Here we go again 😁 Bali 2025

[staale]

Hei godtfolk, tilbake etter en liten pause.

Onsdag går turen igjen til Bali, og denne gang er det Kånemor og meg som skal nedover.

Planen var å fly SVG-LHR-SIN-DPS, og biz-billettene ble kjøpt og betalt tidlig i fjor høst. Men så valgte som kjent SAS å legge ned ruten mellom Stavanger og London…. Føkk liksom

Årsaken til at vi absolutt ville innom London var for å få 380 og biz. Vi har flydd SQ 380 før og vi har flydd SQ biz før, men aldri SQ biz i 380’en.Etter veeeeldig mye frem om tilbake valgte vi å takke ja til ombooking OSL-LHR og så videre, men vi måtte selv ordne billettene fra Stavanger til Oslo.

Denne gangen skal vi bo i Candidasa, Amed og Ubud. Sikkert gjøre litt ting vi har gjort før, men også ting vi aldri har gjort før, så det blir nok en topp tur. Skal treffe alle kjente og skal garantert opp til gården «vår».

Vi giftet oss på ny på Bali i 2015, 4.juli. Og siden vi kommer til å være der 4.juli i år, så kommer vi til å feire 10-års Balibryllupsdag der nede. Jeg har planlagt dagen fra morgen til kveld og håper den blir minneverdig….

Så til dagens spørsmål, er det stemning for reisebrev a la Ståle her, eller bare kort og brutalt referat ?

 

[SK384]

Ja, vi tar gjerne reisebrev a la Staale.

 

[TriStar]

Reisebrev peppret med bilder er fint!

 

[Hawkboy]

Reserverer gjerne all inclusive!


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[Fnate]

Kjør på!!!

 

[Chriscross]

Reisebrev!

 

[Futura]

Skikkelig reisebrev fra Bali hadde vært artig, så jeg finner ut hva jeg gikk glipp av da jeg var der i fjor.

 

[staale]

Hehe, skrev du noe reisebrev selv? Hvor var dere og hva gjorde dere?

 

[staale]

Oh what a beautiful morning. Eller ikke helt, grått og trist ute, med lett regn i luften. Men beautiful fordi vi nå skal starte turen til Bali. Stod opp i 7-tiden og fikk pakket siste rest og så fikk vi i oss en kopp kaffe. Hadde booket taxi via Appen Taxifix, og som alltid fikk vi opp melding om at taxien var kommet. Og som alltid stod den i gata nedfor, slår aldri feil det der. Ringte sjåføren og etter litt kom han inn riktig gate og til oss. Vi hadde mye bagasje og hadde lagt inn notat, men han kom i en vanlig Tesla, hvilket betydde en stor koffert i passasjersetet foran, litt i baksetet med oss og så resten i bagasjerommet. Tok en mindre vellykket selfie før vi gikk inn i bilen, håper bildene blir bedre fremover….

Kom frem til flyplassen og gikk til manuell skranke for å se om de kunne klare å sjekke bagasjen helt frem til tross for at vi hadde to separate bookinger, men det gikk ikke, så den ble bare sjekket inn til Oslo. Kjapt forbi security, der er det alltid gullfint å ha fast track! Så en litt mer vellykket selfie :

Og så puttet vi oss selv inn på Sirkus Renaa for å starte påfylling og vedlikehold av væskebalansen. Tuslet etter hvert mot gate 18 hvor dagens og turens første flyvemaskin var ventet inn hver øyeblikk, og siden vi sitter langt fremme i flyet fikk vi også komme om bord i første gruppe. Rigget oss til i setene, kånemor ved vindu, jeg i midten. Funker greit det på en 40 minutters flytur.

Pushback og avgang før tiden, og vi tok av fra nord på RWY 18 og satte kursen mot Oslo.
SK 4016
Stavanger-Oslo
Reg nr OY-KAW
Airbus A320
Sete 5B

De 40 minuttene gikk fort, og så landet vi litt før rutetid, taxet til gate og husket heldigvis på å gå til ankomsthallen og ikke til transfer. Litt kjipt å legge igjen all bagasjen i Oslo liksom…..Fikk sjekket oss inn på ny og sendt bagasjen avgårde gjennom disse nymotens koffertspiserne. Kjapt igjennom security også her, men vi opplevde begge at vår håndbagasje ble tatt til side for en ekstra sjekk. Har ingenting å skjule, så det går helt fint. Inn på utland, opp i SAS lounge, og så litt handling i Tax Free. Kjøper litt sjokolade til kabinbesetningen på SQ, og litt rødvin som vi tar med oss, litt dårlig utvalg i god rødvin der nede dessverre. Så håper vi at disse to flaskene tåler flyreisen og smaker like godt når vi kommer frem. Tok oss litt å drikke og bittelitt å spise også her i loungen, men tenker utvalget er noe bedre i London, og så har vi jo bestilt Book The Cook på de to neste flightene, så vi må ha plass til de måltidene og et glass el to med sjampis må vite.

