-
Hei
Vi i Foreningen Flyprat ønsker takke de av dere som har valgt å være medlem av foreningen gjennom det siste året, og dermed støttet driften av Flyprats forum og Airpics med 150kr.
Vi håper å kunne ha deg videre med til neste år og at du fortsatt vil være medlem nå som nytt medlemsår begynte 1. oktober 2025
Merk at etter årsmøtevedtaket er medlemsavgiften fra og med i år 150krBetalingen kan enten gjøres via Vipps: 150kr til #18641 eller via Letsreg på linken under:
https://www.letsreg.com/no/event/medlemskontingent_2026_01102025
(Husk og oppgi brukernavn så betalingen kan linkes til brukeres)
De av dere som alt har betalt i oktober er selvsagt registrert i det nye medlemsåret
Med vennlig hilsen - Styret i Foreningen Flyprat
Fornebu - Leeks
- Thread starter dc-8-63
- Start date
Vår kvinnelige kaptein i Norving presterte å fyre av en signalpistol innendørs mens Kongen var ute på Tarmac for å motta Urho Kekkonen, Finlands president. Ble noe styr av det også!
Air France's Maurice husker man jo klart og tydelig! De hadde kontor ved siden av oss. Han og sekretæren Madam Pommes Frites eller Mademoiselle Propell. Kjært barn har mange navn.
Hun gikk også under tilnavnet Madam Concorde, lang og tynn som hun var.
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Den stngte uka (vel nesten 10 dager) var fjord taaken, Oslo fjorden var ennaa aapen og det svaert kalde dager, noe som foerte til en taake som stod opp som en vegg fra Kalvoeya i vest til Frogner stranda i oest.....rundt om var det klare kalde nydelige dager....og ikke rent faa passasjerer som ringte fra Asker, Lommedalen og Hamang trodde oss ikke naar vi sa at Forn ebu var stengt.
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Vaaren 1980
....hadde jeg mitt foerste moete med Fornebu, paa SAS billettkontor - som internt gikk under navnet HZ - fra OSLHZ som var IATA Telex Koden. Paa denne tiden var det ingen "Gater" - ombordstigning gikk i fra de underjordiske tunnelene hvor det luktet loek - det luktet av deicing fluid som lukter en lett kvalmende loek. SAS hadde akkurat aapnet egen kasse for betaling, men vi hadde roerposten til Kredittkassen i drift ennaa.....Braathens brukte ennaa Kredittkassen som kasse for betaling av billetter, overvekt og PTA'er og paa denne tiden brukte Braathen ogsaa sitt eget reservasjons system - BRACAR.
Air France floey ennaa Caravelle - avgang 14:10 via CPH til Paris daglig. KLM floey DC-9-30 via Goeteborg og Lufthansa hadde en ettermiddags avgang til Frankfurt via Hamburg (ofte med flybytte i Hamburg). Dette var foer Janne Carlsons innrykk, og i SAS hadde vi ennaa oransje seter som om vinteren stod i sterk kontrast til de turkise uniformene mine kvinnelige kollegaer. Sommer uniformen var Lyseblaa og nesten stilig....
Baade SAS og Braathen hadde egne flybusser - SAS til SAS Hotellet og Braathen til Bykontoret i Haakon VII's Gate.
HZ var en hard skole....og hoeyt paa dagsordenen stod billettomskriving, vi hadde ennaa terminaler med 13" groenn-svart Monitor inkapslet i metall. "Transaction Lost - Resend" kom hyppig og sammen med et visst tidspress laerte en tidlig aa ikke bli stresset. Ergonomisk var HZ et mareritt, pulter og stoler stod paa gulvet saa vi saa alle opp til gjestene.
....hadde jeg mitt foerste moete med Fornebu, paa SAS billettkontor - som internt gikk under navnet HZ - fra OSLHZ som var IATA Telex Koden. Paa denne tiden var det ingen "Gater" - ombordstigning gikk i fra de underjordiske tunnelene hvor det luktet loek - det luktet av deicing fluid som lukter en lett kvalmende loek. SAS hadde akkurat aapnet egen kasse for betaling, men vi hadde roerposten til Kredittkassen i drift ennaa.....Braathens brukte ennaa Kredittkassen som kasse for betaling av billetter, overvekt og PTA'er og paa denne tiden brukte Braathen ogsaa sitt eget reservasjons system - BRACAR.
