Fornebu - Leeks

[dc-8-63]

....alt var mye bedre paa Fornebu^_^ - inspirert av Gandalf, Harald Oanes og snevaeret i Europa (som jeg naa har klart aa lure 2 ganger) og med en mengde historier fra mine 10 aar ++ bak (og under) skrankene paa Fornebu starter jeg en traad og inspirerer andre "skyldige" fra Fornebu tiden til aa bidra....

Dette er fra en som jobbet i SAS paa Fornebu og var stolt av det vi stod for og det vi gjorde, men det preger ogsaa noen av historiene - det er jo minst 3 av oss her paa forumet som tilbrakte mye av "ungdommen" vaar paa Fornebu - LN-MOW med baade SAS, Swissair uniform....Farmer som etter et par aar paa FBU meldte seg frivillig til UN tjeneste i Libanon for aa slappe av etter Fornebu - ja Fornebu var ikke for alle, men i fra noen av oss som overlevde - let the show begin:

 

[dc-8-63]

2 OK!

....starter med en kveld ved Braathens Safe billettkontor paa Fornebu, hvor en av Fornebu's soenner - Tore - akkurat hadde solgt en Ungdoms Billett til Aalesund. Hos Braathen satt stripene paa Uniformen lett, vi fleipet ofte med at antallet striper paa Uniforms jakka viste hvor mange vedkommende hadde klart aa sjekke inn (vi i SAS fikk ikke striper saa lett), mens de fleste unge menn i fra Aalesund hos Braathen saa fort ut som Generaler foer de var kvitt kvisene

Som sagt hadde Tore akkurat solgt en Ungdoms Billett til Aalesund som dengang var Standby - det vil si det stod "SA" i Status feltet i billetten...Ungdoms billetter hadde ogsaa "20K" (20 Kilo Bagasje) noe som denne kvelden skapte en lite misforstaaelse etter et vellykket kjoep av billett gikk den vordene passasjer over til Braathens innsjekk - hvor han moette en med 2 Striper (som i hvertfall hadde klart aa sjekke inn 2 passasjerer) - men denne kvelden var han ikke klar for en ny stripe....han kom fossende over gulvet til Braathens Billetskranke, men en forfjamset paasasjer paa slep, og slengte billetten naermest i fjeset til Tore med foelgende anklage: "HVOR ER DEN ANDRE PASSASJEREN PAA DENNE BILLETTEN ??" Tore forsoekte forsiktig aa hevde at det var kun en passasjer, noe "generalen" absolutt ikke ville godta...han pekte selvsikkert paa sine egne striper (Billett troekkere som oss hadde ingen striper - selv ikke i Braathens) og 2OK - det staar jo klart her sa Generalen 2 OK !!! He he he kan du ikke telle engang mumlet Generalen....da kunne ikke Tore lenger holde seg alvorlig - Har du hoert om 20 K(ilo) sa Tore - Generalen med kvisene maatte sprutroed vende tilbake til innsjekk.....

 

[dc-8-63]

Fare Basis YCARSTEN - Pan Am tilbake paa Fornebu

Store ting skjedde denne vaaren, LN-MOW fikk en ny Uniform og kontor i 4 etasje paa Fornebu...men LN-MOW var ikke den eneste som forlot SAS denne vaaren, vaar kollega (legg merke til at jeg utelot "gode") Carsten fikk ogsaa kontor i 4 etasje og ny Uniform....stasjonsjef i Pan Am var tittelen til Carsten.....vel i praksis var han nok Stasjonsjef med stoettehjul...Berit var Pan Am sjef/Direktoer/General/Diktator i Norge hadde sitt eget syn paa hva en Stasjonssjef kunne gjoere...men Berit var ikke alltid tilstede rent fysisk (men alltid psykisk:drunk og denne morgenen var Carsten ganske saa alene....

