De fleste forumister har sikkert fått med seg at min kone og jeg driver et barnehjem i Sierra Leone. Vi har 20 foreldreløse barn på "My Home", og disse passes godt på av 5 lokalt ansatte. Landet har vært hardt rammet av ebola, og vi har fulgt UD sitt reiseråd, og holdt oss hjemme mens ebolaviruset herjet landet. I januar endret UD sitt reiseråd, og da var det bare å pakke koffertene!
Fra Europa kan man reise direkte med Air France eller Brussels Airlines. Tidligere fløy også BA, men de har ikke startet opp flyvningene etter ebolautbruddet. Man kan også fly med Fly Salone, som flyr 2 ganger i uka mellom Freetown og Gatwick. Resten av uka står flyet parkert. Nei takk! Jeg valgte Brussels. Trygt og godt.
Avreise fra Torp med første fly til København. Jeg reiser på ID billett (ansattrabatt), og egentlig skal bagasjen tas ut på hvert stopp. Men jeg har vært heldig og fått den sendt til Brussel. To kofferter på 23 kg hver, og en pappeske med 20 ryggsekker. Pluss håndbagasje, hvor alle mine egne ting har fått plass. Jeg skal jo bare ha 8 netter, og da trenger jeg ikke mye.
I Brussel er det virkelig lange avstander. Jeg går og går og går, for å hente ut bagasjen. Og går tilbake samme vei tilbake igjen etter innsjekk. Jeg må betale 100 euro for et ekstra kolli. Ja ja.... Som ansatt er man noen ganger heldig å slippe slikt, men ikke alltid.
Jeg treffer 3 nordmenn som skal med samme fly. Flyet går først til Sierra Leone, og fortsetter videre til Liberia, og går så tilbake til Brussel. De 3 norske var politifolk som skulle jobbe i Liberia.
Flyturen går som en drøm (OO-SFO - A330-300) En del turbulens over Sahara, men det er til å leve med. God mat og godt øl. Jeg spiste pasta. Nam nam. Underholdningssystemet er helt greit, men jeg synes utvalget av filmer var litt begrenset. Men bevares, jeg så to filmer, og flytiden var ca 7 timer.
Flyplassen i Freetown har blitt betydelig bedre enn den har vært. Den ser nå ut som en flyplass. Slik var det ikke før. Og vi fikk lov å gå de 70 meterne inn til terminalen. Før tok man buss!
Men det er fortsatt plundrete å komme seg til byen. Bil er uaktuelt. Ferge er et alternativ. Men svært tidkrevende. Før kunne man ta helekopter, men de er satt på bakken. Luftputebåt var et godt alternativ. Men mye har gått galt der også. Den gikk en gang tom for drivstoff. Hjelpsomme folk rodde ut med bøtter med bensin. Kaboom, så var det slutt på den båten. De fikk ny luftputebåt. Den ser man nå fra land, men kun ved lavvann
Ja, og så har de fått nok en luftputebåt, men den virker ikke lengre. Da er det sea coach express som gjelder. 40 personer i en båt med 4 påhengsmotorer på 250 hk hver seg. Og på en halv time har man krysset fjorden. Jeg var veldig glad sola skinte mens vi ventet på å gå ombord. Jeg er mer komfortabel å kjøre i 40 knop når det er lyst, enn i mørket. Mange er ute med fiskebåter uten lys, og det er farefullt nok å kjøre i dagslys. Dessverre ble det mørkt før de tok fortøyninga.
(Fortsetter)
Fra Europa kan man reise direkte med Air France eller Brussels Airlines. Tidligere fløy også BA, men de har ikke startet opp flyvningene etter ebolautbruddet. Man kan også fly med Fly Salone, som flyr 2 ganger i uka mellom Freetown og Gatwick. Resten av uka står flyet parkert. Nei takk! Jeg valgte Brussels. Trygt og godt.
Avreise fra Torp med første fly til København. Jeg reiser på ID billett (ansattrabatt), og egentlig skal bagasjen tas ut på hvert stopp. Men jeg har vært heldig og fått den sendt til Brussel. To kofferter på 23 kg hver, og en pappeske med 20 ryggsekker. Pluss håndbagasje, hvor alle mine egne ting har fått plass. Jeg skal jo bare ha 8 netter, og da trenger jeg ikke mye.
I Brussel er det virkelig lange avstander. Jeg går og går og går, for å hente ut bagasjen. Og går tilbake samme vei tilbake igjen etter innsjekk. Jeg må betale 100 euro for et ekstra kolli. Ja ja.... Som ansatt er man noen ganger heldig å slippe slikt, men ikke alltid.
Jeg treffer 3 nordmenn som skal med samme fly. Flyet går først til Sierra Leone, og fortsetter videre til Liberia, og går så tilbake til Brussel. De 3 norske var politifolk som skulle jobbe i Liberia.
Flyturen går som en drøm (OO-SFO - A330-300) En del turbulens over Sahara, men det er til å leve med. God mat og godt øl. Jeg spiste pasta. Nam nam. Underholdningssystemet er helt greit, men jeg synes utvalget av filmer var litt begrenset. Men bevares, jeg så to filmer, og flytiden var ca 7 timer.
Flyplassen i Freetown har blitt betydelig bedre enn den har vært. Den ser nå ut som en flyplass. Slik var det ikke før. Og vi fikk lov å gå de 70 meterne inn til terminalen. Før tok man buss!
Men det er fortsatt plundrete å komme seg til byen. Bil er uaktuelt. Ferge er et alternativ. Men svært tidkrevende. Før kunne man ta helekopter, men de er satt på bakken. Luftputebåt var et godt alternativ. Men mye har gått galt der også. Den gikk en gang tom for drivstoff. Hjelpsomme folk rodde ut med bøtter med bensin. Kaboom, så var det slutt på den båten. De fikk ny luftputebåt. Den ser man nå fra land, men kun ved lavvann
Ja, og så har de fått nok en luftputebåt, men den virker ikke lengre. Da er det sea coach express som gjelder. 40 personer i en båt med 4 påhengsmotorer på 250 hk hver seg. Og på en halv time har man krysset fjorden. Jeg var veldig glad sola skinte mens vi ventet på å gå ombord. Jeg er mer komfortabel å kjøre i 40 knop når det er lyst, enn i mørket. Mange er ute med fiskebåter uten lys, og det er farefullt nok å kjøre i dagslys. Dessverre ble det mørkt før de tok fortøyninga. (Fortsetter)
Last edited:
