort gode muligheter gang på gang.

Jeg kunne kjøpt argumentet om pilotene har all skyld hvis det var slik at de 1) var veldig godt betalt relativt til andre piloter (svaret her er vel ganske klart nei), og 2) hvis de oppsagte pilotene var tilbake på jobb i Real SAS (i tråd med lovnadene fra SAS under pandemien).
 
Last edited:
Anko hadde en ting på CVen som fikk han til SAS. De bestilte dette da de ansatte han. Hvorfor tror du de ikke har betalt på krise lån?
 
Anko hadde en ting på CVen som fikk han til SAS. De bestilte dette da de ansatte han. Hvorfor tror du de ikke har betalt på krise lån?

Har du læst Ankos CV inden du skrev dit indlæg?
Over 4 års ledelseserfaring i KLM
Over 4 års ledelseserfaring i Qatar airways
Over 5 år som VP og CCO i Aero Mexico
Næsten 2 år som CEO i Avianca

Bemærk at Anko indtil ansættelsen i Avianca kun har arbejdet med salg og ledelse af kommercielle områder.

At påstå at Anko skulle være ansat til en bestemt opgave (chapter 11) virker meget lidt sandsynligt.
 
Lindgren, leder for SAS Pilot Group, blir sitert på følgende i E24:

Det er også mangel på piloter i Europa, så det vil ikke være noe problem for pilotene å finne andre jobber.

– Våre medlemmer vil fint kunne få jobb i andre flyselskaper med andre vilkår som ikke er dårligere enn de vi har i SAS, sier Lindgren.

Hvis det er så enkelt, hvorfor gidder pilotene å bruke tid og krefter på en arbeidsgiver de mener er så håpløs? Da hadde jeg som SAS-pilot funnet meg noe annet for lenge, lenge siden.

Link: https://e24.no/naeringsliv/i/x8a3A8...som-gissel?referer=https://www.aftenposten.no
 
Chapter 11 var vel "Plan B". "Plan A" har vel lenge vært å løse det uten en chapter 11. Antagelig en optimistisk plan, men streiken satte definitivt en spiker i kista for denne, og har gjort det vanskeligere å få til Plan B. Kan ikke skjønne at noen andre enn den danske stat kan redde SAS med ny kapital nå. Er også vanskelig se for seg en stor investor som ønsker å gå inn på eiersiden i SAS med den danske stat med på lasset og et såpass anstrengt forhold mellom eiere/ledelse/ansatte.

Har jo lenge nå vært økonomisk åpenbart for de fleste som følger med at SAS kom til å havne i en slik situasjon, og ikke minst med tanke på historikken, dynamikken og kulturen, i hvordan konflikter og mangel på utvikling løses i SAS. Katastrofe...
 
Hei.

Jeg er en ivrig leser av dette forumet. Som sådan, så leser jeg mye om SAS og dem sin rolle for transport i Norge.
Når jeg leser innlegg fra piloter i SAS, så må jeg si jeg rynker litt på nesa. Ikke fordi jeg ikke skjønner dem sin frustrasjon med sin arbeidsgiver, men heller det at de har et valg med hva slags posisjon de ønsker å være i.
Har selv opplevd flere arbeidsplasser, og en ting jeg har lært, er at arbeidsmiljø trumfer lønn. Man kan også oppleve at man har både godt arbeidsmiljø og betaling. Men det motsatte, det er rart. Hvis man sitter i en posisjon der man ikke liker arbeidsmiljøet og betalingen, så må man finne seg noe annet.

Du har åpenbart ikke lest nok til å få med deg de mange gangene det har blitt nevnt at det er ikke «bare å bytte jobb» for en pilot, da hen uansett erfaring i tidligere selskap havner nederst på lønnsstigen i et nytt selskap. Det gjør at mange ikke har råd til å bytte jobb. Hadde det vært slik som i arbeidslivet ellers, at det bare var å bytte jobb til en annen en med bedre vilkår, hadde det ikke vært en eneste pilot igjen i SAS. På grunn av de håpløse ansiennitetsprinsippene, som selskapene selvfølgelig tviholder på, er det arbeidstagerne som må konkurrere om å underby hverandre, i stedet for at arbeidsgiverne konkurrerer om å være mest mulig attraktive for å tiltrekke seg de beste.
 
Tja, jeg skjønner til en viss grad hvordan du tenker, men det er nok ikke så enkelt. I alle fall ikke om man ønsker å utøve det yrket de er trent opp til å utøve. Innen luftfarten har man valgt en nokså atypisk måte å belønne erfaring på - nemlig at det (stort sett) utelukkende er erfaring internt i ett og samme selskap som teller. Bytter du selskap starter du på scratch igjen - det selv om du kanskje har 25 års erfaring som pilot eller kabincrew. Dette er helt spesielt, og låser de ansette til et og samme selskap på en uheldig måte og gjør det vanskelig å bytte arbeidsgiver innen samme bransje.

Hva angår andre bransjer er det opplagt et alternativ, og mitt inntrykk er at mange som ble permittert/sagt opp under pandemien fant seg interessante og ikke minst godt (bedre) betalte jobber enn i SAS. Det er klart at det kan være en mulighet, men det er ikke alle det er interessant for.

Hva angår dårlig arbeidsmiljø så tror jeg du må tenke på at for de flyvende så er arbeidsmiljøet det de møter ombord i hver flymaskin. Det er de andre pilotene og kabincrewet. Jeg tror, uten at jeg er helt sikker, at de langt fleste i SAS synes akkurat det arbeidsmiøjøet er årsaken til at de har holdt ut så lenge som de har gjort. Det er nok også årsaken til at de har akseptert kutt på kutt på kutt i betingelser (jeg leste en sak på Frifagbevegelse om en flyvertinne som hadde fått 2000kr i lønnsøkning i løpet av de siste 12 årene - dette er betydelig lavere enn prisstigningen i samme periode, og det er ikke mange yrker som har hatt en så til de grader kraftig tilbakegang).

Det de ansatte nok sliter med er manglende tillit til ledelsen i selskapet - det er ikke tillitsskapende å alltid bryte avtaler. Selv om det kan være gode grunner til at man må stramme inn.


Jeg barer lurer. Hvorfor er det slik i flybransjen at ansiennitet ikke er ansiennitet? Når man skifter arbeidsgiver? Noen som vet?


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Sånn er det og har alltid vært det… Jeg har 20.000 timer og god ansiennitet i mitt selskap. Om jeg går til et annet, så begynner på bunnen igjen.

-Den første som må gå om det blir permitteringer.
-Treningslønn, deretter førsteårs lønn.
-Reserve og sistevalg i base.
-Ferie i November.
-Dårligste turer og schedule.

Derfor kjemper alle for og forbedre vilkårene. Som i SAS er blitt dårligere og dårligere.

En narrowbody styrmann i USA tjener mer enn SAS kapteiner. Europa kommer etter.
 
Sånn er det og har alltid vært det… Jeg har 20.000 timer og god ansiennitet i mitt selskap. Om jeg går til et annet, så begynner på bunnen igjen.

-Den første som må gå om det blir permitteringer.
-Treningslønn, deretter førsteårs lønn.
-Reserve og sistevalg i base.
-Ferie i November.
-Dårligste turer og schedule.

Derfor kjemper alle for og forbedre vilkårene. Som i SAS er blitt dårligere og dårligere.

En narrowbody styrmann i USA tjener mer enn SAS kapteiner. Europa kommer etter.


Men hvorfor det har blitt sånn, vet du det?


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Back
Top