Air France floey ennaa Caravelle - avgang 14:10 via CPH til Paris daglig. KLM floey DC-9-30 via Goeteborg og Lufthansa hadde en ettermiddags avgang til Frankfurt via Hamburg (ofte med flybytte i Hamburg). Dette var foer Janne Carlsons innrykk, og i SAS hadde vi ennaa oransje seter som om vinteren stod i sterk kontrast til de turkise uniformene mine kvinnelige kollegaer. Sommer uniformen var Lyseblaa og nesten stilig....
Baade SAS og Braathen hadde egne flybusser - SAS til SAS Hotellet og Braathen til Bykontoret i Haakon VII's Gate.
HZ var en hard skole....og hoeyt paa dagsordenen stod billettomskriving, vi hadde ennaa terminaler med 13" groenn-svart Monitor inkapslet i metall. "Transaction Lost - Resend" kom hyppig og sammen med et visst tidspress laerte en tidlig aa ikke bli stresset. Ergonomisk var HZ et mareritt, pulter og stoler stod paa gulvet saa vi saa alle opp til gjestene.
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Med VG paa slep...
Det har jo vaert en del skrivereier om Lasse-liten som var det foerste "hjertebarnet" som ble sendt til USA for en operasjon som ikke kunne utfoers i Norge paa 80 tallet. Lasse var den foerste, men mange fulgte etter og VG var aktive med innsamlinger og andre maater de kunne hjelpe. Bak kulissene paa Fornebu var det kanskje mye som skulle paa plass fra "startskuddet" gikk det vil si at beslutningen var tatt til flyet gikk. Denne rolige sommerkvelden fikk startskuddet igjen, et hjertebarn skulle med SK907 neste dag, og VG skulle ikke bare vaere med, men de oensket ogsaa aa vaere med paa forberedelsene.
Dette var sommeren 1989 og SK907 skulle opereres med en splitter ny 767 omtrent rett fra Paine Field. Paa denne tiden slet Boeing med en del kvalitets problemer - verktoey ble funnet igjen i leverte maskiner og en del andre uheldige episoder noe vi snart skulle oppdage :angry:
Vi var allerede paa plass med VG journalist og Fotograf naar SK908 kom inn skarpt i rute fra Newark denne morgenen, teknisk stod klar med "jernlungen" som skulle monteres i den fremre Business Class kabinen, det var merkelig nok ennaa tillatt med roeyking ombord noe som ogsaa skulle gi oss en utfordring.
Paa Newark siden var det ogsaa et stort apparat i gang med transport videre til Pennsylvania, og vi ville helst faa maskinen avgaarde skarpt i rute (as ususal).
Naar cleaning var fedig gikk vi ombord sammen med VG og mens Fotografen gjorde seg klar - kom det noen stugge gloser fra teknikeren - han hadde aapnet panelet hvor 220/110 Volt kontakten skulle vaere, noe som var noedvendig for "jernlungen" - tomt, kontakten manglet - det var ingen pene tanker som ble sendt til Everett mens vi loep gjennom maskinen til bakerste rad hvor det ogsaa var et tilsvarende panel med VG paa slep, alle visste vi hva som stod paa spill - alternativ transport var ingen opsjon - denne lille karen som skulle opereres hadde allerede daarlige odds og enhver forsinkelse ville redusere disse:8:
Bak i 767'en var de noedvendige kontaktene paa plass, saa var eminente tekniker begynnte aa montere "jernlungen" - men bak i flyet betoed at det var roeyking tillatt.....hmmm det var svaert daarlig kombinasjon....og klokken begynnte aa naerme seg ombordstigning.....vi maatte "snu" om paa turistklassse og ha roeyking i den forreste delen av kabinen, noe som med en full maskin betoed at mange - svaert mange maatte faa nye seter
Det ble hektisk aktivitet, maskinen ble stengt for innsjekking og ny seteplan ble lastet for turistklassene, og boarding pass printerene i Gate 37 gikk rimelig varme, glemt var VG og Fotografen, men de fulgte noeye med.....
Det var en svett gjeng som saa at SK907 tok av paa rute og naar vi kom ned paa kontoret stod det allerede en stor blomsteroppsats - med et hyggelig takke kort fra VG - En meget god jobb!
Det har jo vaert en del skrivereier om Lasse-liten som var det foerste "hjertebarnet" som ble sendt til USA for en operasjon som ikke kunne utfoers i Norge paa 80 tallet. Lasse var den foerste, men mange fulgte etter og VG var aktive med innsamlinger og andre maater de kunne hjelpe. Bak kulissene paa Fornebu var det kanskje mye som skulle paa plass fra "startskuddet" gikk det vil si at beslutningen var tatt til flyet gikk. Denne rolige sommerkvelden fikk startskuddet igjen, et hjertebarn skulle med SK907 neste dag, og VG skulle ikke bare vaere med, men de oensket ogsaa aa vaere med paa forberedelsene.
Dette var sommeren 1989 og SK907 skulle opereres med en splitter ny 767 omtrent rett fra Paine Field. Paa denne tiden slet Boeing med en del kvalitets problemer - verktoey ble funnet igjen i leverte maskiner og en del andre uheldige episoder noe vi snart skulle oppdage :angry:
Vi var allerede paa plass med VG journalist og Fotograf naar SK908 kom inn skarpt i rute fra Newark denne morgenen, teknisk stod klar med "jernlungen" som skulle monteres i den fremre Business Class kabinen, det var merkelig nok ennaa tillatt med roeyking ombord noe som ogsaa skulle gi oss en utfordring.
Paa Newark siden var det ogsaa et stort apparat i gang med transport videre til Pennsylvania, og vi ville helst faa maskinen avgaarde skarpt i rute (as ususal).
Naar cleaning var fedig gikk vi ombord sammen med VG og mens Fotografen gjorde seg klar - kom det noen stugge gloser fra teknikeren - han hadde aapnet panelet hvor 220/110 Volt kontakten skulle vaere, noe som var noedvendig for "jernlungen" - tomt, kontakten manglet - det var ingen pene tanker som ble sendt til Everett mens vi loep gjennom maskinen til bakerste rad hvor det ogsaa var et tilsvarende panel med VG paa slep, alle visste vi hva som stod paa spill - alternativ transport var ingen opsjon - denne lille karen som skulle opereres hadde allerede daarlige odds og enhver forsinkelse ville redusere disse:8:
Bak i 767'en var de noedvendige kontaktene paa plass, saa var eminente tekniker begynnte aa montere "jernlungen" - men bak i flyet betoed at det var roeyking tillatt.....hmmm det var svaert daarlig kombinasjon....og klokken begynnte aa naerme seg ombordstigning.....vi maatte "snu" om paa turistklassse og ha roeyking i den forreste delen av kabinen, noe som med en full maskin betoed at mange - svaert mange maatte faa nye seter
Det ble hektisk aktivitet, maskinen ble stengt for innsjekking og ny seteplan ble lastet for turistklassene, og boarding pass printerene i Gate 37 gikk rimelig varme, glemt var VG og Fotografen, men de fulgte noeye med.....
Det var en svett gjeng som saa at SK907 tok av paa rute og naar vi kom ned paa kontoret stod det allerede en stor blomsteroppsats - med et hyggelig takke kort fra VG - En meget god jobb!
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Spesiell Service
En annen lite historie fra sommeren 1989, som kun den mest observante ville ha oppdaget fra terminalen, men bak kulissene var det et enormt aparat i sving.
Den observante kunne fra terminalen se dette uvanlige synet, en SAS Service Partner Catering Truck kjoerte opp til den hoeyre bakdoeren paa en av Braathens 737'er - rett foer ombordstigning til Trondheim. Fra terminalen var det ikke mulig i 1989 aa se hvor denne SSP Catering bilen kom i fra, PIR C skygget.
Det hele startet den 19 Juli paa Stapleton - Denver; United Flight 232 - en DC-10 tar av med Chicago som foerste destinasjon, blant de 285 passasjerene er en norsk utvekslings student paa vei hjem til Troendelag. Som de fleste vet, ble Flight 232 alvorlig skadet etter en trubin feil i Motor #2 (som sitter i halen paa en DC-10) noe som reduserte pilotenes muligheter til aa kontrollere flyet dramtisk. De bestemte seg for aa noedlande i Sioux City hvor 174 passasjerer og 10 bestningsmedlemmer overlever, deriblant den norske utveksling studenten.
Etter et sykehusopphold var hun paa vei hjem til troendelag - foesrt med SK908 fra Newark - hvor hun ble tatt meget haand om av besetningen, hun satt i cockpit deler strekningen, og hadde et klart oenske om aa slippe aa moete pressen (som hadde moett opp i stort antall paa Fornebu).
Saa etter at SK908 var parkert paa Gate37 kom det en spesiell SAS Service Partner Catering Truck, med en Toller, En Politi mann (Pass Kontroll) og en fra Security ombord - denne ekvipasjen kjoerte stille over til Braathens 737 - hvor hun ogsa able tatt utmerket haand om....
En annen lite historie fra sommeren 1989, som kun den mest observante ville ha oppdaget fra terminalen, men bak kulissene var det et enormt aparat i sving.
Den observante kunne fra terminalen se dette uvanlige synet, en SAS Service Partner Catering Truck kjoerte opp til den hoeyre bakdoeren paa en av Braathens 737'er - rett foer ombordstigning til Trondheim. Fra terminalen var det ikke mulig i 1989 aa se hvor denne SSP Catering bilen kom i fra, PIR C skygget.
Det hele startet den 19 Juli paa Stapleton - Denver; United Flight 232 - en DC-10 tar av med Chicago som foerste destinasjon, blant de 285 passasjerene er en norsk utvekslings student paa vei hjem til Troendelag. Som de fleste vet, ble Flight 232 alvorlig skadet etter en trubin feil i Motor #2 (som sitter i halen paa en DC-10) noe som reduserte pilotenes muligheter til aa kontrollere flyet dramtisk. De bestemte seg for aa noedlande i Sioux City hvor 174 passasjerer og 10 bestningsmedlemmer overlever, deriblant den norske utveksling studenten.
Etter et sykehusopphold var hun paa vei hjem til troendelag - foesrt med SK908 fra Newark - hvor hun ble tatt meget haand om av besetningen, hun satt i cockpit deler strekningen, og hadde et klart oenske om aa slippe aa moete pressen (som hadde moett opp i stort antall paa Fornebu).
Saa etter at SK908 var parkert paa Gate37 kom det en spesiell SAS Service Partner Catering Truck, med en Toller, En Politi mann (Pass Kontroll) og en fra Security ombord - denne ekvipasjen kjoerte stille over til Braathens 737 - hvor hun ogsa able tatt utmerket haand om....
Takk, dc-8, -MOW og dere andre 
De gamle taggene er nevnt, og det eldre paret som skulle til Alta var naturlig nok ikke så vel bevandret i IATA-koder. Så da den mannlige passasjeren bekymret spurte personen i skranken om han var sikker på om bagasjen ville gå til rett sted, dyttet fruen beskjemmet borti mannen sin. . 'Men Alf, ikke vær så mistenksom. De setter jo til og med navnet ditt på kofferten!'
Ikke alle var sikre på hvor de skulle sjekke inn, og ikke alle kommuniserer likt, så min kollega som satt på skranken ved siden av meg, fant sin egen løsniing. En eldre dame som kom seg fremst i køen, spurte bekymret: - 'E Dætte Ævenes'? hvorpå min kollega høflig svarte at nei, dette er Fornebu og vinket frem nestemann i køen.
Ellers takler ikke alle stress like bra - som f.eks. Swissair-steward'en som hadde forsovet seg og kom til gate'n i siste liten. Vi visste selvfølgelig at han var på vei, og bare ba ham stresse ned og gå ombord. Logisk nok antok jeg at han ville finne veien til riktig fly - men fyren raste ombord i maskinen som sto nærmest. En SAS DC-9 med store fine Janne-striper ....... ;colgate:
Ikke alle var sikre på hvor de skulle sjekke inn, og ikke alle kommuniserer likt, så min kollega som satt på skranken ved siden av meg, fant sin egen løsniing. En eldre dame som kom seg fremst i køen, spurte bekymret: - 'E Dætte Ævenes'? hvorpå min kollega høflig svarte at nei, dette er Fornebu og vinket frem nestemann i køen.
Ellers takler ikke alle stress like bra - som f.eks. Swissair-steward'en som hadde forsovet seg og kom til gate'n i siste liten. Vi visste selvfølgelig at han var på vei, og bare ba ham stresse ned og gå ombord. Logisk nok antok jeg at han ville finne veien til riktig fly - men fyren raste ombord i maskinen som sto nærmest. En SAS DC-9 med store fine Janne-striper ....... ;colgate:
Dag Viking
ScanFlyer Mile High Club
Takk for en super tråd.
Å poste noe her etter alle disse kanon historiene blir som å skulle hoppe etter Wirkola, men her kommer etpar som jeg husker relatert til FBU.
Eneste gang BU hadde skikkelig service innenriks var når Swissair fløy sub-charter med MD'en sin, da vanka det 1.klasse, skinn seter og sprit mellom
byene:drink
Lurer og på hva han tenkte han BU stueren som åpnet luka på F-27 og 1 ID pax stod og holdt seg i lastenettingen, flyet var så fullt at 1 ID pax stod mellom SVG-FBU, it was all better befor, nearly
Men det er FBU stories fra oss på landet
Eneste gang BU hadde skikkelig service innenriks var når Swissair fløy sub-charter med MD'en sin, da vanka det 1.klasse, skinn seter og sprit mellom
byene:drink
Lurer og på hva han tenkte han BU stueren som åpnet luka på F-27 og 1 ID pax stod og holdt seg i lastenettingen, flyet var så fullt at 1 ID pax stod mellom SVG-FBU, it was all better befor, nearly
Men det er FBU stories fra oss på landet
Husker ikke den, men vi fløy en militærcharter fra FBU til Lakselv en gang, og da måtte jeg sette foten ned da jentene lurte på om de kunne servere børst til gutta .. Dispatch holdt også på å forårsake en internasjonal skalndale, da de planla korteste routing over svensk og finsk territorium samt alternates i Sverige og Finland. Dette betød en spontan og manuell rerouting da det ble oppdaget ... Å fly NATO-soldater i disse områdene uten høytidlig å ha søkt om tillatelse på forhånd, var jo litt touchy på den tiden.. ^_^
Var mange eksotiske folk som jobba på FBU gitt. er bare fordums minner for oss i provinsen, men hente jo vi fikk ei uke på kurs der inne, ble litt:drink, av og til litt vel mye, hehe.
For ikke å ta med gutta i baren, spesielt på Park Inn ( ? ).
Ja FBU har huset mye rart gitt, vel i alle selskaper, litt sånn Dikemark ( er det det det heter ) over gammle FBU
Men, er vel heller ikke til å stikke under en stol at FBU kreerte endel skjebner, eller iallefall framskyndet dem.
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Flyvende Mecedes og Hindu Special Meal...
Vaaren 1990 byttet jeg jobb paa Fornebu og startet som intrsuktoer i Resaid (SAS sitt Reservasjon System) og Tariffer. Paa en eller annen maate ender jeg ofte med aa tenke "outside the box" og "Special Meal" bestilling var rimelig fjernt for de fleste av mine elever. Paa denne tiden fikk elevene lunsj hver dag mens de var pa kurs, og som en avsluttning paa de 14 dagene de hadde vaert paa kurs, fant jeg paa at hvorfor ikke servere de forskjellige Special Meals SAS tilboed - SAS Service Partner laa jo vegg i vegg med skolen, og de stilte opp med et Business Class Maaltid slik de ble servert fra Oslo til Newark - med de forskjellige spesial maaltidene (Hindu vegetarian er fremdeles min favoritt
Denne fredagen snedde kraftig noe skapte en fin steming i atriumet mellom Hangaren og Administrasjonsbygget hvor vi satt og spiste. 767'en som skulle operere SK907 denne dagen hadde en snag saa den stod i hangaren over oss, og for aa spare tid bestemte trafikk avdelingen seg for aa busse passasjerene til hangaren og ta ombordstigningen der. Maskinen ble dyttet ut og utenfor hangaren var nettopp den "standen" Brathen hadde brukt for sine 767, saa ingen tenkte at det burde by pa noen problemer aa starte motorene og taxe derifra.....
