Etter 1,5 Mac & Jacks African Amber og 200 meldinger på Snap var det bare å begi seg mot gate A11 eller E11 eller noe sånt. Faktisk hadde jeg tatt meg litt for god tid i baren så jeg var en av de aller siste til å boarde. Det er nokså atypisk meg, og det var nokså flaks at det var plass i overhead bins.
Flight: UA1143
Selskap: United
Balje: Boeing 737-800
Rute: Seattle - Houston
Klasse: First, men det er jo egentlig Business på Europeisk
Sete: 1F
Denne smekre baljografen skulle frakte undertegnede til Houston.
Flyet manglet jo stort sett bare meg når jeg gikk om bord så det var:
A: Ganske kleint å forsøke seg på et kabinbilde
B: ett eller annet annet, jeg hadde bare lyst til et litt skjematisk uttrykk akkurat nå.
C: Som over...
D: Nei, jeg er ikke beruset nå
Og ikke minst:
E: litt begrenset benplass på rad 1
Men mer enn nok for meg, og jeg foretrekker uansett rad 1 fremfor å ha seterygger foran meg. En som er marginalt høyere vil nok heller foretrekke en rad lenger bak.
Det første jeg så var en artikkel om Oslo i Hemisphere magasinet.
Er jo innmari bra synkronisert med at ruta vinterstenges nå.
Det var sikkert en brillefin artikkel, men jeg sliter med å lese. Hemisphere har så innmari 1994-ish layout at det blir tunglest. Man bare orker ikke ta fatt i det, liksom. Sånn føler jeg det vaffal.
Men... de har jo internet på flyet så festen med "Belinda" kunne fortsette.
Så kom det tilbud om mat. Denne flyturen var jo faktisk nesten 4 timer, så jeg hadde da også blitt litt snurt om det ikke kom noe. Det var enten kyllingfilet, noen vegetargreier eller chicken kurry.
Jeg gikk for kurry'en. Den smakte helt greit, om enn litt annerledes enn det man tenker på som kurry i Europa. Eller India, for den sakens skyld.
Etterpå var det is. WOOHOOOOOOOO
Og så satt jeg stort sett og leste bok de siste 2,5 timene. Boka om Mino og sånt.
Men jeg må si at Mino var mer sjarmerende når han kuket rundt på stranda og plukket skjell enn når han ble terrorist. Litt usikker på om jeg kommer til å lese hele denne serien.
Den er jo bra, liksom... det er fint med miljø og planter og sånt. Masse sjefer rundt om som fortjener juling også.
Men det blir litt sånn flinkis-idealist bok...
"skyt svina som lager papiret boken min blir trykket på og som brygger ølen jeg heller i meg på Kunstnernes hus, før jeg raver hjem"
Mulig jeg er helt ute på jordet her altså. Men at NRK og Dagbladet har kåret det til historiens beste Norske bok finner jeg underlig.
ANYWAAAAAY...
Mt. Rainier
Har jeg nevnt at det kanskje er det vakreste fjellet på jorda?
Helt plutselig lander vi i Houston.