Re: Give me a ticket for an aeroplane... The Amer'katur 2011
Framme på ATL, var det å finne ut hvor man skulle videre. Jeg fant ut av gatenummeret, og fant riktig gate - helt i motsatt ende av piren. Her ble det igjen blomstret litt i snaue to timer eller noe, før jeg fant ut at DL81 til CVG ikke skulle gå derfra allikevel. Da ble det å finne ut hvor den nye gaten var, og deretter lokalisere den - fortsatt i samme pir. Der ble det dog fort opplyst om at 737'ern som stod der ikke hadde tenkt seg av gårde med det første, pga. sykdom, og DL81 fikk ny gate enda en gang - vi var fortsatt i samme pir. Der kom det til slutt taxende en MD90 som parkerte, og litt forsinket kom vi oss om bord, og av gårde.
Nok en gang var det utplassert vannflasker i "midtkonsollen" - en detalj jeg likte
. Her var dog det store kunststykket å komme seg til midtsetetet uten å velte vannflaskene. Ingen superpitch mao. Disse setene var forøvrig markedsført som "Business", og ikke "First" i bookingen.
Drikke ble nok en gang servert før pushback - dristet meg til en GT - og litt forsinket pushet vi, pga. "late incoming aircraft". Var vel et kvarter sene eller noe, men det mener jeg de tok igjen, og vi landet på rute. Ingen annen servering enn drikke unferveis. Her roet jeg det ned med en cola igjen - og snacks som den mannlige FA'en delte ut fra en kurv han gikk rundt med. Jeg tok noe jeg trodde var potetgull, som viste seg å være noe oste-fullkorngreier. Overraskende godt, og senere på turen ble det konsumert en til i BA-kantina på ORD.
Landet som sagt på rute på CVG, som kan minne litt om en spøkelsesflyplass. Den har tre terminaler, men T1 huser kun administrasjonen. US Airways Express skal ha vært eneste selskap her da den stengte i 2007.
T2 brukes av AA, US, UA/CO og AC (var vel de jeg så der), og er en liten pir med åtte gater, og ett eneste serveringssted etter security, samt en kiosk. Det var i denne pirsen jeg tilbragte ca. åtte timer av mitt liv i løpet av turen. Denne terminalen skal visstnok stenges neste sommer, og flightene flyttes til T3.
Delta bruker T3, og er omtrent eneste selskap der, som jeg så med alt fra CRJ'er, via MD'ere og griser, til en 767, som jeg antar opererer ruten til CDG. DL har forøvrig nedskalert en del, og Wikipedia kan røpe at de i dag flyr til 63 destinasjoner, mot 130 tidligere.
Etter ankomst, fant jeg vegen gjennom terminalen, som så ut som en normal terminal. Et godt stykke å gå, masse serveringssteder o.l. Mye bedre enn den lettere tragiske T2. Terminalen består av tre concourser, der kun en av de (B) er i bruk i dag, etter DL sine nedskjæringer. Concourse A skal dog gjenåpnes, når T2 stenges, og selskapene der flytter over, og Wikipedia nevner også at det vil gi rom for bl.a. Jetblue og Southwest, samt at de nåværende T2-selskapene kan utvide.
Uansett: For å komme fra Concourse B til hovedterminalen, kan man gå, stå på et rullefortau, eller ta et lite tog. Jeg valgte toget, og var relativt kjapt framme. Fant kjapt bagasjebåndet, og kofferten min dukket også kjapt opp. Så var det å finne vegen til hotellet.
Doubletree Cincinnati Airport Hotel er et trivelig lite hotell, som jeg gjerne anbefaler. Det ligger i grei gangavstand fra terminalene, mer er (i amerikansk ånd) kanskje ikke så lett å finne til fots. En Shuttle eksisterer, men da må man bruke en sånn "courtesy phone" og bestille, og det synes jeg blir for "tungvindt" ^_^.
Jeg hadde funnet vegen ned forrige gang, men det var fra T2. Nå var jeg på T3, og var litt usikker på hvor jeg var i forhold. Jeg fant uansett vegen over til parkeringshuset, og gikk ut i andre enden, men så at hotellet ble for langt unna, så jeg fant vegen tilbake til T3, for så å forsøke å lokalisere T2. Inne i T3 fant jeg vegen opp i avgangshallen, og fra denne gikk det en gangbro over til T2. Genialt. Da jeg så kom meg over denne, forbi billettskrankene, så til høyre, over enda en gangbro over til der bagasjebåndene var (Jada, T2 er på en måte delt i to, med veg og alt mulig i mellom), var jeg på kjente marker. Ble litt smånervøs da jeg et øyeblikk hadde kurs rett mot et TV-team fra noe lokalt noe, men de var visst ikke så interresert i meg, så jeg gikk forbi dem. Da jeg så kom ut, kikket jeg meg til høyre. Der oppdaget jeg at jeg kunne spart meg turen inn opp, over, over igjen og ned igjen, og gått et par hundre meter til venstre i forhold til der jeg stod utenfor T3. Jaja ^_^
Fant igjen vegen gjennom parkeringshuset, ut i andre enden, fulgte vegen litt bortover, over en liten gress"voll", og over en veg som ikke hadde hørt om hverken fotgjengerfelt, fortau eller gangveg. Trafikken var dog ikke til stede, så jeg kom meg trygt over.