Rett under satt vi og noet vaar lunsj - da vi foerst saa en enorm snebyge - det er noe troekk i 767 motorene Plutselig kom det er gisp fra elevene - for midt oppe i snefoeyka kom det Mercedes Kassevogn flyvende....Mercedes kan gjoere mye med biler paa veien....men de flyr rimelig daarlig saa denne MB 307 Flighten endte 4 etasjer nedenfor paa taket av 2 biler som var parkert......at Mercedesen tilhoerte SAS sitt Industrivern - gorde jo bare historien bedre....den hadde statt parkert utenfor hangaren, heldigvis uten noen i bilen.....den floey 10 meter paa tarmac over et meterhoeyt gjerde og ned 10-15 meter....hvor det ogsaa heldigvis ikke var noen mennesker...bare en flat Fiesta og Renault 5......denne som hadde hatt en iPhone dengang
Vaaren 1990 byttet jeg jobb paa Fornebu og startet som intrsuktoer i Resaid (SAS sitt Reservasjon System) og Tariffer. Paa en eller annen maate ender jeg ofte med aa tenke "outside the box" og "Special Meal" bestilling var rimelig fjernt for de fleste av mine elever. Paa denne tiden fikk elevene lunsj hver dag mens de var pa kurs, og som en avsluttning paa de 14 dagene de hadde vaert paa kurs, fant jeg paa at hvorfor ikke servere de forskjellige Special Meals SAS tilboed - SAS Service Partner laa jo vegg i vegg med skolen, og de stilte opp med et Business Class Maaltid slik de ble servert fra Oslo til Newark - med de forskjellige spesial maaltidene (Hindu vegetarian er fremdeles min favoritt
Denne fredagen snedde kraftig noe skapte en fin steming i atriumet mellom Hangaren og Administrasjonsbygget hvor vi satt og spiste. 767'en som skulle operere SK907 denne dagen hadde en snag saa den stod i hangaren over oss, og for aa spare tid bestemte trafikk avdelingen seg for aa busse passasjerene til hangaren og ta ombordstigningen der. Maskinen ble dyttet ut og utenfor hangaren var nettopp den "standen" Brathen hadde brukt for sine 767, saa ingen tenkte at det burde by pa noen problemer aa starte motorene og taxe derifra.....
Rett under satt vi og noet vaar lunsj - da vi foerst saa en enorm snebyge - det er noe troekk i 767 motorene
Plutselig kom det er gisp fra elevene - for midt oppe i snefoeyka kom det Mercedes Kassevogn flyvende....Mercedes kan gjoere mye med biler paa veien....men de flyr rimelig daarlig saa denne MB 307 Flighten endte 4 etasjer nedenfor paa taket av 2 biler som var parkert......at Mercedesen tilhoerte SAS sitt Industrivern - gorde jo bare historien bedre....den hadde statt parkert utenfor hangaren, heldigvis uten noen i bilen.....den floey 10 meter paa tarmac over et meterhoeyt gjerde og ned 10-15 meter....hvor det ogsaa heldigvis ikke var noen mennesker...bare en flat Fiesta og Renault 5......denne som hadde hatt en iPhone dengang
767'en var en rakker .. den var jo også ansvarlig for at en fredelig fisker i småbåt (som forøvrig også jobbet i SAS) fikk seg en ufrlivllig seiltur da den sto ved enden av 01 og testet motor .. 
Aprilspøker forekom også ... en stille vårdag på nittitallet skulle unge MOW ha en avgang til Heathrow. Det var en god arbeidsdag og alle var i godt humør. Det var også en tid hvor man eksprimenterte med forskjellige boardingprosedyrer, og siden det var første april, bestemte jeg meg får å kjøre en egen liten vri. Da det var på tide å boarde kjerra, grep jeg mic'en, ønsket velkommen og ba alle følge ekstra nøye med på oppropene ettersom vi hadde innført et nytt system. Jeg gjorde det samme på engelsk, før jeg ba passasjerer med etternavn fra A til E gå først ombord. Noen hevede øyenbryn, noen smil. men alle fulgte opp og vi hadde en kjapp og grei boarding etter alfabetsystemet. Det hører med til historien at purser lurte på hva jeg hadde sagt, for folket fant sine plasser uvanlig fort og det ble lite kø slik passasjerene var delt opp.
Så kanskje man skulle prøvd ut alfabetboarding litt grundigere?
Aprilspøker forekom også ... en stille vårdag på nittitallet skulle unge MOW ha en avgang til Heathrow. Det var en god arbeidsdag og alle var i godt humør. Det var også en tid hvor man eksprimenterte med forskjellige boardingprosedyrer, og siden det var første april, bestemte jeg meg får å kjøre en egen liten vri. Da det var på tide å boarde kjerra, grep jeg mic'en, ønsket velkommen og ba alle følge ekstra nøye med på oppropene ettersom vi hadde innført et nytt system. Jeg gjorde det samme på engelsk, før jeg ba passasjerer med etternavn fra A til E gå først ombord. Noen hevede øyenbryn, noen smil. men alle fulgte opp og vi hadde en kjapp og grei boarding etter alfabetsystemet. Det hører med til historien at purser lurte på hva jeg hadde sagt, for folket fant sine plasser uvanlig fort og det ble lite kø slik passasjerene var delt opp.
Så kanskje man skulle prøvd ut alfabetboarding litt grundigere?