Carsten kunne noe, men han hadde absolutt ingen kunnskaper naar det gjaldt billetter...absolutt ingenting....saa naar en passasjer ankom med en bestilling uten billett gjort i Pan Am's system, var det meste i reservasjons systemet gresk for Carsten - inkludert hvordan en skulle hente frem prisen....saa Carsten med passasjren paa slep dukket opp paa Braathens billettkontor (Braathen hadde Pan Am's handling inkludert billettering) med en sliten "print-out" og forlangte at vaar venn Tore skulle skrive ut en billett tur-retur Miami....dette var jo avreisedagen og paa Fornebu tiden kostet billetter utstedt mindre enn 21 Dager foer skjorta, dressen og mesteparten av farsarven....Tore haandskrev Pan Am billett og allt gikk bra inntil prisen skulle fylles inn...Tore spurte Carsten om Fare Basis og Pris...noe som var gresk for Carsten....saa Carsten spurte glatt passasjeren "hva skulle du betale ?" 5775.00 NOK var svaret, noe som absolutt ikke stemte med noen publiserte priser, Tore spurte Carsten forsiktig om Fare Basis men et blikk fra Cartsen var nok til aa forstaa at det var ikke noen hjelp aa hente der....det naermet seg dramatisk avgang...og Carsten trommet med fingrene....saa Pan Am's billettavregning i New York var nok svaert forundret over en billett med Fare Basis YCARSTEN og en pris ingen kunne finne ut av...

 

[dc-8-63]

En uke med taake....New York here we come !!

.....paa slutten av 1987 var det en uke de fleste av oss Fornebu Hardhauser husker for alltid.....det var Fornebu Taake, en taake som var like spesiell som "Freezing Fog" paa Gardermoen, denne taken la seg nemlig omtrent kun over rullebanen - akkurat nok til aa stoppe flytrafikken effektivt....den startet ved Kalvoeya i vest (Sandvika laa badet i Desember Sol) og omtrent til Kongsgaarden paa Bygdoey (ja Oslo badet ogsaa i Desember Sol) men paa Fornebu var det stopp.....og alle som har opplevde kalde Desember maaneder i i indre Oslofjord vet at det kan vaere like mye "action" som i en Bergman film.

Slik var det ogsaa denne Desember maaned i 1987....LN-MOW satt fornoeyd og isolert fra galskapen oppe paa Swissairs kontot i 4 etasje, han fikk stort sett ned sin DC-9-51 fra CPH hver kveld og kunne vare "gud" hver morgen aa bestemme hvem som vaere med til CPH. I SAS og Braathen var det langt verre, vi fungerte mere som en Busstasjon med avganger til Goeteborg hver time....fly saa vi veldig lite til.....

Paa SAS billettkontor hadde vi akkurat faatt installert et "koe system" ala Polet med smaa fine lapper - QMATIC var et enkelt og velfungerende system inntil jeg plutselig fikk 2 kunder med samme nummer....noe som betoed at den ene fikk en "god nyhet" han var min kunde - den andre fikk vite at det var 999 foran han i koeen!!! Ja det var en uke som var ganske slitsom....og etter mangfoldige dobbeltvakter bestemte Tore som hadde sin siste dag i Braathens Safe denne uken (han hadde faatt jobb i British Airways) Martinsen (Som absolutt ikke het Martinsen, men som var Red Cap i Braathens) og jeg - at vi skulle ta en weekend tur til New York. Ja detaljer som at det kun hadde tatt av mindre en 5% av de normale avgangene stoppet ikke de 3 musketerer.....planen (som skulle endre seg mang en gang) var aa moetes Fredag morgen paa Fornebu og satse paa SK902 fra Gardermoen til Arlanda tidlig...vel selv om Martinsen (som fremdeles ikke heter Martinsen) kjoerte hva remmer og Mitsubishi kunne, rakk vi ikke SK902...vi saa Jumboen ta av i det vi svingte inn paa Gardermoen...vel vel vi hadde plan B klar...vi visste at KLM var ventet inn til Gardermoen og vi hadde et godt samabeid med Borgen (Haas De Haare) i KLM.....SAS sine ansatte paa Gardermoen hadde hatt Julebord kvelden foer...og det var avgangshallen preget av....Avgangstavlen viste gaarsdagens avganger...billettkontoret var stengt...og paa trafikk kontoret fant jeg den eneste av SAS sine ansatte som ikke hadde ringt inn sykmelding....hun hadde allikevel en Jessheim Grade Hangover.....

Vi skjoennte fort at vaar eneste mulighet for aa komme oss til New York var aa brette opp ermene og jobbe - Tore (i sivil klaer og ogaa med en hangover etter feiring med BU kollegaer gjennom natten) ble satt til aa aapne billettkontoret......jeg fikk "ramp ansvar" i pen dressen (ID Uniform) med mitt eget ID Kort fra Luftfartsverket pluss ID kortet fra den eneste SAS ansatte paa jobb , da mitt FBU kort ikke kunne aapne doerer paa Gardermoen....foerste jobb var aa finne ut hvilke fly vi hadde paa bakken og klargjoere for Bussene som kom fra Fornebu.....i en Golf Caddy diesel knatret jeg fra SAS maskin til SAS Maskin og spurte Crewet hvor de skulle ? Skikkelig profft...men naar bussene kom hadde jeg et kart klart og kunne dirigere dem til riktig fly.....neste var ankommst av KLM....knatret ut med "min" Golf Caddy og i sivile klaer tok jeg KLM i mot, fulgte Pilotene til Met'en (takket vaere en radio kunne jeg selv faa vite hvor vi skulle)....ordnet Catering....og gjennomfoerte boarding.....ved Boarding Complete var det 2 seter igjen i Business og naa var jeg paa fornavn med Cockpit saa klapp sete var greit...men i siste liten dukket det opp 2 passasjerer som hadde kommet seg paa egenhaand opp til Gardermoen, de hadde SAS billetter paa en innstillt SAS avgang....Borgen i KLM (Haas De Haare) saa pa billettene, saa paa oss 3 ...og sa dessverre - Flyet er fullt !!!) siden jeg allrede var paa fornavn med Cockpit ble jeg plassert der, mens Martinsen og Tore noet en velfortjent lunch paa Business Class...med god tid rakk vi KLM's kvelds avgang til New York med hver vaar 3 seter.....naar vi kom hjem igjen hadde taaken lettet.....

 

[dc-8-63]

Faa Fjoertoft hjem til jul - via Nepal og Bangladesh

Siden det naermer seg jul er det paa plass med en liten historie fra billettkontoret paa Fornebu (hvor ellers?) Den 15 Desember ved 13.00 tiden stod plutselig en lettere stresset Arne Fjoertoft i skrnken foran meg med et lite problem....og en stor komlisert haandskrevet billett...og haandskrevet var dessverre aarsaken til at han befant seg foran meg og ikke ombord i KLM hvor han skulle ha vaert paa vei til Dhaka via Amsterdam og Delhi. En stakkars reisebyraa ansatt i Oslo hadde noeysomlig flyttet alle avgangstider en linje opp, saa den avgangstiden som var angitt fra Oslo var tiden fra Amsterdam saa naar den godeste Fjoertoft moette opp i det han trodde var god tid - hadde KLM forlengst dratt.....

Forbindelsene til og ikke minst mellom Nepal og Bangladesh var pa 80 tallet ikke enkle, legg til at dette var i juletider og de fleste fly var fulle i beste fall og at Arne (ja vi var paa fornavn med hverandre i flere aar etter dette) gjerne ville hjem til jul.....gjorde dette til en meget artig utfording som selv Facebook ville ha hatt problemer med aa overgaa.....

Arne var fleksibel og gikk med paa aa reise til Nepal foerst, noe som gikk rimelig greit via Frankfurt, Roma og Bangkok....det gikk ogsaa greit fra Nepal til Bombay (som byen het dengang)...fra Bombay til Calcutta boed paa en viss utfordring som loeste seg med en telefon til Indian Airlines )og som virket) naa var allt paa plass untatt Calcutta - Dhaka med en DC-10 fra Bangladesh Biman, Arne hadde en viss erfaring med Biman, han hadde tross allt reist en del med dem og alltid hatt problemer med "bekreftede" billetter som ikke var bekreftet og ikke alltid hadde han kommet med den avgangen han hadde plass paa.....