Utvalget i loungen her på OSL er veldig begrenset. En suppe var varmretten, og et par salater samt brød og ost var kaldmaten. Men øl, brus og vin hadde de jo

Tuslet mot neste gate, gira på å dra videre, men litt slukøret fordi vi akkurat oppdaget at SQ i dag har kansellert samtlige flygninger mellom Singapore og Bali. Trøsten får være at det er et døgn til vi skal ta den flighten, så håpet er at ting ser bedre ut i morgen.
Kom oss om bord i neste flyvemaskin, også dette en Airbus A 320.

SK 809
Oslo-London
Reg nr SE-RZD
Airbus A320
Sete 3A

På vei mot take off på RWY 01R, på rutetid, så kom disse to opp bak oss, den bakerste er jo bare nydelig ?

På vei mot London fikk vi servert en meget ok kyllingrett, grillet kyllingbryst med diverse tilbehør med fine navn. Og vi fikk sett litt av hvert ut vinduet, både containerskip og ikke minst en A380 fra Singapore, rett og slett den samme som vi skal videre med (beklager elendig bilde der), og en fin utsikt over London City.
En liten kuriositet; kapteinen har sikkert vært i gamet noen år, for han kunne ønske velkommen til denne flighten med SAS og Sta….. ee eee eee Sky Team til London

Vi ble holdt i kø en liten stund før landing, så det ble en litt forsinket ankomst London. Og nok en gang ble vi tatt til side for en utvidet sjekk i security. All good, og så videre til Silver kris Lounge i T2B. Riktignok etter en laaaang gåtur og en laaaang rulletrapp.

Kom oss til Silver Kris Lounge, og etter en liten dokumentsjekk, printing av nye boardingpass osv så var det klar for et par timer med avslapping før neste etappe.

Loungen er nyoppusset og innbydende, har sittegrupper i alle former og varianter, en betjent bar, og et bra utvalg i mat. Tror vi var innom rødvin, brus, øl og Mojito her, pluss litt til mat .

Nå blir det litt pause her, en kjapp freshen-up på badet, litt mer og drikke, og så kommer vi sterkt tilbake når det nærmer seg boarding på neste flight!

 

[staale]

Vi gikk litt tidlig fra loungen og tuslet litt rundt i terminalen, tenkte at det snart ville bli nok timer med baken plantet i et sete, så det var godt å strekke litt på beina. Gikk etter hvert bort til gate B42, og tok plass der. Personalet gjorde et ærlig forsøk på å koordinere og ordne køene, i de ulike kabinklassene og etter boardingprioritet, men det gikk bare sånn ca halveis, så det ble en noe kaotisk start på det hele. Ikke skjønner jeg helt at folk er så gira og ivrige, vi skal jo inn på samme fly, vi har alle et tildelt sete, og vi kommer alle frem til destinasjonen sånn ca samtidig.

SQ 319
London-Singapore
Reg nr 9V-SKY
Airbus A380
Sete 14D

Kom oss om bord og fikk rigget oss til på plassene våre, setene 14 D og F, i midten altså. Midtdeleren ble senket helt ned, vi er tross alt gift, og enn så lenge gode venner. Med midtdeleren helt nede blir det kun et lavt skille mellom setene, og når vi skulle lage til sengene så ble det bortimot en dobbelseng. Man kunne jo fort bli fristet til noe sånn mile-high greier da, men det lot vi klokelig være…..

Sjampis ble servert før avgang, og vi fikk som vanlig hot towel til å freshe oss opp med, og det var HOT, nesten som om man brant seg litt. Mer sjampis fulgte og allerede nå begynte kånemor å lure på hva det var med meg som gjorde at de stadig fylte glasset mitt Hun mistenker nok at jeg har et litt flørtende blikk, evt at jeg blunker litt mye, hehe. Vi hadde med oss noen gaver hjemmefra, i form av et par esker med Freia Melkehjerter, og hadde skrevet et lite kort med hilsen til kabinpersonalet, så det fikk vi overrakt ved anledning.

Etter en drøy halvtime begynte serveringen, og vi hadde bestilt hovedrett på forhpnd, via Book The Cook tjenesten. Jeg gikk for fillet stek, indrefilet, og Wenche gikk for Chicken Byriani. Men først var det kylling satay, så forrett, før hovedretten ble servert. Etter hovedrett vanket ndelig iskrem til dessert, og gode og mette rigget vi til dobbelsengen og tok kvelden.

Her litt bilder fra denne flyturen:

Vi våknet etter hvert som personalet satte på lysene i kabinen, hadde vel sovet i en 5-6 timer, og nå var det kun 2,5 timer igjen til Singapore. Var en del turbulens i dette området, så serveringen måtte pauses og den tok noe tid. En kommentar rundt akkurat det med serveringen, så var den litt usynkronisert på hele turen egentlig. Ene midtgangen fikk drikke lenge før den andre, brødet ble (forsøkt) servert før bordene var dekket tils osv. Men uansett veldig veldig god mat, og superhyggelig og servicevennlig personale.