Vel inne ble jeg sjekket inn av en hyggelig frøken. Her bil jeg bare legge til at første gangen jeg bodde her, var romprisen ca. halvparten, og jeg ble oppgradert til et større rom med sofa og to vannflasker, samt gratis wifi. Denne gangen skulle jeg betale dobbelt så mye, og var i teorien HHonors Silver, men fikk et helt vanlig rom, ikke noe vann, og måtte punge ut for wifi. Jaja, jeg overlevde vel det ^_^. Cookie fikk jeg også (noe jeg kom på i ettertid at jeg ikke fikk på Doubletree i New York).
Jeg hadde også bestlt noe brus og øl som skulle stå klart på rommet. Først ba damen meg i resepsjonen meg om å si i fra hvis det ikke var der, men innen jeg rakk det, skiftet hun til at hun skulle sørge for å få det levert med en gang. Hadde ikke vært på rommet mange minuttene (forøvrig uten brus og øl), før det banket på døra. Der var jo ingen ringere enn hun som hadde servert meg middag noen dager tidlige, og det tror jeg satte tonen. Før hun gikk, spurte hun bare: "Are you coming down to eat later?" Uten å høres formell ut i det hele tatt. "Yeah, probably" klarte jeg å svare, lettere forkjølet og nedsatt hørsel etter et par flighter den dagen.
Da jeg så kom ned en time etterpå, kjente hun meg igjen nok en gang, og innrømmet at hun lurte på hvor det ble av meg.
Trivelig liten restaurant, med passe stor meny - bortsett fra at de hadde en masse "specials" i tillegg - og denne kvelden hadde de mange - så hun leste opp minst like mange hovedretter som de hadde på menyen fra før. Kunne de ikke evt. printet et eget "special"-ark, så man kunne studert de litt nøyere?
Gikk uansett for en "Surf & Turf" som hun nevnte, i den tro om at det var biff & scampi. Hadde jeg hørt nøyere etter, så hadde jeg koblet den retten med kylligen og krabbekaken hun nevnte i samme setning. Nuvel, det smakte fortsatt godt. Til drikke, spurte
hun meg om jeg ville ha Pepsi, siden jeg drakk det sist. Sånn service er stilig
Mens jeg så satt og ventet på maten, er det jo ikke stort annet å gjøre enn å sitte der og kikke seg rundt i en eller ganske tom restaurant med et par gjester i baren, og ellers noen ansatte som svinset rundt og mest gjorde klar til frokost. Den mildt sagt joviale bardamen ba meg et øyeblikk om å roe meg ned litt, men jeg tror de var ironisk ment. (jeg tror jeg nok kan se litt sur og "mutt" ut, uten at jeg egentlig er det - hun forsøkte sikkert bare å munstre meg opp). Senere kom hun bort, og slo av noen ord, og lurte på hva jeg gjorde der. Forklarte som det var, at jeg reiste via CVG til NYC, pga. en veldig god pris. Hun pratet litt for mye til at jeg fikk forklart alle detaljene, men hun syntes egentlig det virket litt kult - da fikk man jo sett nye steder også. Hun presterte også å spørre om det var en direkteflight dit fra OSL...
Maten kom, og da jeg oppdaget at det var kylling og krabbekake som de definerte som Surf & Turf, re-analyserte jeg setningen hennes, og skjønte at... jeg hadde bestilt kylling krabbekake. At jeg også hadde ombestemt meg fra brokkoli til asparges som den ene side-orderen (ved siden av potetmos), hadde hun tydelgvis heller ikke fått med seg. Men pytt sann. Maten smakte uansett. Siden jeg skippet forrett denne gangen, ble det heller en dessert - is. Ikke så mye å si om det. Smaker alltid godt
Deretter tok jeg kvelden. Hadde ingen planer om å stå opp tidlig neste morgen, så det ble litt nettsurfing, før jeg sovnet etterhvert.