Etter noe detektiv arbeide og hjelp fra et par gode SAS kollegaer i Frankfurt (Vi hadde Instant Message og Mail Systemer internt paa denne tiden) fant jeg ut hva som var "problemet" som gjorde at vi ikke fikk bekreftelse - Bangladesh Biman hadde ikke Computer Basert Reservasjoner, men baserte seg paa manuelle Passasjer lister som fulgte flyet. Ved hjelp av ABC Flight Guides (min bibel paa denne tiden) fant jeg ut at denne DC-10'ern med den aktuelle passasjer listen befant seg i Jeddah paa vei til London via Athen og Roma. Men Jeddah var hvor jeg hadde en mulighet til aa gjoere en bestilling og faa bekreftelse foer jeg sendte Arne avgaarde....og jeg fikk kontakt med en SAS kollega i Jeddah som var villig til aa gaa over til Biman's DC-10 og som fikk satt Arne Fjoertoft paa Passasjer listen Calcutta til Dhaka og dermed en bekreftelse...Arne var noe skeptisk, men etter 24 timer hadde han faatt en viss forstaaelse for at jeg visste hva jeg drev med......jeg skrev en "sticker" med OK - den 23 Desember kom Arne innom med et stort smil og fortalte at for foerste gang paa 7 aar hadde han ikke hatt noe problem med Biman .... han hadde en bekreftelse og fikk sete med engang.....selv 5 aar senere stakk han alltid innom og sa"eg glemmer aldri den turen"

 

[Redcap]

Fantastiske historier. Keep ´em comming

 

[Someone]

Herlig Håper på flere historier fra både deg og andre!

 

[TOS]

Herlige historier, Finn Erik! Dette vil vi ha mer av.

 

[LN-FHU]

Fantastisk er rette ordet. Ha ha...ler så jeg rister Finn Erik

 

[dc-8-63]

Tittelen ble Fornebu Leeks med hensikt, Leek = Purre og for oss som paa 80 tallet og 90 tallet overlevde de kulinariske herjingher fra Statens Kantiner - Fornebu - husker at purren var vaar venn....selv Statens Kantiner Fornebu klarte fra tid til annen aa komme opp med noe spiselig - ja nesten god mat - og felles ingrediensen var purre - en purre suppe som faktisk var ganske god og en fiskegrateng med en del purre - dessuten er purre en utmerket stafettpinne....

 

[LN-MOW]

Statens kantiner ja - uten tekopper, men de fleste løste den biffen ved å sette et glass oppi kaffekoppen. Som regel tålte de varmen også.

 

[Farmer]

ahhh ... Good old times ! ;-)

 

[dc-8-63]

Lenkegjeng og Sivil Ulydighet

....under Alta utbyggingen var det jo en del som praktiserte sivil ulydighet, noen av disse var ikke saa opptatt av "saka has natturvern" som andre og aa bruke fly til Alta var helt naturlig (Prius var ikke funnet opp ennaa) saa en loerdag ettermiddag kom det bokstavelig talt en lenkegjeng inn paa Fornebu. De trente allerede paa sivil ulydighet og tok seg godt til rette....det var nok mange som var resultat av nye tanker innen barne oppdragelse paa 60 og 70 tallet...eller mangel paa saadan.....uanset hva vi selv mente om utbyggingen, var denne gjengen saa motbydelige at enhver kunde service ble lagt paa hylla og laast med lenker ^_^

Paa denne tiden hadde vi hverken "Name Checkin" , "Bag-Tag Printer" eller match mellom passasjer og bagasje.....og paa denne tiden floey SAS ennaa til Soer Afrika - Johannesburg paa loerdag kveld.....12 passasjerer ble sjekket inn til Alta.....15 sett Lenker ble tagget til Johannesburg (og sendt) - skulle ha likt aa se ansiktet paa kollegaene vaare i Johannesburg og Alta - og Lost Luggage rapportene...