Frokost ble servert, selv om klokka var langt på ettermiddag. Og en times tid før landing fikk vi besøk av Chief Stewardess for å takke for sjokoladen de fikk, og til gjengjeld kom hun med et par amenity kits fra Suites, en til ham og en til henne. Hyggelig gest. Hun la merke til min SQ tatovering, så da vi skulle gå av flyet huket hun tak i meg og måtte vise de andre at han galningen i 14D faktisk hadde en SQ tatovering på armen

Vi landet litt før rutetid på Changi, turen tok 12t og 40 min, akkurat passe! Vi takset inn til gate A2, og tok bare Airtrain over til T2 og etter hvert gate F58 hvor neste avgang skulle gå ifra. Kikket oss litt rundt i T2 og fikk tatt noen bilder før vi gikk igjennom security og til boardingområdet.

SQ 946
Singapore-Denpasar
Reg nr 9V-SCB
Boeing 787-10
Sete 12K

Boarding på tid også her, og vi var tidlig på plass i setene våre. Noen må ha fanget opp at jeg var tørst etter forrige flytur, eller at noe skulle feires, for sjampisen min ble fylt på 3 ganger før vi taxet ut. En av flyvertinnene holdt på å ødelegge overraskelsen, for hun spurte om hun kunne ta et bilde av oss, og nevnte at vi skulle feire noe. Taxet ut til rullebanen, men måtte vente i 25 min før vi kunne ta av. Kort tid etter avgang ble det servert mat igjen, denne gangen gikk vi begge for Chicken Rice, også denne retten fra BTC. VELDIG god kylling og kyllingkraft. En times tid før landing kom Chief og Leading stewardess til oss med kake og blinkende lys, håndskrevet kort og en hilesen fra crewet til oss. Siden vi tross alt var på vei til stedet der vi giftet oss på ny for 10 år siden, så hadde jeg arrangert for en kake til kånemor. Den spiste vi sammen, og jaggu vanket det ikke enda mer sjampis her også.

Landet inn fra vest, med alle fiskebåtene og Jimbaran ut til høyre for oss. Takset inn til gate og var blant de første til å komme oss i land. Vi hadde gjort alle nødvendigheter online; evisa, tolldeklarering, helsepass og turistskatt. Da kunne vi bruke autogates for pass i første omgang. Wenche rett igjennom, men jeg måtte prøve 4 ganger og i 2 ulike sluser før jeg kom igjennom. Fikk kjapt bagasjen vår, og så scannet vi QR koden fra tolldeklareringen, og gikk rett igjennom der også. Vi hadde deklarert personlige medisiner, det er de veldig strenge på her. Alt av reseptpliktige medisiner må oppgis, med type/mengde/verdi. Og man må kunne fremvise resept. På tolldeklareringen går dette under «drugs», men frykt ikke

20 minutter etter at vi landet møtte vi sjåføren Ketut (ikke «vår» K, men en annen som kjører for villaen vi skal til) Tok som vanlig 90 min opp til Villa Dewi Sita i CD, og der møte vi housekeeper Taman og utvekslet varme hilsener og takket for sist. Var forresten noen heftige regnbyger på turen opp. Fikk nøkkelen, sjekket at kjøleskapet var fylt opp, og sendte Taman hjem. Så var det striptease på terrassen og en liten skinnydip før vi tok kvelden.

Startet neste morgen med frokost og massasje rett oppi gata her, så blir det chilling resten av dagen.

 

[SudCaravelle]

Nydelig.. Flott med Bali og SQ rapport igjen.. Bra vulkanen var på deres side da. Husker vi ble boende på Hong Kong aiport to dager på vei til DPS på grunn av sinna fjell.

 

[staale]

Nydelig.. Flott med Bali og SQ rapport igjen.. Bra vulkanen var på deres side da. Husker vi ble boende på Hong Kong aiport to dager på vei til DPS på grunn av sinna fjell.

Ja, vi var heldige der. Selv om vi ikke stresset all verden, tenkte at det max ble en dag to i Singapore, og det er jo ikke feil det heller. Men lettet ble vi da vi kunne sjekke avganger fra Changi og så at det så bra ut.

 

[staale]

PS, har prøvd å rette opp i litt skrivefeil, men den vil ikke akseptere endringene jeg gjør, så bær over med meg….. fillet stek skal være Beef Fillet. Osv. Skal prøve å rette opp når hjemme igjen og raskt/stabilt nett. Det rare er at selve posten i dag gikk rett på.

 

[Discus]

Nydelig med ny rapport fra deg!!!

 

[staale]

Etter massasjen tuslet vi til nærmeste minibank for å ta ut litt mer kontanter, så tilbake til villaen for å slappe av ved, og for å bade i bassenget her. Overskyet vær, glimt av sol, men en fin bris og helt ok temperatur. Gikk opp til frokostrestauranten og bestilte litt fries og stekt ris til lunsj, 10 minutter etterpå var maten levert her ved bassengkanten. Kan definitivt ikke klage på beliggenheten her, helt i vannkanten. Litt overkill for 2 personer, men vi likte oss så godt her sist at vi ville bo her denne gangen også. 3 soverom, tre bad, kjøkken og stue. Stor hage og eget basseng. Vi sover på ene soverommet, har koffertene på det andre, og det tredje i reserve. Kan jo være at kånemor snorker må vite. Vi fikk forresten bruk for dette tredje rommet allerede natt nr 2. AirCon på hovedsoverommet tok kvelden og begynte å lekke masse vann, så vi skrudde den av, og flyttet inn på det tredje soverommet. Her er bassenget og utsikten mot havet, Nusa Penida ligger i skodda rett ut herfra.

