CK
ScanFlyer Mile High Club
Forelsket i SAS-flyvertinner
Innlegg hentet fra avisen Gudbrandsdølen Dagningen
Innlegget har stått i Gudbrandsdølen Dagningen (Lillehammer) og OSL Base Bulletin nr 21:
"Siste nytt fra Rabben 1
Etter noen stundesløse dager på regntung grasbakke i Rabben 1 har jeg tenkt å si det som det er. Jeg vil ikke lenger holde det inni meg, jeg vil ikke lenger skjule det. Jeg er forelsket.
Ikke forelsket på gammelmåten, men skrekkelig glad i noen. At de er mange er ingen ulempe, ei heller at de fleste er damer. Jeg er glad i flyvertinnene i SAS. Alle snakker stygt om SAS. Ikke denne karen. Når jeg skal fram og tilbake til min enkle hverdag på Brambelay, flyr jeg SAS og bare SAS. Det er mitt bidrag for at folk skal få ha jobb, for arbeid adler både kvinnen og mannen. Jeg er med andre ord en uttalt SAS-tilhenger, en av få i vår kronefikserte verden. Flyr SAS et sted jeg skal, ja, så flyr jeg SAS.
Inni SAS har jeg funnet disse menneskene jeg har forelsket meg i, flyvertinnene. De er annerledes nå enn før. Da var de unge og lekre og veldig bevisst sin stilling og sin stand. Ordet flyvertinne var magisk.
I dag er flyvertinnene litt eldre, litt mer modne, litt mindre sminket og mye mer hardt prøvet. Aldri før har så mange nordmenn vært så ufordragelige på reise. Selv barna herjer med flyvertinnene nå, uten at foreldrene griper inn. Jeg fatter ikke at de orker oss, at de klarer å smile og servere og hente og bringe i ett renn.
Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre noe drastisk. Hagen på Brambelay skal døpes om til "Jardin des hotesses SAS": SAS-flyvertinnenes hage. Jeg tror at bare det å vite at har en egen hage et sted i Frankrike vil være balsam for slitne flyvertinnekropper og sjeler. Hagen er mitt bidrag til bedre tider i luften.
Dersom SAS-ledelsen betaler, skal jeg montere skilt.
Einar, personalforvalter"
Innlegg hentet fra avisen Gudbrandsdølen Dagningen
Innlegget har stått i Gudbrandsdølen Dagningen (Lillehammer) og OSL Base Bulletin nr 21:
"Siste nytt fra Rabben 1
Etter noen stundesløse dager på regntung grasbakke i Rabben 1 har jeg tenkt å si det som det er. Jeg vil ikke lenger holde det inni meg, jeg vil ikke lenger skjule det. Jeg er forelsket.
Ikke forelsket på gammelmåten, men skrekkelig glad i noen. At de er mange er ingen ulempe, ei heller at de fleste er damer. Jeg er glad i flyvertinnene i SAS. Alle snakker stygt om SAS. Ikke denne karen. Når jeg skal fram og tilbake til min enkle hverdag på Brambelay, flyr jeg SAS og bare SAS. Det er mitt bidrag for at folk skal få ha jobb, for arbeid adler både kvinnen og mannen. Jeg er med andre ord en uttalt SAS-tilhenger, en av få i vår kronefikserte verden. Flyr SAS et sted jeg skal, ja, så flyr jeg SAS.
Inni SAS har jeg funnet disse menneskene jeg har forelsket meg i, flyvertinnene. De er annerledes nå enn før. Da var de unge og lekre og veldig bevisst sin stilling og sin stand. Ordet flyvertinne var magisk.
I dag er flyvertinnene litt eldre, litt mer modne, litt mindre sminket og mye mer hardt prøvet. Aldri før har så mange nordmenn vært så ufordragelige på reise. Selv barna herjer med flyvertinnene nå, uten at foreldrene griper inn. Jeg fatter ikke at de orker oss, at de klarer å smile og servere og hente og bringe i ett renn.
Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre noe drastisk. Hagen på Brambelay skal døpes om til "Jardin des hotesses SAS": SAS-flyvertinnenes hage. Jeg tror at bare det å vite at har en egen hage et sted i Frankrike vil være balsam for slitne flyvertinnekropper og sjeler. Hagen er mitt bidrag til bedre tider i luften.
Dersom SAS-ledelsen betaler, skal jeg montere skilt.
Einar, personalforvalter"