 

[dc-8-63]

Statens kantiner ja - uten tekopper, men de fleste løste den biffen ved å sette et glass oppi kaffekoppen. Som regel tålte de varmen også.

Ja "høy te" hadde lite til felles med den Britiske "High The" - spesiellt smaken av potet er nok ikke fremtredende i den britiske varianten

 

[LN-MOW]

Re: En uke med taake....New York here we come !!

.....

Slik var det ogsaa denne Desember maaned i 1987....LN-MOW satt fornoeyd og isolert fra galskapen oppe paa Swissairs kontot i 4 etasje, han fikk stort sett ned sin DC-9-51 fra CPH hver kveld og kunne vare "gud" hver morgen aa bestemme hvem som vaere med til CPH. I.

Nuvel - her svikter nok din hukommelse noe. Jeg hadde ett fly 'normalt' på bakken på halvannen uke ... noen havnet på Galemoen, offloadet paxen og retunerte tom til København og et par overnattet der oppe for så å prøve seg tom til FBU neste morgen. Men de fleste dagene var jeg flyløs.

Det var jo ingen som kunne si hvor lenge dette ville vare. Metrologenes eneste sikre svar var at 'det pleier jo ikke å vare mer enn en dag eller to'. Vel, denne gangen varte det 10. Derfor levde vi fra time til time, og løsningen var som regel å booke om til neste fly - i mitt tilfelle SAS - og håpe at de kom seg avgårde. Og gjorde de det, var jo mitt problem løst inntil neste last kom og skulle sjekke inn neste dag. Men i noen tilfeller kom de tilbake og andre prøvde mer kreative løsninger. Jeg fikk f.eks. en telefon fra en forvirret dame på DFDS-terminalen ti minutter før Køben-båten skulle gå som lurte på hva et 'Flight Interruption manifest' var for noe og hvorfor det sto tre stykker hos henne og prøvde å få båtbilletter i bytte mot denne. heldigvis gikk hun med på å sende faktura ...
DFDS ble forøvrig redningen for en god del av mine passasjerer og jeg endte på fornavn med billettjentene deres ..

En annen kuriositet var at min sveitsiske stasjonssjef valgte å dra på ferie akkurat disse ukene, og kom tilbake akkurat da vi hadde fått ryddet opp og feid de siste passasjerene ut av barer og hjørner (vi var mer rundhåndede med drikkebonger på den tiden). Han skjønte ihvertfall tegningen da han så en stabel tykke flight document konvolutter i utboksen på kontoret fulle av alle mulige irr-dokumenter, i motsetning den slunkne bunken med billettkuponger vi vanligvis hadde....

 

[LN-MOW]

En gang sendte vi en HEA (Heavy item) som frakt til Tromsø med siste fly, en DC-9. Maksvekten på disse var på den tiden 500 kilo (pysene nåtidags har visst begrenset det til 250) og denne metallklompen veide 499 .. circa.

Pallen som den sto på var imidlertid en smule for vid, og det var ikke mulig å få den inn i lasterommet. Og klompen kunne ikke stå rett på lasteromsgulvet pga gulvflatebegrensninger. Løsningen ble derfor å få klompen løs fra pallen, laste pall og klomp enkeltvis for så å manøvrere klompen opp på pallen igjen inne i lasterommet - ingen enkel jobb, som krevde kreative metoder og stygge ord. Så reverserte man prosessen og festet klompen til pallen igjen og surret og strappet HEA'en forskriftmessig så alt satt trygt på reisen. Kjerra gikk på rute, vi var alle fornøyde med kveldens arbeide og dro hjem, på Cabin, på sofaen på oppholdrommet eller hvor man nå enn dro mellom vaktene på den tiden. Da jobbet vi nemlig normalt kveld/morgen.
Hvordan Tromsø skulle få ut klompen uten å ta fra hverandre pall og gjenstand på en halvtimes transittstopp, skjenket vi selvfølgelig ikke en tanke. Vi hadde fått dingsen ombord - da var vi ferdige.