Vi sjekket værmeldingen for de neste dagene og booket hesteridning til søndag morgen, det var den dagen med mest lovende vær, så da skal vi hentes kl 0520 for en 90 minutters ridetur. Lykke til til meg sier bare jeg…… Blir ca en time på stranden for å se soloppgangen, og så en liten halvtime i jungelen etterpå.

Etter å ha badet og sløvet litt så var det tid for en dusj og et klesskift, så tok vi turen til Vincent’s for middag om kvelden. Det var her i Candidasa vi giftet oss på ny i 2015, og «bryllupsmiddagen» den kvelden ble inntatt på nevnte restaurant. De har veldig god mat, og er et skikkelig koselig sted med hyggelig betjening. Vi traff et par av de ansatte som vi har møtt før, og stemningen var på topp, med god mat og drikke. Wenche kjørt som vanlig biff, jeg prøvde meg på en Tomahawk. Yummmmmy

Jeg nevnte vel så vidt at vi fikk hver vårt amenity kit på vei ned, og her er innholdet i min: godlukt, lipbalm, hudlotion og facial mist fra Lalique.

Nå har vi akkurat fått levert frokost på døra her, og skal slappe av litt før vår gode og kjøre venn Ketut kommer for å hente oss. Tenker vi tar en tur opp til gården, så til Tengenan før vi finner en fin lunsjrestaurant hvor vi kan kose oss med en god lunsj.

 

[staale]

Litt forsinket dukket Ketut opp, litt fordi GPS’n hans ledet ham på villspor. Men plukket opp ble vi, og vi var enige om å starte oppe på gården. Det var nesten litt trist å komme opp dit, for det har vært helt dødt siden Covid, og det begynner å se forfallent og slitt ut. De har nesten ikke hatt besøkende der de siste årene, av ulike årsaker. Og der det tidligere var 16 griser i bingen var det helt tomt. Alt var solgt unna for å brødfø familiene. Pamela som var primus motor er blitt eldre og svak, og klarer ikke bidra mer, så da er egentlig Ketut og familien overlatt til seg selv, og de har null datakunnskap med tanke evt nettside, markedsføring eller andre tiltak. Uansett, det var jo kjekt å komme dit igjen, vi har bidratt med veldig mange dugnadstimer for å hjelpe til, og har sendt ned veldig mye penger til å støtte prosjektet og driften av gården.

Man kan fortsatt besøke gården, få en omvisning, spise en lunsj eller middag, få noe å drikke og evt overnatte. De dyrker ris og masse ulike frukter og grønnsaker, og de dyrker masse medisinske urter. Så litt drift er det fremdeles.

Ketut fikk overlevert ca halvparten av de kosedyrene vi hadde pakket med oss, og på veien ut fra gården stoppet han ved en gjeng unger som alle fikk hver sitt kosedyr. Utrolig kjekt å se smilene og de gode klemmene ungene gir kosedyrene. Hvert smil gir ny motivasjon til å samle inn klær, kosedyr, skolesaker eller andre ting til turene våre.

Vi kjørte tilbake til Candidasa og lunsjet før vi kjørt opp til Tenganan, en av Balis eldste og mest tradisjonelle landsbyer. Der fikk vi kikket oss litt rundt, og fikk høre at det de neste to dagene vil være en slags festival her, en festival der halvnakne mannfolk dæljer løs på hverandres overkropper med blader med små pigger på. Høres blodig alvorlig ut. Den kalles Perang pandan, og er en rituell «krig» til ære for krigsguden Indra.

Ønsker du å vite mer om denne landsbyen, sjekk Google.

Vi fikk demonstrert hvordan de skrev på bark fra trær lenge før det kom papir og blyanter, og vi kjøpte selvsagt med oss en liten souvenir. De risser først inn mønster eller bokstaver og tegn før disse påføres aske, så tørkes asken vekk, og kun den som ligger igjen i «sporet» viser.

Her er de tre musketerer

Søndag morgen kom, og vi hadde satt vekkerklokkene på 0450, for vi skulle bli hentet 0520. I tilfelle noen trodde at vi dro hit for sene morgener, sene kvelder og late dager ved bassenget, så stemmer altså ikke det så godt. Vi hadde booket ridetur med Horse Bali Candidasa og etter en 15 minutters kjøretur var vi fremme ved stallen. Det var bekmørkt ute, så vi ventet litt mens de ansatte gjorde klar hestene, så fikk vi på oss hjelmer før vi gikk for å bestige hestene. (Er det lov å si forresten ??) Wenche drev med hest i sine yngre år, men jeg har vel knapt vært i nærheten av en hest tidligere og det var tydelig. Jeg var livredd i starten, ustø som en full sjømann og med ca null kontroll på hesten. Slet litt med både ratting og bremsing for å si det slik, mens hun galopperte i vei, frem og tilbake på stranden. Klasseforskjell altså. Etter litt begynte solen å titte frem, og jeg fikk litt mer kontroll på hesten. Spesielt etter at vi byttet hest slik at jeg fikk en som var litt tregere.

