God afton fra Seattle...
Dagen begynte ganske døvt nedi Scottsdale. Jeg våknet tidlig av at DNB ringte og ringte og ringte. De hadde registrert a-typisk bruk av AmEx kortet mitt og lurte på hva jeg drev med. For sikkerhets skyld hadde de sperret det.
På en måte var det jo litt kjipt. Men først og fremst ble jeg sykt imponert over at de oppdaget det. Jeg var for trøtt til å mase om alle detaljene i bruken, men fyren jeg snakket med forsikret seg om at jeg hadde penger til å fortsette ferien og at alt var ok.
Rimelig bra altså.
Men det var ikke tid til å sitte og juble. Det måtte dusjes og så måtte jeg skyve innpå en muffins, før jeg jaget gutta opp i kofferten. Jeg regnet med at det ville ta litt ekstra tid på Hertz return siden AmEx kortet var brukt på billeien. Men de bare slo det fra seg med et "det går igjennom". Egentlig tror jeg de bare ikke gadd papirarbeid.
Jeg... jeg skulle ut og fly Alaska Air i Fnatnessclass.
Flight: Husker ikke, og dessuten har jeg fått drikkebonger av W
Selskap: Alaska Air
Flytype: Boeing 737-900
Klasse: Business... eller First, som de kaller det
Rute: Phoenix - Seattle
Sete: 1F
Kjøpte denne billetten da den ikke kostet så mye. USD280-ish. Det var USD100 mer enn i eco, men jeg hadde hørt gode ting om Alaska Air First så jeg ville gjerne prøve. Dessuten kan man samle poeng i BA Executive Club. Det eneste man skal være skeptisk til er "Cobb salaten" deres.
PHX terminal 2 var skikkelig effektiv. Dog gir ikke Alaska Air noe fast track eller priority ting for First. Det står ikke engang First på boardingkortet. Kø var det uansett ikke, og jeg var igjennom kverna 1,5 timer før avgang.
Neste spørsmål - lounge. Alaska bruker United loungen. Desverre ga ikke First billett adgand. Det hadde jeg heller ikke regnet med. BAEC status hjalp så klart heller ikke.
Men nå funket ikke Priority Pass heller lenger. Det var over fra og med 15 juni. Tydelig at UA heller vil selge egne medlemskap. Så jeg gikk heller for å spise ute sammen med almuen.
Min lounge ved gate 9
Der var det en god gammel "Ann Mae" som serverte meg. Hun var dødshyggelig og fikset meg en helt ok frokost med kaffe og Clubsoda for en skjorteknapp og tre glansbilder.
Etter hvert var det tid for boarding. Først så klart de med vansker for å kravle ombord. Det var omtrent alle.
Vi ble stående ved First linja og se på hverandre til en begynte å le. Det var businessfolk og alt mulig som dundret ombord på "special needs" linjen. Omtrent 40 pax
Trikset er altså å slepe litt på benet eller sleve litt i ene munnviken. Så får du plass til alle Rimovaene med 4 hjul og kjøkken.
Men man kom seg da ombord.
Say hello to Dr.Douche
Sidemannen...
Jeg har en regel om at man skal være forsiktig med å dømme andre før man har gått i deres sko.
Men hva om de ikke har sko?
Jeg tenker på dette, men ikke for lenge. Hadde jeg tenkt for hardt kunne jeg risikert å miste Macbook'en min i det søte ansiktet hans... i relativt høy hastighet.
Så jeg bestemmer meg for at han her er det ok å henge ut.
I går kveld skrev godzilla til meg at problemet mitt var at jeg ikke var badboy på utsiden og god inni... Men tvert om. Godzilla var sur og sånt, noe som så klart gikk over. Mr.Douche derimot... hans problem var at han ville være bad men bare var drit sørgelig.
Dr. Douche plantet de søte, nakne føttene sine oppover bulkhead og begynte å prate ekstremt høylytt i telefonen. Han pratet ikke bare det vanlige business våset, men om usofistikerte og arbeidsløse eskimoer som måtte ryddes av banen så han fikk "expanded businessen" sin i Alaska.
Nr 1, det heter ikke eskimoer... resten prater for seg selv. Og han var skikkelig ufin. Veldresset, perfectly groomed med gjennomsiktige tenner og gulrotbrun solariumshud. Sweet.
Rett etter take-off bestilte han cranberry juice med 2 vodka på siden (da hadde han hatt seteryggen helt nede siden taxing).Da kom det juice og to småflasker vodka. Han åpnet flaskene og styrtet begge to bart. DÆNG!!! Så tok han litt juice.
HIT ME AGAIN!!!
Samme rutine. Styrtet vodkaen bar og skylte med juice. Etterhvert som han ble fullere ble styrtingen etterfulgt av mer høylytt slafsing og stønning.
HIT ME AGAIN!!!
Man møter mye rare folk når man er ute og reiser. Mange kan irritere meg. Jeg er ganske lett å irritere. Men jeg kommer nesten alltid, til slutt, ned på at jeg kan se noe fra vedkommendes vinkel. Om man bare prøver, så vil 99% av verdens befolkning være ok. Noen, derimot...
Lé Flight
Etter å ha sittet og spist og hatt en veldig morsom og politisk ukorrekt diskusjon med en journalist henger jeg meg litt på det Franske. Det var liksom temaet.
Alaska hadde derimot ikke Fransk tema.
Det var ingen pre-departure drink. Men det var varme håndklær etter take off. Deretter bestilling av drikke.
Jeg bestilte Club soda og fikk denne sammen med sånn snack-pose som jeg faktisk aldri åpnet.
Club sodaen var toppers.
Alaska Air har forresten sånt ganske kult mønster i teppene sine. Det er gulv til tak tepper i bulkhead. Setene er forøvrig ca de samme som på UA/AA etc
Og... i motsetning til United så mener de at 2:40-flyvning kvalifiserer til mer enn potetgull og banan. De mener det kvalifiserer til et skikkelig måltid.
- "Do you want to dine with us today, mr Fnate" (jepp, de pugget alles navn)
- "Yes, please"
- "I'll bring you your cobb salad, sir"
Riktig, riktig...
Nå var den ikke så gal altså. Jeg bare liker ikke blåmuggost. De andre i First kabinen bestilte imidlertid mat fra economy istedenfor, når de hørte hva som skulle bli servert. Det var null problem og de fikk velge mellom cheeseburger og ost/frukt-tallerken.
Det så skikkelig godt ut, faktisk. Vaffal ostetingen. Veldig bra økonomimat.
Nå skulle de flyes. Jeg tok opp bok, og siden Mr.Douche prøvde å sove åpnet jeg gluggene på vidt gap og latet som jeg nistirret på skyene. Men det var jo ikke bare skyer. Det var også sykt fjonge fjell
Men mest av alt leste jeg bok og begynte faktisk å svette litt i øyekroken av en fyr som hette Mimo og som var dritforelska i ei jente og som brukte alle sparepengene sine på å kjøpe 1000 kondomer og som så ble arrestert før han rakk å bruke alle sammen. Det er en skikkelig fin bok, faktisk, og det handler egentlig om noe annet. Men jeg har ikke helt funnet ut hva den egentlig handler om. Men jeg er bare halvveis, så det er fortsatt håp.
Beklager digresjonene, men jeg har fått drikkebonger igjen.
Uansett så landet vi snart. Og balja ser sånn ut. Det er kult livery.
Og jeg kunne steppe ut i lommemannbyen
Seattle baby, yeah!
ld