Klompen endte imidlertid opp tilbake på FBU neste morgen. Ettersom Tromsø ikke klarte å få ut sendingen, endte den opp i Kirkenes på natten. Og uten nattevakt var det ingen som kunne svare dem på hvordan vi hadde klart å få den inn. Så derfor ble det retur til sender .... En småsur telex på skriveren da vi kom på jobb, gjorde det imidlertid klart at de helst så klompen tilbake i Tromsø snarest mulig sammen med instrukser om hvordan de kunne losse den .....

 

[BSSW]

:devot:

Mere mere!!

 

[Farmer]

En snøtung februar mandagsmorgen på 0730 flyet fra Fornebu til Arlanda midt på 80-tallet. Smekkfull DC9, masse handbagasje, frakker med mere, slik at hattehyller ble raskt fyllt opp til randen.
Som sistemann ombord kom en meget stresset og gretten RVC kunde opp flytrappen og siktet seg inn mot sitt faste sete 1C. Han fikk presset dokumentmappen , sammen med en hel mengde ukvemsord om både vinter, SAS , andre passasjerer , som ikke passer seg å gjengi opp i hattehyllen, men frakken var det rett og slett ikke plass til. Vår RVC kunde vender seg nå til dagens Purser, en fornøyelig og snartenkt dansk herremann, som hadde fått med seg det begynnende drama helt foran i flyet.
Vår RVC gjest fortsatte sin eder og galle over SAS manglende plass ombord, og rakte frakken til purseren,
"TA DENNE!"
"Beklager" sier dagens Purser, "det er dessverre ikke noe som helst plass igjen til denne"
"HVA!!??" omtrent roper RVC`gubben, og drar opp RVC kortet og stikker dette opp under nesa på purseren, "DETTE MÅ VEL KUNNE LØSE SAKEN" . Purseren som tar dette, ser nøye på det, snur og vender på det. Resten av passasjerene i fremre del av flyet hadde nå full fokus på dramate som utspant seg på første rad.
Vår venn purseren tar så frakken til RVC gubben, holder kortet høyt i den ene hånden , tar teatralsk tak i frakken , henger det elegant på kortet. Ser på frakken, kortet og RVC gubben ... OG SLIPPER både kort og frakk i gulvet.
"Nei Dessverre, det hjelper ikke med et slik kort her i dag" , hvorpå han snur og går inn i galley uten å si noe mer.
Stor jubel i fremre del av kabinen fra alle som hadde fulgt dramaet, RVC gubben samlet sammen kort og frakk og satte seg høyrød i ansiktet i sitt sete... og sa nok ikke så mye mer på den turen.

 

[RWY 24]

Fortsett!!! Hilsen FBU-freak.

 

[dc-8-63]

727 til besvaer....

...paa 80 tallet var 727 daglig syn paa Fornebu, Air France gikk i fra Caravelle til 727, Lufthansa kom et par ganger i uken med 727, Icelandair likesaa (Icelandair er et kapittel for seg selv og faar minst en egen post) JAT var innom og ikke minst Pan Am som denne lille historien omhandler. Det var Braathens Safe som hadde handling av Pan Am inkludert lettere teknisk, men Braathens hadde ingen mekaniker med 727 sertifisering denne morgenen. Derimot hadde Lufthansa en kar paa plass med svart belte i 727.....og han putret avgaarde i Lufthansa's gule VW Transporter...problemene var store nok tilat BU ikke hadde tauet Pan Am's 727 fra Fornebu nord til Gate paa syd....og LH's tekniker kom rimelig fort tilbake....og hvit i ansiktet fastslo han foelgende paa et Engelsk som bar sterkt preg av det tyske morsmaalet: THAT IS NOT A PLANE, IT IS A COLLECTION OF PARTS THAT HAPPEN TO MOVE IN THE SAME DIRECTION.....og etter en liten kunst pause....AND NOT ALL OF THESE PARTS DOES MOVE IN THE SAME DIRECTION.....BU kom tauende med maskinen, saa han hadde vel rettledet BU teknikerne...men han gjorde det klart at han ville ikke sette sin underskrift paa noe som helst med den maskinen.