Det ble en kjempefin opplevelse, vi koste oss begge to. Og både hestene og stallene så veldig velholdte og fine ut. Vi hadde hver vår hjelper med oss, slik at vi var ivaretatt under hele turen. Vi var på forhånd enige om å avlyse rideturen hvis vi så tegn til at hestene ikke var sunne, eller ble behandlet dårlig, for dyrevelferd setter vi veldig høyt. Men her så alt ut til å være på stell i følge hun som har drevet med hest i 20 år, hestene var fine og blanke i pelsen, så velfødde og godt ut, ingen sår eller skader. Vi hadde hørt litt ulike historier om disse aktivitene, så vi ville være litt føre var. Men dette selskapet kan trygt anbefales.

Dro tilbake til villaen, med innlagt frokoststopp på Candi Moka. Ligger 1 minutt fra villaen, og har en helt ok frokostmeny. I dag ble det croissant med bacon og tilbehør, kaffi og litt avocadojuice. Gode og mette, og mette på gode opplevelser gikk vi ned til villaen, satte på en vaskemaskin med salte, våte og skitne sko. Og så var det tid for litt bading og soling ved bassengkanten.

 

[staale]

Kvelden i forveien hadde vi leid oss en aldri så liten moped, når vi er på slike rolige steder som dette så føler vi oss så pass trygge at vi alltid pleier å gjøre det. Jeg har vel strengt kun lov å kjøre opp til 50ccm, men med 2 stk på så er en Nmax på 125 ccm å foretrekke. Bare ikke onkel P finner utav det så….. Egen moped er en magisk måte å komme seg rundt i nærområdet på, man opplever mye, ser vi, og kan stoppe akkurat hvor man vil

Her er her og fru motocross

Vi så også denne miljøstasjonen, tror det er første gang vi har sett noe som ligner på kildesortering her, så det er jo gledelig. Men må innrømme at jeg er litt usikker på videre nedstrømsløsninger for de ulike fraksjonene her. Havner alt på en fylling, eller gjenvinnes hele eller deler av avfallet ?

Som nevnt var vi på vei opp til denne festivalen, og det var utrolig mye mer folk der i dag enn da vi var der i går. Forståelig det, all den tid selve festivalen var søndag og mandag, med hoveddelen på mandagen. Men vi skal være i Sidemen med Nyoman på mandag, så vi måtte opp i dag. Kom opp, fikk parkert mopedillen og donert noen rupier for adgang til området. Spurte en av de lokale om det stemte at det startet ca 12, men svaret var vel sånn ca at «this is Bali time, it starts when it starts». Noe vi ikke akkurat ble sjokkert over, ref tidligere erfaringer her nede.

Vi er relativt småvokste, så vi fant oss en opphøyd plass, i skyggen, og rigget oss til der. Men så gikk jo minuttene og timene da, og sola stakk jo frem, og varmt ble det. Vann og solkrem på høygir en periode der. Etter ca 90 minutters forsinkelse startet balubaen, først med litt gamelanspilling, så litt hoiing og skriking før de aller yngste var i gang. Tenker vi holdt ut en ca 20 minutter før vi følte vi hadde sett nok, og var så kokte at vi bare ville hjemover til basseng og aloe vera. Her noen bilder fra begivenheten i landsbyen, og som dere ser av siste bilde, uten opphøyd plass hadde vi ikke sett en puck.

Fikk også tilsendt noen bilder fra Ketut, fra gårsdagen hvor han ser ut til å ha fått delt ut litt flere kosedyr.

Nå er vi tilbake i villaen, har fått dusjet og stelt oss, og så blir det en rolig kveld før vi blir hentet av Nyoman kl 0830 i morgen.

 

[staale]

Mandag morgen (tror jeg) og 23.juni og sikkert St.Hans feiring i gamlelandet. Vi stod opp kl 0730 og som vanlig opp til Candi Moka for å bestille frokost. I dag gikk vi for pannekaker , bacon og avocadojuice. Betalte der oppe, og kort tid etter var frokost levert på terrassen. God timing, for akkurat i det vi var ferdige med å spise tikket det inn melding fra Nyoman om at han var på plass. Vi tok en siste finpuss på oss selv, fant frem kofferten med resten av kosedyrene, og ikke minst caps og solkrem siden jeg var rimelig rød etter gårsdagen og ikke hadde behov for å bli særlig rødere i pannen. Nå skulle det vise seg at begge deler var bortkastet, for det var overskyet, regnbyger, og vind helt til vi kom tilbake til villaen om ettermiddagen.

Møtte Nyoman, fikk utvekslet noen gode klemmer og så satte vi kursen mot Sidemen. Turen dit tar som vanlig hvor lang tid tipper du? Helt riktig , one and halp hour, altså 90 minutter…… På veien opp gikk drøsen godt, og vi fikk utvekslet informasjon om hva vi hadde opplevd på hver vår kant de tre årene som var gått siden sist vi møttes. Nyoman kunne for eksempel fortelle at han nå hadde 11 griser, og at de egentlig var klare for salg.

Men kiloprisen på en slakteklar gris er for tiden 40 000 IDR pr kilo, en slakteklar gris veier ca 100 kilo noe som ville gitt ham 4 000 000 IDR pr gris. Men så har det seg slik at han har brukt mer enn dette på å kjøpe grisen, vaksinere den og mate den, så hvis han selger nå så går han med tap. Han ville derfor vente litt og så an prisen før han evt selger. En babygris selges pr stk, ikke pr kilo, og koster ca 1 700 000 IDR. Så med en god salgspris på voksne griser, kan han kjøpe mange babygriser og så fostre disse opp for salg senere.

(1 000 000 IDR tilsvarer i dag ca 650 NOK)

En liten digresjon når vi først er inne på temaet «penger». Vi slet med å ta ut penger på kredittkortet fra SR Bank i går, feil i alle minibankene og «ikke dekning på konto» osv. Vi har en konto med alle lommepengene på, så tar vi ut på kredittkortet og overfører det vi har tatt ut, eller det vi betaler fra kontoen til kredittkortet. Men jeg var ikke klar over at vi hadde en grense på uttak pr mnd, så der sa det stopp. Men da var det jo bare å bytte kort, så var den floken løst.


Første stopp var Agung Silver, samme sted som vi lagde nye gifteringer ved siste besøk. Ble tatt godt i mot, og denne gangen ville vi lage et par sølvringer i stedet. I år er det 20 år siden første gang vi dro til Bali, og 10 år siden vi giftet oss på ny her, så disse ringene blir et slags symbol på det.

En »avtale» her koster 350 000 IDR og inkluderer 7 gram rent sølv. Bruker man mer sølv enn 7 gram så betaler man ekstra for det. Våre ringer endte opp med å veie 19,4 gram til sammen, så vi betalte 999 000 IDR, ca 650 norske kroner for det hele. Da inkl sølvet, hjelp underveis til å lage ringene, de ferdige ringene og litt drikke underveis.

Først ble vi enige om design og størrelse. Så smeltes ca 50 gram sølv om slik at det blir flytende, og det flytende sølvet helles i en form der det stivner til en firkantet «stang». Så hamres denne grovt til den blir litt flatere og litt lengre før den rulles om og om igjen gjennom en trommel for å bli til en lang plate med samme bredde som de ferdige ringene, ca 7 mm.


Wenche er tydeligvis happy og klar til å lage ringer :

Her blir vi enige om design og størrelser, og så går vi gang med smeltingen:

Disse lengre platene klippes så til noenlunde riktig lengde før de med hammer og meisel dekoreres på inn- og utside, vi tilpasser størrelsen og så pusser og polerer til slutt. (Vi fikk forresten polert opp gifteringene i mellomtiden, så de ser også splitter nye ut nå)

Og her det ferdige resultatet

Vi kjørte så til Nyomans warung(landhandel). Han åpnet den for to år siden og selger for det meste mat til dyr der. Kundene er bønder fra de omkringliggende landsbyene. Men han hadde også for salg litt dagligvarer, røkelse, drikker osv. Hvis denne butuikken blir lønnsom håper han å utvide med en liten warung for folkene i landsbyene, da med mer mat som mel, egg, matolje osv. Og kanskje til og med et kjøleskap til kald brus og Bintang. Vi ville kjøpe noen pakker med røkelse og et par Cola Zero, men de ville ikke ta betalt. Vi insisterte jo på å betale, og endte opp med å betale 30 kroner for det hele.

Et par av hanene til Nyoman var også på plass her, og noe motvillig turde jeg å holde den ene….

Vi kjørte så mot Cepik Villa hvor vi skulle lunsje, men Nyoman ville vise oss en Bali Swing de hadde i landsbyen. Tøff i trynet utfordret jeg ham til å være med meg, men da vi kom frem og vi så høyden over bakken så bakket jeg ut, feig som en kylling.

Vi sattte så kursen mot Cepik Villa for lunsj, men så skjedde det som ofte skjer på Bali, en lokal seremoni blokker veien og tiiiiiing taaaaaar tiiiiiiiiid. Denne gang en begravelsesprosesjon som selvsagt skulle samme vei som oss. Men hey, de har prioritet, vi venter. Masse folk gikk foran bilen, og noen unggutter kom bak oss med denne her saken.

Vi kom til slutt frem og fikk tatt oss en god lunsj sammen, og fikk utvekslet enda flere minner og vi hadde en god drøs. Tror nesten at vi allerede har avtalt at vi kommer tilbake til Bali om 2 eller 3 år, og at vi da skal bo i Sidemen og på Cepik Villa. Og garantert at vi skal være sammen med Nyoman også den gangen. Dette var 5. året vi har møttes 1 eller flere ganger, fra første gangen vi møtte ham ved Pasar Agung, til han tok med guttene våre til toppen av Agung og til nå i dag. Da vi satte oss ned på Cepik takket han ydmykt for at han fikk være med og så han var beæret over å få være vår venn. Hva svarer man til sånt ? Jeg sa at det var vi som var beæret over å få lov å være hans venn, og få lov bli med ham hjem, få bli kjent med familien og for at han tar så godt vare på oss. Jeg tror oppriktig at Nyoman er det beste mennesket vår familie noen gang har møtt, han er en helt fantastisk person rett og slett.

Tanken var å kjøre innom Gembleng Waterfall på veien, men klokka var blitt sent, og været vestlandsk ala Stavanger, så vi satte bare kursen mot Candidasa. Lite å berette fra den kjøreturen, men jeg hadde neeesten lyst å be Nyoman stoppe den ene plassen:

Litt foran oss på venstre side av veien så jeg en prest på et jorde, og han hadde to store gassbrennere foran seg, med full fyr i dem begge. I skråningen ved siden av satt en 75-100 nydelig kledde balinesere og bivånet det hele. Det som da lå mellom de to brennerne var et lik, og det vi var vitne til var rett og slett en kremasjon. Litt makabert, litt spesielt, men tross alt slik det gjøres enkelte steder her. Men det ville selvsagt vært respektløst av oss å stoppe og i alle fall ta bilder tenker jeg. Dog, artig å ha sett det.

Kom oss til Candidasa og fikk tatt farvel for denne gang, men vi møtes igjen om litt, da han skal kjøre oss fra Amed til Ubud litt senere i ferien.

Nå har vi forresten fått overrakt alt vi hadde med oss ned hit, kosedyr til Ketut og Nyoman, og en del penger som de har fått overrakt. Takk til dere der hjemme som har bidratt !!

 

[staale]

Akkurat nå regner det godt her i Candidasa. Vi satt ute og spiste frokost da en grå vegg kom nærmere og nærmere kysten, og kombinert med pålandsvind ble det litt vått utenfor her. Ingen krise, dette er vel første regnbygen siden den kvelden vi kom, og vi hadde uansett ikke lagt all verdens til planer siden dette var siste dagen her, og siden vi hadde fartet rundt ganske mye dagene i forveien.

I går tuslet vi egentlig bare litt gatelangs her, tok en drink og eller en øl her og der, stakk innom en butikk og to, og så ble det jo både lunsj og middag. Var for eksempel innom Vincent’s igjen der vi fortsatte de gode samtalene med Wira og Taleman, og vi var borte på You & Me bar for lunsj den ene dagen. Her er Wira og Taleman linet opp sammen med oss for et aldri så lite bilde, og så et par matbilder i tillegg.

Og litt andre bilder fra Candidasa. Candidasa, eller tchandidasa som de lokale sier, er en ganske rolig by helt oppe i nord-øst, og har en hovedgate som går fra ene enden til den andre enden, og på begge sider finner man diverse overnattingssteder og barer/restauranter. Mye gjennomgangstrafikk er det her, spesielt på dagtid.

I nordenden av byen svinger veien krapt til venstre, litt innover fra kysten. Akkurat i svingen der er det en liten avstikker til høyre og inn der bor vi. Da er vi et par hundre meter fra hovedveien, og helt i vannkanten. De eneste lydene vi hører er bølgene og havet, samt duren fra alle båtene som krysser utenfor her på vei til Gili. I går gikk vi for første gang litt lengre innover gata her, videre nordover, og fant ut at det var riktig så koselig der også, med massasjesalonger, villa/hotell og restauranter. Den ene så koselig ut så vi bestemte oss for å gå der og spise middag senere. Ganesh Lodge heter den, og kan anbefales. Da vi kom var det kun 1 ledig bord, og det var fullsatt også i balene ute i hagen. Ingen jazz- eller gamelanmusikk, heller mer køntriorientert musikk , men ikke helt YiHaaaa heller. Riktig trivelig og god mat og drikke hadde de også.

En ting mange spør oss om er hva det er med Bali som gjør at vi reiser tilbake gang etter gang, og jeg tror det vi svarer oftest er «menneskene der». De er så herlige, ydmyke, høflige, kjærlige, morsomme, glade, ærlige, tilltitsfulle osv osv. Og sjargongen og samhandlingen/interaksjonen er bare helt herlig. By på deg selv og de byr på seg selv i retur. Når vi tusler gatelangs møter vi den ene etter den andre, og det blir som regel alltid litt lått og løye. (morsomheter på østlandsk). Veldig vanskelig å beskrive på en god måte men for eksempel:

Langs veikanten sitter et par tre karer/sjåfører. De ser oss komme og spør om vi trenger transport, samtidig som de gjør rattbevegelser med hendene. Vi svarer nei takk, og viser med fingrene at vi bare skal bruke beina og gå selv. Da sier de «ok, but maybe tomorrow» og vi svarer «maybe tomorrow». Men nå kjenner vi jo dem igjen og de kjenner oss igjen, så jeg er som regel først ute når vi nærmer oss dem neste gang, og så spør jeg dem på samme måte om de trenger transport, og da ler de godt alle sammen og viser med fingrene «only walking today sir».

En annen plass står en kar med et lite kjøkken på mopeden, spiller litt musikk, danser litt og selger soto ayam. Samme sted hver kveld, og vi hilser hver gang. Her om dagen satt han et stykke vekke fra mopeden, hvorpå jeg da stiller meg opp, tar noe teite forsøk på moves og later som om jeg skal servere en porsjon suppe til Wenche. Da ler han seg skakk og mener jeg bare kan ta over businessen hans.

Denne typen møter føler jeg vi har overalt alt alltid, og jeg mener dette er mye av grunnen til at vi elsker folkene her nede.

Leste et sted at mange sliter med å finne en fin måte å avslå alle disse henvendelsene man får når man går gatelangs, det være seg sjåfør, massasje, butikker eller restauranter som tilbyr en eller annen tjeneste til alle som går forbi. Men det er jo dritenkelt: et smil og et høflig avslag, så er alt ok, ingen sure miner i det hele tatt. Behandle folk med respekt, folkeskikk og høflighet, så får du 10-gangen i retur. Karma rett og slett.

I går hadde vi dialog med tattoo studioet i Ubud, der vi snakket med eieren. Nå plutselig kunne han fortelle at studioet vill være stengt den dagen vi skulle komme, 5. juli. Men vi kunne dra hjem til tatovøren og bli tatovert der. Men han bor liksom en time unna der vi skal bo. Kom så i kontakt med Gustut, tatovøren selv, og han kunne fortelle at studiet skulle stenge permanent, for eieren hadde leid ut lokalene til en annen virksomhet svigerfaren drev med. Så vi ble enige om at Gustut kommer til oss på hotellet og gjør jobben der. Nå driver vi å diskuterer ulike designer, vi har sagt hva vi ønsker oss, og han lager utkast. Tipper vi ender opp med å bli enige, og at vi blir fornøyde. Gustut har laget samtlige tatoveringer vi har fra før.

I skrivende stund har regnet stoppet, og vi kan igjen se Nusa Penida i det fjerne. Men uansett, villaen her mer enn nok plass til oss to, og nå sitter vi her i stuen og kikker «ut mot havet» som Rune Rudberg vel sang en gang. Så det er absolutt ingen krise om vi må krype innendørs noen timer.

 

[staale]

Onsdagen kom og det gjorde regnet denne morgenen også. Skikkelige byger først, men så klarnet det opp. Vi sjekket med villasjåføren om han kunne kjøre oss til Goa Lawah, men han hadde et annet oppdrag, så vi bestemte oss for å leie moped igjen. Sjakktrekk skulle det vise seg, for etter 5 minutter åpnet alle himmelens sluser seg, og vi ble rett og slett søkkvåte.

Så søkkvåte at jeg/vi må ha glemt en turistfelle eller to, for da vi kom frem til GL ble vi lurt til å kjøpe sarongene vi trengte for å besøke tempelet. Og ikke før jeg hadde betalt kom jeg på at man slett ikke trenger å kjøpe disse, man kan bare låne ved inngangen……

Brukte det jeg hadde av kontanter på de to sarongene, så adgang til tempelet ble betalt med kredittkort, 2 x 30 000 IDR……..

Tempelet er også kjent som «flaggermustempelet», dette pga av de mange tusen flaggermusene som holder til i en grotte der. Legenden sier at denne hulen strekker seg blant annet helt opp til Besakih, ca 30 km unna, og at det bor en slangelignende drake ved navn Basukiis der. Kildene her skal sies å være noe usikre, og hverken hulen lengde eller dragens eksistens er verifisert.

Her noen bilder fra tempelet

Og fra flaggermus/slangedrage-hulen

Torsdag, og vi skulle sjekke ut av villaen i Candidasa. Fikk som vanlig servert frokost fra Candi Moka, og så fikk vi pakket sammen kofferter osv og slanget oss ned ved bassenget frem til Ketut kom og hentet oss som avtalt kl 1145. Han måtte et ærend innom bakeriet for å kjøpe brød med til Pam på gården, men så gikk turen mot Amed. Ketut er veldig godt kjent her, så for å unngå mesteparten av tungtrafikken så kjørte vi via diverse småveier oppover. Dette er noe av det kuleste med å forflytte seg på Bali, vi kommer innom den ene landsbyen etter den andre, Ketut forteller hva den heter og hva de driver med der. Tror han kjenner alle landsbyene på hele øya….. Noe steder har de feiret ditt eller datt og flott Penjors står igjen i veikanten. Ikke så lett å ta bilde gjennom frontruta, men dere ser tegningen ?

2 flotte Penjors på høyre side av veien

Videre oppover mot Amed, grønt og fint på alle kanter, gjennom Amplapura og videre oppover og så nedover igjen, da men nærmer seg Amed. Passerte avkjørselen til Villa Agung hvor vi bodde sist, og så videre til høyre frem til Amed Beach Resort. Ligger helt ved stranden, og man må igjennom en trang passasje for å komme hit. Herlig beliggenhet.

Stakk ut for å lunsje, og så gikk vi langs stranden tilbake til hotellet.

Noen bilder herfra

Vi bor oppe i 2. etg her

Utsikten fra rommet vårt

Fra stranden litt ved siden av oss

I kveld tenker vi finne oss en ok plass for middag, så booke moped i morgen, for da vil vi rundt og utforske litt i området. Er i kontakt med en lokal båtfører som vi tenker booke noen turer med også. PS, skulle jo postet noen krembilder av Mt Agung, men mer enn halve fjellet er dekket av skyer enn så lenge.